Grilleriet: Grillfest i Oslo-gryta

De beste biffene finner du ofte i mørke rom med brun panel og forrige generasjons innrøykte himling. Grilleriet er en velkommen motvekt, med kreative retter i elegant innpakning.

Det er altfor sjelden jeg går to ganger på samme restaurant, men på Grilleriet i Folketeaterpassasjen i Oslo sentrum har jeg vært før. Dette var en av restaurantåpningene jeg gledet meg mest til i 2011. Den gangen lot jeg meg begeistre av lukten av trekull og godt håndverk. Nå er jeg tilbake, fortsatt ute etter å forlenge grillsesongen.

Tar du snarveien gjennom passasjen på vei fra Youngstorget til toget og holder litt for langt til høyre, blir du fanget i en fortryllende duft av ulmende trekull. Den har en nesten hypnotisk effekt og trekker oss mot døren.

Innenfor venter en enorm restaurant med elegante malte trebord og en buet endevegg med bokhyller. Det er ikke for mørkt og ikke egentlig ikke brunt. Kanskje det er dette som er en feminin biffrestaurant?

Jeg mistenker Grilleriet for å pumpe grillrøyk ut i ventilasjonskanalene ved inngangspartiet, for her inne lukter det kun nyvasket.

Menyen byr på forretter, fisk og kjøtt, hvor det aller meste her vært innom en grill av et eller annet slag. Rettene syntes å være en blanding moderne og kreative tolkninger av klassikere og nyskapninger med elementer fra flere matkulturer.

Det finnes rikelig med fiskeretter for dem som ønsker det, samt både biff og kylling. Men ingen svin.

Selv om Grilleriet har forretter som pulled-pork og spareribs, er jeg likevel oppgitt etter to grillrestaurant-besøk på rad uten å ha blitt tilbudt et godt stykke langtidsstekt gris. Selve manndomsprøven for en god grillkokk.

Da jeg var her sist, var maten god, men ble holdt igjen av en tafatt service. Som den gang var symptomatisk for en restaurantgruppe som gjerne ville ha pengene mine, men aldri kom med regningen.

Maten er fortsatt vellykket. Dessertkokken som tidligere var i en særklasse, holder samme høye nivå. Nå har jammen resten av kjøkkenet tatt ham igjen. Det er gjennomgående vellaget og ikke minst kreativt. Vakre presentasjoner på tallerkenen bidrar til å løfte måltidet enda et hakk.

Forrettene er kveldens høydepunkt. Jeg har kjempet meg gjennom mang en anstrengt nytolkning av biff tartar, men Grilleriets variant med elementer fra en bloody mary er svært vellykket. Det ser lekkert ut med to striper krydret tomatsaus og selleristang fra den klassiske drinken. Eggeplommen er blandet inn i tartaren, som er luftig og spenstig. Friterte kapers og små løkringer gir retten nødvendig knas.

En liten burger, såkalt slider, med pulled-pork, foie gras og syltet blomkål og gulrot er også fremragende. Smaksrikt kjøtt med rik fedme fra andeleveren finner perfekt harmoni i de syrlige grønnsakene.

Rettens eneste aber er at porsjonen er altfor liten. En god slider kommer nemlig sjelden alene.

Det eneste som ikke når helt opp, er en vel trygg kamskjellrett med blomkål og en velsmakende mandel vinaigrette som burde vært servert på retten og ikke ved siden av. Samt en helgrillet småkylling som ikke holdt samme klasse som andre småkyllinger jeg har spist i år.

Jeg har opplevd den samme servitøren tre ganger på ulike steder i Oslo, og selv om vi ventet lenge på forrettene, kommer regningen kjapt når vi ber om den. Han er fortsatt lykkelig uvitende om hvem jeg er og hva jeg har fore. Men jeg ser ham, jeg, og han blir stadig flinkere.

To ganger tre retter og et par glass vin kommer inn rett under 1500 kroner. Det er så rimelig som en ordentlig middag blir, og slett ikke dyrere enn turistfeller langs Karl Johans gate.

Hvis du planlegger julebordet allerede nå og vil ha tidvis glimrende mat i kule lokaler, er Grilleriet et godt alternativ. For nå er det enda bedre enn før, med bedre service og bedre mat.

Uten at jeg helt kan sette fingeren på det, er det noe som holder spiseopplevelsen litt igjen. det kan være at vi ventet lenge på forrettene, eller at jeg ikke spiste opp hovedretten. Men selv om Grilleriet langt fra har vært dårlig før, begynner det nå virkelig å nærme seg toppkarakter.