Restaurantanmeldelse av Herregårdskroen: Sommerlig lyspunkt

Herregårdskroa i Oslo overrasker i sommerhavet av kjipe uterestauranter og serverer solid, ærlig og god mat.

Vi har vært inne på det før i denne spalten. Om sommeren trer en rar mekanisme i kraft.

La oss kalle den sommersyke. På brygger og i parker, på nær sagt hvert torg og på hvert utsiktspunkt i hele vårt langstrakte land inntar slurv og slums de sommeråpne spisestedene. Jo bedre beliggenheten er, og særlig om man sitter utendørs, desto dårligere blir mat og service. Det slår dessverre så å si aldri feil. Jo bedre utsikt, jo verre mat. Om sommeren får visst også gjestene solstikk og taper sin kritiske sans. Uten å blunke betaler vi drøye summer for retter vi knapt ville akseptert å få på bordet i mer overskyede måneder. Det triste er at det ofte er de mest tradisjonsrike og idylliske stedene som er mest utsatt for denne naturloven om sommerlig begredelighet.

Sommertid er grilltid, våre beste grilloppskrifter finner du her!

Dette er ingen etterlysning av gourmetmat eller molekylære eksesser under åpen himmel. Det er et sukk av lengsel etter anstendig, ordentlig mat, alminnelige retter tilberedt med et minstemål av håndverksstolthet og ambisjon, uten at man får følelsen av å bli utsatt for å bli melket for penger. Det skal innrømmes at det ikke er lett å drive sommersteder i et land der det gjerne regner om sommeren, men det er ingen unnskyldning. Hva tenker vel utenlandske turister om matstellet i Norge, etter å ha satt seg ned et sted med fremskreden sommersyke?

Desto større blir da gleden over unntakene. Ved dette besøket overrasket Frognerparkens ærverdige gamle serveringssted positivt. Det vil si, egentlig burde det ikke være noen overraskelse. Egentlig burde det være sånn, hele tiden, over alt.

Frognerparken egner seg også til piknik - her får du fire supergode, enkle oppskrifter på mat du kan ta med i parken.

Herregårdskroen har tatt kloke grep. Menyen er begrenset til noen få småretter som fås hele dagen, samt fem enkle hovedretter og to litt mer ambisiøse. Dertil desserter og dagens rett.

En skagentoast var fint utført med rikelig med reker og kreps, sprøstekt brød, frisk salat, saftige reddiker og dill, samt en majonesdressing med både sting og syrlighet. Det eneste som manglet var løyrom. En quiche lorraine var høy og imponerende luftig, skjønt litt mikromistenkelig glovarm, men la gå, for smaken var det ikke noe å si på. Bunnen var en tanke for fuktig.

En klassiker her er kokt laks, men mitt bordfølge valgte noe like sommerklassisk, nemlig stekt makrell, som var dagens fisk. Den var meget pent filetert og skinnet var akseptabelt sprøtt. Her blir den servert med småspinat, akkurat på øyeblikket falt sammen i kjelen, utmerkede poteter og en god urtemajones; en passe annerledes og velsmakende kombinasjon. Min biff var god og mør, skjønt kanskje hakket for hardt stekt, men igjen: La gå. Rødvinssausen var utmerket, blank og fin, men det kunne vært litt mer av den. Sommerkålen var helt riktig tilberedt, spenstig og med litt tyggemotstand, med en syrlig snert. Sopp og ovnsbakte poteter var utmerkede. Begge hovedrettene fremstod som gjennomtenkte og omsorgsfullt tilberedt.

Sommerkål er noe av det beste ved sommeren - server den aller helst med ostesaus og spekeskinke!

Artikkelen fortsetter under bildet.

På dessertsiden var det kjedeligere. Pasjonsfruktmoussen på mandelbunn var helt i orden, men kunne med hell vært mer utviklet både smaksmessig og som komposisjon. Og desserten «tilslørte frognerfruer», med kakebunn og en bavaroise-krem, hadde lite å gjøre med de ditto tilslørte bondepikene. Men igjen, la gå, for det var gjort tiltak for å gjøre den mer spennende, med eplebiter i bunnen og et dryss av pent stekte, karamelliserte brødsmuler.

Et meget enkelt og lite, men gjennomtenkt vinkart ga i grunnen akkurat de nødvendige valgmuligheter, krysset med menyen, for den som ikke ønsket å drikke sommerpils. Legg så til at servitøren var hyggelig og oppmerksom, og ikke lot som hun hadde kunnskaper hun ikke hadde, men allikevel besvarte og løste alt på beste måte. Toalettene – alltid et kritisk punkt for uterestaurantene, og derfor verd å nevne spesielt – var usedvanlig rene og pene. Et hyggelig tiltak for hundeeierne er at hunden kan få både vann og mat, mens herren svaler seg med en øl og later som han går tur med den. Barnemeny er det også.

Rekkverkene mellom terrassene på Herregårdskroen er fremdeles som før, av bemalte forskalingsbord, skjødesløst spikret opp en gang på åttitallet. Det er sikkert også rom for andre estetiske forbedringer som kunne gitt stedet et friskere og penere preg, uten at sjarmen gikk tapt. Men mat og service synes å være på plass. Og da har selve Oslosommeren et lyspunkt i selveste Frognerparken.