Anmeldelse av Løkka Deli: Bare å stille seg i kø

«Revolusjonen vi har ventet på er her», skriver VGs anmelder etter å ha testet nystartede Løkka Deli.

Husker du filmen «When Harry met Sally»? Scenen der Billy Crystal får motbevist sin påstand om at ingen kvinne har jukset frem en orgasme i hans selskap, og Meg Ryan later som hun får tidenes tilfredsstillelse mellom tyggene av en pastrami reuben, er legendarisk. Det har tatt sin tid, men nå har vi fått en like god pastrami-sandwich i Oslo også.

Scenen ble ikke bare gjenskapt i reklamer – den fikk også en ny runde med liv i Seinfeld. George klarer ikke bare å ha sex når partneren tenner røkelse som dufter vanilje, han må spise også. Så han introduserer jordbær, sjokoladesaus og pastrami i sengen. Etter det forsøket har George knyttet pastrami og sex sammen og sitter rødmende og kåt mens han trykker i seg skiver av kjøtt mellom to skiver loff, litt sylta dill-agurk og sennep. 

Så, det er dokumentert, eller påstått, at en skikkelig god sandwich kan være bedre enn sex. 

En pastrami-sandwich har en så stor mengde kjøtt stablet mellom to brød at du nærmest vil føle deg syndig når du inntar den. Det passer seg ikke i det pietistiske og matgniene Norge. Det er en grunn til at denne ikke har kommet hit, før nå.

En standard norsk skinkepakke er ikke nok til én sandwich. Det må et par pakker til. Men når sandwichene nå har kommet på Løkka, laget av Nud Dudhia som også står bak Breddos Tacos, er det bare å stille seg i kø, be om lengre lunsjpause fra hjemmekontoret og håpe at den gigantiske kantineleverandøren på jobben går konk før pandemien er over, slik at lunsjen kan nytes utenfor kontoret hver eneste dag. 

Kaffemaskinen virker ikke, lokalet er ganske fint men litt nakent og kaldt. Men det er første dag etter komplett lockdown, noe som nesten kan beskrives som frihetsfølelse for en restaurantanmelder, og det er første dag for Løkka Deli.

Lyden av knasende sprø skorpe, den myke krummen som holder det salte røkte kjøttet på plass. Smeltet cheddar og agurker. Pastrami har tidligere ikke vært å se i så høye stabler her i Norge. 

To skiver brød fra Ille Brød, og en pastrami som er lagt i lake, krydret og så varmrøykt, alt dette gjør de selv. Selvsagt. Selvsagt gjør de det selv. Den knasende sprø og deilige syltede agurken har de også laget selv – fordi du ikke finner gode dill pickles i Oslo. Selvfølgelig. 

En pølse av modnet svinekjøtt fra Heinrich Jung, modnet og grovkvernet av Indre Oslo Matforedling, serveres i en brioche.

Syltet jalapeños, løk og annet godt er vanskelig å spise uten å søle. Og søle vil du ikke, for det er så godt. De beste, rareste og mest eksperimentelle pølsemakerne i Oslo sentrum har laget en fantastisk pølse.

Sammen med det rike brødet og den gode syren i det syltede, så er dette en av de bedre opplevelsene jeg har hatt med kjøtt i dyretarm på svært lenge.

En Cubano er en sandwich med tre typer skinke. Med en gul tomat-kimchi og med et rikt og herlig brød. Det er sprøtt, hett, salt og syrlig. Det knaser, det spraker og det spretter spytt og saus i munnen.

Det er en fest av smaker som ikke slutter før hele sandwichen er svelget ned.

Revolusjonen vi har ventet på er her. Alumniene fra de store restaurantene har startet med egne prosjekter. København ledet lenge på Oslo, men nå tar vi dem igjen. Det gjelder ikke Nud, han er fra London, men han forteller ivrig om empanadas så gode som han aldri har smakt før. Dette er et resultat av at restaurantene stengte. Et kjærestepar bestående av en kokk fra Maaemo og hun som driver med bakst på A’laise lager de beste empanadas. De kommer som snacks på menyen, hvis de fortsetter også etter at restaurantene igjen åpner. 

Der mange frykter restaurantenes død, så er jeg optimist. For det er mulig å gjøre skikkelig gode ting nå. Det er mange små lokaler som blir ledige fremover, og hvis støtteordningene snart slutter å favorisere eiendomsbesitterne, så blir husleien også lav. 

Det kan bli en deilig vår i Oslo.