Restaurantanmeldelse av Lille Herbern: Hyggelig holme

Lille Herbern er et særegent og ukomplisert spisested i vannkanten som er lett å like.

Som sikre sommertegn blomstrer utallige serveringssteder opp rundt Oslofjorden så snart solen varmer. Det er gjerne krevende å ta seg ut til dem, og når du først er kommet fram, er det få retrettmuligheter. Derfor er skuffelsen ofte stor når du langt hjemmefra opplever at betjeningens innsats slett ikke er like stor som din. Flere av mine dårligste måltid har jeg inntatt på slike sommersteder. Når du gleder deg til en kald pils i sommersolen, går restaurantanmelderen en tøff sesong i møte.

Heldigvis er Lille Herbern på holmen med samme navn utenfor Bygdøy et hederlig unntak. Riktignok må du ta ferge for å komme deg hit, men avstanden fra brygge til brygge er så kort at over halvparten av den 4 minutter lange seilasen går med til å snu båten. Selve restauranten ligger på andre siden av holmen, en kort spasertur fra ferjeleiet. Under hvite parasoller står småbordene med rottingstoler tett i tett. I strålende solskinn er idyllen nær fullkommen ved vårt lille bord ved det hvitmalte stakittgjerdet, bare noen centimeter fra sjøen.

Det er godt å se at denne nærheten også reflekteres i spisekartet som domineres av fisk og skalldyr fra Atlanterhavet. Det kan synes som en åpenbar kulinarisk retning, men ofte har bryggerestaurantene mer taco enn torsk på menyen. Her er det helgrillet makrell, fish-and-chips av hyse, dampete blåskjell og reker fra Grønland. En grillet entrecôte og en hamburger i brioche er faktisk de to eneste kjøttrettene på menyen. Akkurat nok til at de som ikke spiser fisk også kan bli med på tur.

En kremet pastarett med løyrom er måltidets stjerne. Det er en ubeskjeden tolkning av klassikeren som i mange år var en gjenganger på Arakataka i Mariboes gate i Oslo. Denne skjærgårdsvarianten er større og på ingen måte like raffinert som originalen. Den er litt slurvete og sausen er ikke tilstrekkelig innkokt. Likevel er kombinasjonen av den fete sausen og den salte rognen en glimrende kombinasjon. Noen få strimler syltet rødløk på toppen er en god idé, som med sin syrlighet bryter de ellers rike smakene.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Fiskesuppen er også god. Men med røkelaks, reker, blåskjell, gulrøtter og fennikel står smakene og kjemper litt mot hverandre. Den skalldyrdominerte kraften i suppen er akkurat kraftig nok til å skape et fornuftig bakteppe som de andre komponentene får utfolde seg mot. Spesielt er den varmrøkte laksen vellykket med sin avrundende røyksmak. Helhetsinntrykket blir likevel litt rotete.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Blåskjellene med sitrongress, koriander og chili har en trendy, asiatisk smaksprofil. Denne sammensetningen er ikke lenger ny, men fortsatt et frisk pust mot den mer tradisjonelle hvitvinsdampete varianten vi oftest får servert. De aromatiske ingrediensene gjør seg godt i kombinasjon og resultatet er en rett som er lettere og som passer utmerket i varmen. Den friske havsmaken fra de ferske og faste skjellene kommer også godt frem blant de andre.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Prisene har jeg større problemer med. Enkelteretter er både tyve og tretti prosent dyrere enn tilsvarende på flere av Aker Brygges uterestauranter. Et prisnivå som vanskelig kan forklares med høyere kostnader. Kanskje det er mangelen på konkurranse her ute på holmen som reflekteres i prisene.

Omgivelsene er vakre. Selvsagt er det sommerværet som er stjernen og maten er god, mye bedre enn mange utendørsmåltid jeg har kjempet meg gjennom de siste fem årene. Men rettene, som alle begynner med utmerkede råvarer, blir enten en anelse for hektiske eller unøyaktige i avslutningen til å få full uttelling. Fasilitetene er enkle og servicen fra den unge svenske betjeningen er trivelig. Lille Herbern er et ukomplisert sted som det er lett å like.

Lese mer? Du finner alle våre artikler her!