Restaurantanmeldelse av Vintage Kitchen: Deilig, men dyrt å spise dansk i Norge

Vintage Kitchen prøver å lage det virkelig eiegode, dansk-norske tradisjonsmåltidet. Det lykkes i høy grad. Men til hvilken pris?

La oss begynne med alt det som er bra med Vintage Kitchen i Lakkegata, og det er mye. For det første står det respekt av flinke folk som lager et helt restauranthus. For det andre er det hyggelig her. Det gamle huset er pent og pietetsfullt pusset opp, med dansk, varm eleganse i alle rom. Og det bringer oss til grunn nummer tre: Danmark er vårt nærmeste, store matland og danskene utgjør en av de største innvandrergruppene i Norge. I grunnen rart, derfor, at det er såpass lite dansk tradisjonsmat å få på restauranter i Oslo. Noen hundre års felles historie har bragt oss sammen, mye i norsk og dansk mat er likt, men smørrebrød er det fremdeles danskene som kan best.

Enda mer kan man rose her, selvsagt. Fra det kompetente kjøkkenet til de særs hyggelige og kunnskapsrike servitørene. Det siste som skal roses, er selvsagt ideen i seg selv, som følger en sentral, internasjonal trend, nemlig å vende tilbake til røttene. Til bestemors festmat. Til frikasseen og puddingen. Selvsagt med en profesjonell vri, men med respekt for at mat som i 200 år har vært regnet som god, faktisk er god.

Danskene har lavere mindreverdighetsfølelse på matfronten enn nordmenn har, og siden våre kjøkken ligner, har vi mye å lære av dem. Her er Vintage Kitchen forbilledlig. Rett nok er det leit at navnet er på engelsk, spesielt når det er dansk-norsk tradisjon man vil fremheve. I det hele tatt kan man lure på hvor alle de engelsktalende hordene befinner seg, som skiltene på engelsk over hele byen må være myntet på. Men OK, navnet angir iallfall hva man forsøker å få til, tross mangelfull språkrøkt: Årgangskjøkken.

Maten er uansett ikke mangelfull. Å vente litt på bordet gjør ingen ting når man venter i den hyggelige baren. Og vips, så sitter vi i annen etasje, og er i gang. En vaffel med fenalår hhv. røkelaks og rømme utgjør snacksen, enkelt men godt. Det gjorde seg med noen østers bestilt i tillegg, gode tsarskaya, som kom med et stykke grillet sitron. Sitronen bør ikke ligge på saltet østersen hviler på, som den gjorde her, for den tar med seg saltkorn som lander i østersen. Deilig brød med smør med røkt marg fulgte også med.

Forrettene var fine. Stekte kamskjell med nøtteaktig, utviklet aroma ble servert med en kremet, syrlig saus med kaviar, brent purre, purrevariasjoner, litt lardo og masse gressløk. Fettet og syrligheten bar kamskjellene i triumftog inn under ganen. På den andre siden av bordet kom et nydelig posjert egg med potetkrem, potetgull og purre. Det var like godt – egg og poteter er og blir ordentlig mumsemat.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Hovedrettene var også gode, men bød på noen små problemer. Jeg fikk and, mør og god, og med nok rødme i kjøttet. Med sellerikrem, bakt sellerirot og poteter var det noe veldig dansk og trygt over dette, men inntil det trauste. Presentasjonen gnistret ikke akkurat. Litt mer saus kunne dessuten gjort seg. Det samme gjaldt for den nydelige trøffelsausen til det stekte kveitestykket mitt bordfølge fikk – spesielt merkbart siden fisken dessverre hadde blitt litt for tørr. Den var stekt for hardt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Ypperlige oster med gode vinvalg presentert av vår meget kompetente og profesjonelle, danske servitør viste at stedet kan sine ting. Alt var godt, geitosten ypperlig, men stilton-osten var virkelig minneverdig.

Til slutt fikk jeg en perfekt pære Belle Hélène, helt etter boka. Passe konsistens og sødme. En sitronfromasj med lakris var også slik den skal være, fulgt av en nydelig vaniljeis. På ny små demonstrasjoner av nivå: Klassisk og kompetent. Til slutt: Utsøkt, kenyansk kaffe.

Så langt, så vel. Mat, vin og service fortjener et rungende dansk hipp-hipp-hurra. Men ser vi på prisene, spesielt når man velger à la carte, blir dette dyrt, sammenlignet med steder i samme klasse. Vår regning kom på over 3500 kr for et fullt måltid med anbefalt drikke til. Heller ikke fast meny faller billig. Trygghet kommer antagelig ikke gratis i våre dager, men til disse prisene hadde jeg gjerne sett noe mer finesse, noe som selv bestemor ikke kunne fått til. Derfor lander terningen på en håpefull firer.