Restaurantanmeldelse av Shanghai 2k18: Raust og sterkt

Noen av rettene får svetten til å piple – men det er så verdt det.

Du skal ikke langt utenfor Karl Johan før du finner god mat. Sidegater holder hemmeligheter som er verdt å oppdage. Kjelleren i Kirkegata, bare et steinkast unna Oslos paradegate, inneholder smaker så sterke og store at man ikke trenger utsikt til verden utenfor.

Handlingen i egen gane er voldsom nok til at det aller meste av ytre inntrykk forsvinner i tårer og eufori.

Navnet høres ut som et nettverksnavn eller et litt dårlig passord, men stammer fra da de åpnet i 2018.

Den unnselige inngangen skjuler et stort indre. Lokalet er innredet i mørke farger, det er klistret qr-koder på bordene. En lang bardisk strekker seg gjennom langsiden av lokalet.

«Vi har en meny på kinesisk, men den må du bestille fra to dager i forveien.»

Et kjapt oversettingsforsøk avslører delikatesser som rødkokte svinelabber, kylling fra det våte gresset (frosk), og «Good luck»-fisk. Andre forsøk gir flere navn og like mange nye spørsmål.

Er «Good luck» en reell lykkønskning av en fritert fisk, eller er den så sterk at du faktisk trenger lykkønskningene den kommer med?

Har du ikke bestilt er menyen rikholdig nok og består av retter inspirert fra Shanghai og Sichuan. Shanghai har gjerne mildere og søtere mat enn Sichuan, men siden Shanghai er en storby folk flytter til, så har maten litt av alt.

Red Braised Pork er for eksempel en klassisk rett. Den røde sausen som klistrer seg til det møre svinekjøttet, er søt og stor på smak.

Fuqi Feipian, en klassiker fra Sichuan, er tynt skivet kjøtt. Bladmage, tunge og flatbiff i en saus som smaker av chili, svart eddik, sesam og store mengder sichuanpepper. Det er en salat som serveres kaldt.

Grønnsakene er sprø, sausen er brennhet, kjøttet har i overkant mye tygg. De frynsete skivene med bladmage suger til seg sausen, og innmaten smaker ikke av innmat, men av et sprøtt tygg og sødmefull saus.

Det er tett mellom bordene i kjelleren. Menyen har flere deleretter og de fleste bordene er fylt med store fat med dampende mat.

Shanghai 2k18 er en favoritt blant tilreisende. De har nok bestilt i forkant, for det dukker opp ting på bordene jeg aldri tidligere har sett.

Aubergine er en vanskelig grønnsak. Det er ikke alle kjøkken som tilfører den noe. Bortsett fra det libanesiske og tyrkiske, er det virkelig det kinesiske kjøkken som løfter den bitre svampete grønnsaken til det ytterste.

Her er de sprø, søte og salte, luftige og svært gode. De glaserte og lilla bitene knaser i munnen. Akkurat litt for varme i det man putter dem i munnen, så man ender opp med å tygge med åpen munn mens dampen står ut. For varmt, men for godt på samme tid.

Skivet fisk i chiliolje kommer i en stor bolle. Fisken er fløyelsmyk og sødmefull. Sausen er varm og så fort den kommer til temperatur i munnen slår chilien som en vegg.

Umiddelbar reaksjon følger. Nesen renner. Det pipler svette i pannen. Det dugger på brillene. Når man spiser noe som er så sterkt som dette, gjelder det bare å fortsette. Det er når du ikke spiser at det virkelig brenner.

Selv om det er sterkt, er det masse smak. Den er dyp og rund, søt og syrlig med en behagelig salthet. Godt det er mye ris med, kan man tenke mens brillene tørkes og nesen pusses. De søte og sprø auberginene er med å dempe brannen. Det samme gjør de røde ribbebitene.

Den kalde salaten med kuttet kjøtt, som tidligere fremsto som en het affære, virker nærmest svalende nå.

Korianderbladene og den søte sausen er en fin avveksling fra den gode, men akk så sterke fiskeretten.

På Shanghai 2k18 får du det de selv kaller autentiske smaker på tradisjonelt og moderne vis.

Maten er god, den er sterk, den er tiltalende og den frister til et snarlig besøk. Noen av rettene hadde hatt godt av tynnere skåret kjøtt da den røffe teksturen gjør retten tyngre å spise, men smakene er flotte.

Ta med deg et selskap av gode venner, så kommer du deg gjennom flere smaker. Shanghai 2k18 bringer latter, glis, brennende ganer og tårer. Og det er et tips som gjelder når du spiser den sterke maten. Du må ikke slutte. For det er da brannen virkelig starter.