Restaurantanmeldelse av Zarathustra Meyhane: Kommet for å bli

Nederst på Løkka utvider Nevzat Arikan sitt restaurantimperium med mat fra den kanskje rikeste matkulturen vi har, nemlig hans egen: Den som har vandret fra Persia til Middelhavet. 

Trikken skraper i skinnene der den passerer tungt. Det rister i bakken lenge etter siste vogn. Bordene står ytterst mot gaten på det brede fortauet utenfor. Det er som om det er noe større enn lille Oslo i dette krysset. Nederst på Grünerløkka, der du får tilbud om annet krydder enn det dagligdagse, bare meter unna uteserveringer fylt av folk som dekker sine behov med vin i store klokker.

Akkurat der, i det krysset, lever byen ekstra mye 

Levanten, morgensolen, den grønne halvmåne. Det fruktbare området der det meste kom fra, er fremdeles en av de mest spennende matkulturene vi har. Maten er hentet, lånt og gjenskapt gjennom tiden, slik man gjør og gjorde. På Zarathustra serveres mat fra hele den østlige delen av Middelhavet – med vekt på det kurdiske.

Vinlisten viser lekent til de gjenvunne ekspansjonsdrømmene som har ligget latent siden århundreskiftet. Vinproduserende land er tillagt årstall etter de årene de var i konflikt med det Ottomanske riket. Nevzats ekspansjonsplaner er i høyeste grad en mer behagelig opplevelse enn det vi ser fra andre ledere i regionen.

Restauranten er smakfullt innredet og den moderne vrien på et 70-talls Istanbul løfter stemningen. Vi sitter med utsikt til kjøkkenet, mellom et bord med fransktalende og et annet med tysktalende. Det føles som Oslo er tilbake der det var før pandemien, bare litt bedre. Det gir energi å oppleve det du ikke ville opplevd i stua hjemme. Kokkene jobber effektivt og stille, det flammer i ovnene langs veggen, og maten bæres i høyt tempo ut til bordene.

Du kan velge enkle retter fra menyen, bestille en meze eller få full pakke fra kjøkkenet, alt etter hvor sulten man er. Full pakke viser seg også å virkelig være full pakke.

Bordene som ser for små ut til mengden av tallerkener som skal komme, blir utvidet med en liten klaff. Det blir akkurat stort nok. 

Brødet har en fin smak, skorpen løsner fra krummen, men det er godt nok til at servitøren kommer med en advarsel, for det er mye mat som skal komme. 

En bulgursalat, kisir, servers i et salatblad. En smaksrik og saftig salat, og en fin start på måltidet. Rødbet-dippen, kiz guzeli, er farlig god. Søt, salt og syrlig med fine, jordlige smakstoner. En silkemyk konsistens. Det er ikke spor av noe rødt igjen på tallerkenen når den blir hentet. 

Yoghurten, som kommer i en skål med grønnsaker, er produsert på huset. Den er hengt, og slik blir den tykk, syrlig og rund. Agurk, neper og reddiker dyppes i det silkemyke meieriproduktet. 

Dolma betyr fylt, og her er blåskjell fylt med ris og serveres i skjellet. En fin snack, som er en klassisk gatemat i fjellene i Tyrkia, langt fra havet. 

Skal vi først snakke om opprinnelse er det vanskelig å komme unna Levanten. Nesten alt kommer herfra.

Korn, belgfrukter, grønnsaker og frukt. Kunnskapen om vin og landbruk var det her de først utviklet og forsto. Det er noen som mener at landbruket var starten på slutten. Fra det frie liv som jegere og sankere ble vi stedsbundne slaver av jorden. Men så fikk vi til gjengjeld vårt daglige brød og for ikke å glemme den kanskje viktigste grunnen til at vi i det hele tatt slo oss til ro – øl. 

Sigar-børek, er børek fylt med ost og dill, formet som en sigar. Børek av lav kvalitet blir ofte liggende i fanget i det du har tatt første bit. Men her knaser den samtidig som den har den lille seigheten som gjør at den holder formen. Smaken av den varme osten som flyter i munnen gjør opplevelsen kortvarig, intenst og lystbetont. 

Saftige kantareller skjuler sprøtt brød i en henrivende fatoush. En balansekunst i smaker og tekstur som kommer heldig ut. Blekkspruten er god på smak, men, dessverre nærmere gummi i konsistens. 

Blåskjellene kommer i en god tomatisert kraft, de er store og myke. Kraften i bunnen er god nok til å drikkes opp, så det er akkurat det man gjør. 

Til avslutning serveres lammekoteletter med salat. Den ene er stekt til perfeksjon, mens den andre er litt tørr. Smaken er det uansett lite å si på. 

Maten på Zarathustra er mettende, den er mektig i smak, og den er rik på alt som er sunt. 

Det er en overvekt av råvarer vi med fordel kunne spist mer av, men med nok animalsk protein til å tilføre masse smak. Servicen er lett, den er informativ og effektiv. 

En ting er sikkert – denne restauranten har kommet for å bli.