Restaurantanmeldelse av Night Pig: Koselig nattegris

Night Pig i Oslo er et hyggelig tilskudd til Oslos uteliv, en izakaya der god småmat og alskens drikke skaper trivsel og velvære ut i de små timer.

Izakaya er samlebetegnelsen for det som opprinnelig var svært så enkle puber i Japan, beregnet på menn som ville ha seg en matbit og noe å drikke, spesielt sake, etter arbeidstid. I våre dager og på våre kanter er izakaya mer og mer blitt en slags gastropuber. På nykommeren Night Pig i Oslo kan du enten sitte i baren nede, eller ved enkle restaurantbord i andre etasje i det nydelige 1700-tallshuset i Bernt Ankers gate, og nyte både øl og sake av mange slag.

Nå var det ikke saken som var hovedsaken for oss, men småmaten. Vi smakte oss gjennom nesten hele spisekartet, men det er ikke nødvendig å bestille like mange retter som vi gjorde, for å bli mett.

Poppet svinesvor med en majones med chili og rogn var en god begynnelse. Det lille stinget fra chilien gjorde at hverken svoren eller majonesen føltes for mektig. Sashimien kom også med chili, blandet med appelsinskall. Dette satte både spiss og sødme på den pepperaktige makrellsmaken.

Så kom friterte seiboller med en sødmefylt, soyabasert saus og majonesdressing. De var et vakkert syn, overstrødd med papirtynne bonitoflak som skalv en smule i varmen fra fisken. De smakte som de så ut til. Her var mumsefaktoren høy.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Men bollene er store og varme. De er uhåndterlige å spise med pinner, særlig når gjesten er uten en egen asjett å kunne legge dem fra seg på. Selv om dette er en delemeny, der man spiser fra samme fat, er det ikke så kult å legge halvspiste biter tilbake på fatet den andre også skal forsyne seg fra. To korokker – potetkroketter – var også for store og varme til å spises i én jafs, så også disse ble plundrete å få i seg. Men smaken og teksturen var det ingen ting å si på, silkemyke inni og knasende sprø utenpå. Allikevel kunne de ikke by seibollene på konkurranse.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gyoza, japanske dumplinger, var også fint utført. Pent brunet av stekingen som skjer før de dampes, og med delikat kjøttfyll. Den andre retten i denne omgangen var stekte andehjerter på pinne, med en sterk wasabi-sennep og en pikant krydderblanding til å dyppe i. Dette var hjerter med fraspark.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Men hvorfor må alt være på engelsk? Jeg skal ikke la dette virke inn på bedømmelsen av kvalitet på mat og service. Service var for øvrig førsteklasses, satt ut i livet (også på engelsk) av en australsk servitør, som var utstyrt med et ekstra jovialitets-gen. Men han kunne norsk også, og det fikk han bruk for, ved hvert eneste bord. Det er nemlig ikke alle nordmenn som uten videre vet at en rainbow chard er en type bladbete, pollock betyr sei, horseradish pepperrot, roe rogn og så videre.

Men selv om man skulle slumpe til å vite det, så befinner vi oss da i Bernt Ankers gate, Oslo 1? Så hvem er spisekartet egentlig myntet på? Hordene med engelskmenn som driver gatelangs om kveldene i strøket Torggata-Osterhausgate? Eller er spisekartet laget for å kaste bort gjestenes og servitørenes tid? Provinsielt er det uansett. Japansk er det iallfall ikke.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nå, men to milde kaldretter gjorde oss mildere stemt. En sprø kålsalat med spenstige små fjordreker i en oljedressing med sitrus fikk man bare lyst på mer og mer av, og det samme gjaldt for kyllingen med sesamfrø og sanshopepper, servert på kalde nudler. Begge rettene hadde nok med knas til ikke å bli kjedelige i teksturen, og samtidig var de myke, friske og lette.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bao buns, dampede brød med fyll, hører med til en izakaya, og her kommer de i flere varianter. Særlig bollen med andekjøtt var deilig. Andekjøttet hadde godgjort seg lenge, mørt og smaksrikt, mens det store stykket fritert torsk virket umotivert digert inni den vesle bollen. Litt for salt var det også.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Også dessertene i et izakaya-måltid skal være enkle. Purin-puddingen – japansk karamellpudding – hadde fin tekstur og mye vaniljesmak, men ble overstrålt av en fenomenal sitronsorbe. Så mye konsentrert sitronsmak har jeg ikke smakt siden forrige gang jeg var i Amalfi. Sammen med et glass utmerket sake ble den et verdig punktum for en koselig opplevelse. To mette og fornøyde nattegriser kunne tumle ut i det norske høstmørket.

_______________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.

Følg oss også gjerne på Instagram: @Godtno