Restaurantanmeldelse av Damsgård: En hyllest til melkekua

På Damsgård griller de modent kjøtt, og henter frem nesten glemte klassikere fra skap og skuffer.

Bergen har en av Norges mest spennende restaurantmiljøer. En av grunnen til det er Christopher Haatuft. På Damsgård har han åpnet en restaurant som presenterer godt kjøtt fra gamle kyr midt i en periode der alternative proteinkilder sies å være det eneste rette valget i tiden fremover.
Restauranten er lang og smal. Kjøkkenet med en stor grill på langsiden. Et stort vinrom i glass står rett ved inngangen. Interiøret fremstår som en nåtidens tolkning av årene da oransje og brunt ble kombinert med psykedeliske mønstre og metoder.
På Damsgård blir du møtt av folk som liker det de gjør. Servicen er jovial, varm rolig og trygg.
Menyen har en klar retning som gjør den lett å forstå men vanskelig og velge fra.
Djevelegg med røkt paprika og ansjos fra Baskerland er et deilig tilbakeblikk til de tider da godt vertskap var en kunnskap som var høyt verdsatt. Det er enkelt og godt. Kamskjell er tredd på spyd og varmebehandlet. Skjellene er saftige og søte med en deilig hete. Små friterte kyllingbiter med litt krutt dyppes i varm ostesaus. Man kan lett forspise seg på disse smårettene. Det er bra det bare er fire retter og velge i.

Neofjordic black bbq lammenakke med ingefær og gulrotsaus. Bergensere fremstår alltid lett intimiderende for en småsjenert østlending, og nå også i titler på retter. Men bak rekken av krevende ord finner du en lammenakke som er mørk, røkt, salt og søt. Kjøttet er varmebehandlet lenge, og det løsner lett fra nakkevirvlene. Det kjøttet du ikke får av med kniv og gaffel, er lett å plukke løs med fingrene. Denne retten kunne også vært i kategorien snacks, stor snacks.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Melkekyr er ikke nødvendigvis den klimasynderen alle skal ha det til. En gressende kombinasjonsku kommer langt bedre ut i CO2-regnskapet enn en kraftfôr-fôret kjøttfé-rase. Entrecôte på bein bestilles etter størrelse avhengig hvor sultne eller hvor mange dere er. Dagens tilbud av kjøtt ligger godt synlig i et modningsskap plassert midt i lokalet. Et skap som kan være tomt hvis du kommer sent på en travel dag.
Vi har altfor lenge vært for opptatt av mørhet i kjøttstykker, det er på tide å gi seg med det ensidige fokuset. Det er smak vi skal tenke på. Så lenge vi har tenner er lett tyggemotstand i kjøtt en god ting. Kjøtt blir bedre av beite, av alder og levd liv. Det er her den lille karbongevinsten ligger. Kjøtt blir bedre av modning og smaken konsentreres når det får hengt i måneder under rette forhold.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her på Damsgård tar det tid å grille den også, for tykke kjøttstykker krever mye varme. Den skal av og på grillen en mengde ganger sier de. Kjøttet smaker av nøtter, gress og grill. Det gule fettet smelter i munnen og en fin smak av røyk blandet med sødme og lekre bitre toner fra modningen. Entrecôten er saftig, og kjøttet nærmest spruter ut konsentrert smak for hvert tygg. En oksesjy og litt Châteuneuf-du-Pape smelter alt sammen til en opphøyd opplevelse av tanniner, syre, frukt og fett. Pommes Anna er potetretten som går som en farsott i disse dager. Den er deilig slik bare karbohydrater og smør kan bli. Tynne skiver av jordknollen ligger i lag med store mengder smør. Det er sprøtt utenpå og mykt inni.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jeg har fortsatt til gode å oppleve noe som er like tørsteskapende som den ørkenvandringen en fyrstekake kan være. På Damsgård lager de den så saftig og god at den kan evne å gi fyrstekaken en ny og fortjent storhetstid. Også karamellpuddingen er uklanderlig utført. Den er silkemyk med en klar smak av karamell. Eneste minus er kanskje at den er litt liten. Men igjen, etter all maten du har spist, er det kanskje ikke så dumt med en liten dessert.

Snart vaffelens dag: Få oppskriften på Sjømannskirkens vafler

Damsgård er en hyllest til den gressende melkekua, et slag for tradisjoner og fortjener besøkende fra fjern og nær: Et besøk på Damsgård er verdt en lang togtur i seg selv.