Vi har testet indisk take away: Indiske kontraster
Indisk mat er svært velegnet for take away og levering. Så vel den nye trenden med rask gatemat som tradisjonelle tandoori-retter og langtidskokte gryter byr på mange muligheter for en indisk helaften hjemme.
Denne testen viste likevel at nivået varierer sterkt, og det skyldes ikke bare maten er utsatt for varierende ventetid før du får den på bordet. Kjøkkenomhu er nødvendig også før sykkelbudet farer av gårde med måltidet på ryggen.
Planlegg 17. mai-maten: Slik lager du kremet potetsalat til koldtbordet eller grillmaten
-----
Terningkast: 3
Priser: Indisk gatemat 99-159, tandoori-retter 219-259, andre retter 189-229, brød og tilbehør 35-59
Listen to Baljit har fått rosende omtale for nytolkning av sjangeren – og god mat. Men det vi fikk på døren levde dessverre ikke opp til forventningene. Enda det gikk kort tid mellom bestilling, henting og levering virket ikke maten akkurat knasende fersk. Her var det ikke knas i noe. Puri-ene – små frityrstekte kuler med godsaker i – var blitt soggy. Av indisk gatemat hadde vi ellers valgt samosa chaat, og heller ikke her var det tilløp til knas, eller «krisp» som det het i menyen. Alt, samosabiter, fyll og tilbehør hadde omtrent den samme konsistensen.
De frityrstekte pepperfruktene, mirchi vada, led under samme problem: Frityrskorpen, som skulle vært sprø og lekker, var blitt en myk guffe. Knas var det forsåvidt i pakken med knuste papadums og andre puffede snacksbiter, men det ville vært ryddigere med noen hele papadums i stedet det som fremsto som en haug smuler. Det bestilte nan-brødet kom ikke med i leveringen.
Kongerekene fra tandoor-ovn kaltes «perfekt marinerte» i menyen. Langt derifra. De var riktignok ikke blitt seige og var bra på smak, men marinaden som skulle smeltet sammen med dem under stekingen, var blitt et seigt belegg.
Lammet, tandori gosht, var tørt som knusk. Det skal det ikke bli i tandoor, der den voldsomme varmen skal forsegle råvarene så de beholder saft og sus. Sausen var grei nok. Risen, også – men uten den nøtteaktige, rike smaken som ris skal få når den er tilberedt på sitt beste. Selv om medfølgende chutneyer ga litt overskuddsfølelse, må Baljit allikevel jobbe mer med hjemleveringskonseptet sitt, dersom det skal matche nivået i restauranten.
Les også: Test av thailandsk take away
-----
Terningkast: 4
Priser: Forretter 95-119, tandoori-retter 245-299, kylling-, kjøtt- og sjømatretter 239-275, vegetarretter 199-215, brød og tilbehør 45-75
NB: Pluss for at man selv kan velge styrkegrad for hver rett
Noe bedre sto det til hos The Indus, som har det indisk-pakistanske Punjab-kjøkkenet som grunnlag. Skjønt her ble ventetiden lang, med mange utsettelser underveis. Da budet endelig kom, skyldte han på at han hadde måttet vente på maten – ikke så lur strategi, Foodora, for kundene kan se på lappen når maten skulle stå klar til budet. Jeg tipper derfor at det var den som måtte vente på henting, siden den var så kald da den endelig kom frem.
At samosa chana også her var soggy og lunken, må altså antagelig skrives på Foodoras konto. Det samme gjaldt kylling-pakora. Hadde frityrskorpen av linsemel vært så sprøtt som det skulle, ville man kanskje oversett at kjøttet inni var nokså trist og melent. Heller ikke Peshawari-naan levde opp til forventningene. Den hadde lite sødme og nøtter og var kompakt og tungt.
Hovedrettene overrasket imidlertid med et supermørt og saftig lam på Kashmir-vis, i en rik tomatsaus med safran, godt balansert mellom salt, krydring og styrke – der det eneste som manglet egentlig bare var mer safran.
Kongerekene var spenstige og saftige i en fyldig, kremet peppersaus på kokos og hvitvin. Risen var utmerket, med fin konsistens og den lange, nøtteaktige smaken man ønsker seg. Her fulgte ingen chutneyer eller annet ekstra tilbehør med, og det er et minus at man bare kan få potet-raita ved siden av.
-----
Terningkast: 6
Priser: Indisk gatemat 130-180, grillretter 220-240, curries 240-250, andre hovedretter 210-230, brød og tilbehør 40-60
NB: Vi bestilte også deilige, svarte linser som siderett
Der Peppern Gror er testens klare vinner. Frityrretten palak patta chaat var her knasende sprø, og ingrediensene fremstod distinkt. Selve kikert- og maismeldeigen hadde aroma av løpstikke og annet godt. Sausen var velbalansert og frisk, med masse mynte, og samtidig sterk. Her var pakkingen av måltidet gjennomtenkt og omsorgsfull, og det hadde maten godt av.
En kylling korma var nydelig mør og usedvanlig saftig, fløtesausen fløyelsmyk og delikat med fine overtoner av en velbalansert, interessant krydderblanding – selve kjennetegnet på en god kokk i det indiske kjøkkenet. Rekene på Kerala-vis, med ingefær, curry og kokos, var skikkelig hotte – møre, store og saftige med et hint av syrlighet som hjalp frem egensmaken gjennom krydringen. Den tomatiserte grillsausen hadde mye og lang aroma, og den medfølgende, enkle isbergsalaten gir et ekstra, lite pluss. En lett, luftig og sprøtt peshawari-naan bar også bud om omhu på kjøkkenet. Her bestiller vi gjerne igjen – også når kveldene blir virusfri.
Se også:
