Til hovedinnhold

Statholdergaarden: En sann drøm

STASELIG: Selve restauranten er innredet med innfløkt stukkatur i taket og storslåtte blomsterdekorasjoner. Foto: Therese Alice Sanne / VG
STASELIG: Selve restauranten er innredet med innfløkt stukkatur i taket og storslåtte blomsterdekorasjoner. Foto: Therese Alice Sanne / VG
Statholdergaarden

Statholdergaarden lever opp til drømmen om den ekte restaurantopplevelsen.


Den klassiske gourmetrestauranten er i ferd med å forsvinne. Når du en sjelden gang hører noen si ”sånn Michelin-restaurant” er det ofte nettopp en slik de mener. Men disse alvorstunge restaurantene med tunge gardiner, hvite duker og stivpresset personale har ikke lenger samme høye stjerne. I dag er det selvsanket lav og gjæret potet servert av mystiske kokker med helskjegg og tatoverte armer som stjeler overskriftene.

I den høye førsteetasjen på Statholdergaarden holder de riktignok liv i gamle verdier. Fra vi gir fra oss vinterfrakken til vi, godt forsynte, får den tilbake igjen ved kveldens slutt kjenner vi oss omsvøpt av en trygg og kjærlig energi. Selve rommet er nydelig med innfløkt stukkatur i taket og storslåtte blomsterdekorasjoner som jeg mistenker alene koster mer enn hele matbudsjettet til enkelte av byens andre topprestauranter. Ja vel, så er det kanskje en smule umoderne og minner mest om bestemors finstue (hvis bestemor var ualminnelig velstående), men den varme velkomsten fra en betjening som er genuint glade for å se hver eneste gjest, den går aldri av moten.

I tillegg til to større fastsatte menyer, på henholdsvis seks og elleve retter, tilbys de samme rettene også som en omfattende à la carte meny. Det lar seg dermed gjøre å kose seg med et par retter midt i uken uten å måtte sette av hele kvelden. Det er heller ikke noe å si på utvalget. Menyen er som et oppslagsverk over sesongens flotteste og dyreste råvarer. Her står flott sjømat som kveite, piggvar, skrei og sjøkreps side om side med vaktel, kalv og trøffel. Nok til å få tennene til å løpe i vann.

Gjennom hele måltidet får disse utsøkte råvarene den aller beste behandling. Det er klassiske franske teknikker som ligger til grunn og det tas ingen snarveier. På sin egen hjemmeside kaller de maten «klassisk og moderne», men denne kvelden står den aldri i fare for å bli moderne. Misforså meg rett, det er det på ingen måte utdatert. Presentasjonene på tallerkene er heller mer elegante enn innovative, og de er hele tiden velkomponerte og smakene harmoniske.

GJENNOMFØRT: Utsøkte råvarer den aller beste behandling på kjøkkenet på Statholdergaarden. Foto: Therese Alice Sanne / VG
GJENNOMFØRT: Utsøkte råvarer den aller beste behandling på kjøkkenet på Statholdergaarden. Foto: Therese Alice Sanne / VG

Aller best er et perfekt stekt stykke torsk med grillet borretaneløk og en frisk, syrlig saus med knasende eplebiter. Fisken er passe salt og flaker seg pent slik torsken gjør ved optimal steketemperatur. Den flate løken er mild og søtlig i smaken og harmonerer godt med den syrlige eplesausen. I tillegg tilfører sprøstekt chips av jordskokk ytterligere en dimensjon til retten. Det er velkjente smakskombinasjoner, men det føles komplekst og samtidig velbalansert på en måte som er vanskelig å kritisere.

En skalldyrconsommé, eller klar suppe, er heller ikke langt unna. I et sjeldent teatralsk innslag trekkes suppen på bordet i en vakuumbrygger og serveres med hummerravioli, skalldyrskum og sopp. Igjen er smakene umåtelig rene og klare. Det hele står godt sammen og ingrediensene løfter hverandre opp på et forbilledlig vis. Jeg kan ikke fordra unødig bruk av skum, men det er vanskelig å se for seg en bedre måte å tilføre suppen en slik konsentrert kraft og skalldyrsmak.

Matmessig er det ikke mye å utsette på måltidet. En sjøkrepsrett med ørret, gulrot og fennikel er en anelse unyansert og oppleves mer som to gode retter på samme tallerken enn som én velkomponert enhet. I tillegg er jeg ikke sikker på at den harmoniske og velsmakende kamskjell og trøffelrulladen trenger trøffelolje, uansett hvor høy kvalitet det er på oljen. Her burde kjøkkenet turt å stole på råvarene og latt Perigord-trøffelen stå på egne bein.

All denne luksus og overdådighet koster. Prisnivået på landets aller beste restauranter har økt betraktelig de siste fem årene, godt ledet av Maaemo som har vært offensivt prisdrivende for segmentet. Nå er ikke Statholdergaarden dyrest i klassen, men full pakke er likevel en kostbar fornøyelse. Det er klart at alle disse fjonge råvarene og de fasjonable lokalene trekker prisen opp. En treretters for to med en flaske vin skal godt gjøres å få til for under 2500 kroner. Til syvende og sist er et måltid på Statholdergaarden mer enn maten, det er en restaurantopplevelse.

Statholdergaarden

Rådhusgata 11 0151 Oslo

22 41 88 00

www.statholdergaarden.no

Valuta for pengene: Det koster nesten mer enn det smaker.

Atmosfære: En herlig miks av godt voksne i blazer, pyntede par og alvorlige forretningsmenn.

NB: Tre retter fra à la carte menyen er et rimeligere alternativ.

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldels. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?