Noodles på Solli Plass roses: Se - og bli mett

Med ordentlige råvarer, kjapp service og Vendela i matkøen, skal det mye til for å mislykkes hos Noodles.

Det har aldri vært noe å si på kreativiteten rundt Solli plass på Oslos vestkant. Her har mer eller mindre vellykkede serveringssteder turt å tenke i nye baner i mange år.

Da Alex åpnet sin sushibar rundt hjørnet var det nyskapende. Det samme var også frisørsalongen med bar og feststemning. Andre ideer har kommet og gått.

Og mens vi venter på matnerdenes demigud Bjørn Svenssons nye mattempel i de gamle lokalene til Bollywood Dancing, kan vi varme oss hos det som kanskje er Oslos første nudelsjappe.

Like ved trikkestoppet og vegg-i-vegg med Wayne’s kaffe har det unge, friske restaurant-ekteparet Knut Lake og Maria Putak fått plass til et lekkert lite rom. Et rom i duse toner og med bevisst tilfeldig interiør.

Ved et kassaapparat og en kjøledisk tas bestillingene imot av en obligatorisk, før de leveres til det åpne kjøkkenet bakerst i lokalet. Det er lett å få assosiasjoner til Seinfelds ikoniske «soup nazi»-scene. Men Noodles er mer innbydende enn som så.

Det er rent, pent, og ikke så rent lite feminint. Vendela Kirsebom, to plasser bak meg i køen, ser slett ikke feilplassert ut.

Menyen er enkel, så her skal det kunne gå unna. Velg mellom biff, kylling, scampi, eller tofu, hvis du er en sånn en. Bestem deg deretter for én av tre sauser, før valget står mellom tre ulike typer nudler og et rikt utvalg grønnsaker.

Grønnsakene og nudlene legges i take away-boksen din, før den leveres videre den til kokken som woker det sammen med saus og kjøtt. Alt unnagjort på fem minutter, slik at du rekker trikken.

Maten er ikke det viktigste for et sted som Noodles. Det er utallige begredelige pizzarestauranter og kebabsjapper levende bevis på. Tiden det tar før maten er klar, er også den eneste likheten mellom disse.

Noodles er renere, råvarene friskere og servicen bedre. Likevel kunne smakene ha sittet enda litt bedre.

Råvarene er nøye utvalgte og av høy kvalitet for dette segmentet. Det tas ingen snarveier, selv om resultatet heller ikke kan beskyldes for å være helt eksepsjonelt. Her er det ingen banal selvsanking av lokale urter, men likevel en tydelig stolthet i faget.

Det at maten lages på bestilling og serveres rykende varm etter få minutter, gir også en ferskhet som er vanskelig å slå for under hundrelappen. Men det mangler litt. Jeg kunne blant annet ønsket meg litt mer kjøtt i min biffwok.

Ellers er min teriyaki-saus for tynn. Den japanske sausen er en reduksjon av soyasaus, sukker, honning, risvin og sake. Resultatet er en tykk blank saus med markant karamell- og saltsmak. Her var er den så tynn at jeg lurer på om har fått husets sitrongress- og limesaus i stedet.

Dette er pirk som en hvilken som helst annen nudelbar ellers slipper unna. Men Noodles har ambisjoner om å være noe mer enn en enkel nudelbar.

Det snakkes uforlegent om en mattrend. Med store visjoner som «Alle sauser lages fra grunnen, og ingen halvfabrikata» må du finne deg i pirking i sausen. Spesielt når Knut Lakes Michelin-stamtavle er utførlig omtalt både på nettsiden og på bordkort.

En tynn teriyaki-saus kommer ikke til å velte nudellasset på Solli plass. Dette stedet kommer veskant-hipstere til å elske. Her blir de sett, både av andre kunder, men også av betjeningen som strekker seg etter deres stadig mer nøyaktige bestillinger. Litt som kaffekunden i Rema 1000-reklamen.

Her stemmer alt det viktigste; det er kult, det er trendy, det er rent og det er kjapt. Maten er i tillegg mer enn god nok. Med alt dette – og Vendela i matkøen – til kun 95 kroner, er Noodles allerede en suksess.