Restaurantanmeldelse av Ouest: Best i vest
Brasserie Ouest
Måltidet blir ofte best når de aller flinkeste briljerer med genuint håndverk fra grunnen av.
Det var med skrekkblandet fryd jeg først hørte at den østerrikske kokken Matthias Bernwieser skulle åpne brasserie i et bortgjemt boligstrøk på Frogner. Hans ferdigheter var en viktig brikke i nå nedlagte Ylajalis formidable suksess. Men når stjernekokker lanserer «enklere konsepter», ender det ofte som fisefine steder med fjonge råvarer og priser som allikevel gjør dem utilgjengelig for folk flest. Det er som om de ikke klarer å redigere seg selv.
Brasserie Ouest er heldigvis trofast mot brasseriets opprinnelige form, en litt foredlet utgave av en bistro som på tross av sine mer elegante omgivelser fortsatt er et spisested for folket.
Fasaden er innbydende med store vinduer på begge sider av hjørnelokalet og slik at de som spaserer forbi i høstkulden kan titte inn på glade og fornøyde gjester. Inne i varmen sprer småbordene seg utover polerte betonggulv rundt baren og kjøkkenet. Med kart over vinregioner på veggene og musikk inspirert av parisisk chanson i bakgrunnen er tolkningen av fransk fortausrestaurant komplett. Rødstripede kjøkkenhåndklær som brukes som servietter er prikken over i-en.
Menyen er utformet som bordmatter og skrevet på en uryddig miks av engelsk og fransk. Men inndelingen i snacks, forretter, hovedretter og dessert og er godt balansert. Her står velkjente favoritter som bouillabaisse, grillet entrecôte og sitronterte side om side med mer vågale retter som lammehjerte med potetterrin og kålstuing.
Som forventet er maten førsteklasses. Kjøkkenet viser en evne til å fokusere på de gode og konsentrerte smakene mens kreativitet og tallerkenkunst kommer i andre rekke. Det krever en moden kokk å redigere seg selv ned til håndverkets essens. Resultatet er et måltid som føles genuint og harmonisk i alle ledd. Fra første bit er det vi rekker å smake ganske enkelt fabelaktig.
Først ut er varme og luftige franske vannbakkels, eller profiteroles, fylt med en trøffeldominert soppkrem som er både rik og mektig. Det er et perfekt sted å begynne måltidet og ikke minst et tidlig tegn på balansen som går igjen i resten av rettene.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Disse blir tett fulgt av Oslos kanskje eneste friterte froskelår. De serveres med en sitronbåt og urtedip og er nær feilfri. Frityrrøren er lett, men samtidig herlig knasende, kjøttet er saftig og med et behagelig saltpreg. Den friske urtedippen som serveres til er vellaget, men rettens andre komponenter er så vellykkede at dippen ikke er nødvendig.
Oksetartaren er vågalt syrlig. Kjøttet er blandet med det som oppleves som en slags løkbasert ketsjup. De ørsmå klattene av marinerte sennepsfrø er dekorative og har en krydret smak som gir retten enda en dimensjon. Ved siden av serveres grillede stykker baguette med varm beinmarg som står nydelig til syrligheten samtidig som brødet gir nødvendig tyggemotstand.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Med agurk- og sennepsravioli med dill- og champagnesaus viser kjøkkenet sitt brede repertoar med en langt mer elegant rett. Ingen smaker stikker seg ut, men den imponerer snarere med et komplekst smaksbilde i utallige nyanser. Sausen er førsteklasses og man kan ane grønnsakene som er kokt sammen med champagnen. De kraftige smakene av dill og sennep som fort kan dominere andre retter ligger her bare i bakgrunnen på hver sin side av spekteret og danner rammene for bildet.
En perfekt grillet entrecôte dekket av en kraftig steinsoppsaus runder av et måltid preget av harmoniske jordtoner, som begynte med soppkremen i vannbakkelsen. Riktig varmebehandlet brokkolini og voksbønner med godt tygg får være med på tallerken mens pommes frites og en fortreffelig syrlig béarnaisesaus serveres ved siden av. Et verdig punktum.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Aller best er det at denne deilige maten serveres upretensiøst og til priser man gjerne kan ta seg råd til. Noen ganger er det altså deilig å ta feil. For en restaurantanmelder er det å kjenne egen skepsis uanstrengt gli over i euforisk entusiasme for hver munnfull et av jobbens virkelige høydepunkt. Brasserie Ouest er som navnet tilsier, ganske enkelt et brasserie i vest. Et veldig, veldig bra et.
Publisert: 05.10.2017 kl. 15:20
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.
Lag deg en gratis konto