Syrlige fristelser på Bolivar

Internasjonal og eksotisk gatemat i restaurantinnpakking er Oslo heteste spisestedtrend. Kan Bolivar reise seg og utfordre?

Vibes gate og de andre sidegatene rundt den har sakte utviklet seg til å bli et lite matmekka på Oslo vest, med steder som Delicatessen og Cru i spissen. Bolivar, derimot, har hatt problemer med å henge med i svingene. Noe som førte til opphetede diskusjoner etter at en Oslo-avis gav strykkarakterer. Men nå har Sør-Amerikas frihetsforkjemper vendt det andre kinnet til.

Borte er den underlige hybriden av restaurant, kafé og interiørbutikk. Tilbake står et rendyrket restaurantkonsept med én fot i Sør-Amerika og den andre trygt plantet i hipster-Oslo.

Selv en kald januarkveld er lokalet intimt og lunt. Eksponerte murvegger, bratte trapper og med en innbydende varme fra den enorme åpningen i veggen inn mot kjøkkenet. Det hjelper også på kroppstemperaturen at vi sitter skulder mot skulder med nabobordet. Her er det tett mellom bordene, og kun få minutter etter vi har satt oss, fylles de opp.

Menyen byr på småretter, tilsynelatende med smaker fra Sør-Amerika, noen få hovedretter med enkelte tilvalg og to desserter.

Ceviche, en rett av sjømat råmarinert i sitrussaft, har en fremtredende plass på menyen, med tre ulike varianter å velge mellom. Retten sies å ha sitt utspring i Peru, men nytes over store deler av kontinentet.

Resten av menyen skilter med ingredienser som chorizo, tigerreker og grillet ost – og kunne like gjerne vært kalt tapas.

Det er ikke sikkert det er særlig autentisk. Men det er det selvsagt ikke nødvendig å være. Jeg er jo fra Bergen, ikke Bogata, og hadde snø til midt på leggen helt til jeg gikk inn døren.

Det som er viktig, er om maten er god. Det er den. Gjennomgående i hele måltidet er den smaksrik, godt gjennomført og fristende. Surt der det skal være det, og spicy der servitøren lover det.

Rettene kommer på små fat ment for å deles, og som en konsekvens av det er presentasjonene tidvis i enkleste laget. Men ikke dårligere enn hos andre med samme tilnærming. Grillet asparges leverer nok tyggemotstand, og små stykker av maiskolber er passelig grillet til å gi en rik sødme.

De to ulike ceviche i starten av måltidet er spesielt vellykket, med fin balanse i syrligheten og god spenst i sjømaten. Ikke minst er det imponerende at de spiller på fundamentalt forskjellige smaksregister.

Hummer med granateple og koriander har en markant syrlighet i bunnen og oppkvikkende friskhet. Mens kamskjell med pasjonsfrukt, mango og cashewnøtter lokker med en underliggende fruktsødme og etfint knas fra nøttene.

Aller best er likevel langtidsstekt svineribbe med barbecuesaus, selv om vi ikke ser noe til den annonserte bakte løken. Grisens fete ribbe trives svært godt med denne type tilberedning og hjelpes godt på vei av en dyp og rik barbecuesaus. Svoren er startsvidd, men det gjør ingen verdens ting når kjøttet er så vidunderlig mørt.

Kvelden forløper dessverre ikke uten skuffelser. Den spanske skinken serrano serveres med en grillet ost av ukjent opprinnelse og er ikke mer enn grei. Kyllingklubber i piri-pirisaus er i overkant spicy, men reddes av en tydelig servitør. Vi fikk vite hva vi gikk til.

Aller verst er den eventyrlig lange tiden det tar før første matbit dukker opp. Ellers er serveringen litt rotete. Vår servitør lister opp sine anbefalinger fra menyen, og vi bestiller dem alle sammen. Men når vi igjen står utenfor i vinterkulden, slår det oss at flere av rettene ikke dukket opp.

Søramerikanske småretter er så likt tapas at hvis du ikke slipper til hos Delicatessen rett over veien, er du i gode hender hos Bolivar. Prisen er ikke langt unna heller. To små fiskeretter og tre av de andre kommer på rett over 1000 kroner, inkludert litt tilbehør og to utmerkede cocktails.

Det er mye å like her, og mitt begrensende karaktersystem settes virkelig på prøve.

Det er mange som etter hvert kjemper om de samme gjestene i dette segmentet. Selv om profilen og staffasjen er ulik, er det lite som skiller burger, kebab, taco, og søramerikansk når du vel har satt deg.

Disse nye og trendy gatemat-restaurantene er til forveksling like, og Bolivar leverer vel så bra som noen annen – uten helt å være best i klassen.