Restaurantanmeldelse av Restaurant 1877: Innbyr til festlige kvelder

Kjøttbasaren, hvor Restaurant 1877 ligger, ble bygget for å trygge innbyggerne i Bergen mot urent mel i posen og juksing med vektene. Nå om dagen har justervesenet kontroll på vekten. Og på 1877 jukser de heller ikke. De lager god mat.

Servicen på 1877 bærer preg av to ting. Det første er at de vil ha deg der. Du er velkommen som gjest. Det andre er, de tar vare på nye og unge talent. En restaurant er ikke bare et sted for gjester å komme seg til hektene på. Det er et sted for overlevering av kunnskap. Det er et sted for formidling av tradisjon og innovasjon.

Spesielt nå er det viktig. Med en så lang periode med stengte restauranter har det også vært en lang periode der de som skal i lære har mistet muligheter. Vi trenger alle de som vil lære seg faget, for med den enorme veksten i antall restauranter vi har sett og som kommer, så trengs flere fagfolk.

Små smaker og champagne starter måltidet på 1877. Stemningen er høy. På bordene sitter det feststemte mennesker.

En bit av agurk med tørket kamskjellrogn er en god smak. Det samme er knutekålen med rå reke.

Et kålblad med hummer hadde usmak og ble sendt ut, og kjøkkenet korrigerte raskt med et glass champagne, ingen dårlig erstatning det.

En av bakmennene til 1877 er det man kan kalle en oskjell-misjonær. Og vi burde spise mer skjell. Det er noe av det mer bærekraftige vi kan hente fra havet. Men det kreves et kjøkken som har kunnskap for å bruke noen av skjellene, som ofte har en tøff konsistens og en kraftig smak av hav. På 1877 lager de den med en god smak av skjell og bredden av miso.

En eggeplomme konservert i salt og sukker har en kremet konsistens og en kraftig smak av egg. Rognkjeks-rogn smeller fint i munnen. Det sprøstekte kyllingskinnet gir det hele en deilig dybde og pakker inn eggene med en fet og rund smak. Denne retten forsvinner raskt fra tallerkenen. Vinen som servers til sitter fint, og syren løfter både smak og humør.

Torsken er lett varmebehandlet og ligger flaket over kålrotpuré. De friterte torsketungene gir en deilig sprø tekstur til retten. En ramsløk espuma smaker ikke for mye ramsløk. Ramsløk er vanskelig, det blir lett for mye, her klarer de det bra.

Reinsdyr kommer med biff og innmat, beter og bær. Et fettfattig stykke av kjøtt, som ja, er mørt men er det minst spennende i denne retten. Kjøkkenet løfter innmaten opp og frem. Det er en smaksbombe, og sammen med de blodrøde jord- og jern-smakende betene blir det, som noen sier i Bergen - fest i kjeften. Bærene kommer inn fra siden og gir fra seg både syre og sødme. Vi hadde ikke trengt fileten, vi vil ha mer innmat!

Desserten, en lavendel-is med hvit sjokolade, tindved og myse er delvis vellykket.

Lavendel er subtil på samme måte som duftlys. Den overkjører det meste og skaper assosiasjoner av annet enn dessert.

På 1877 lager de god mat. Og av og til treffer de skikkelig bra. Men noen retter fremstår som uferdige, eller for kompliserte. Det er talent på kjøkkenet, de trenger bare litt mer av den velkjente bergenske selvtilliten.

1877 er en restaurant som innbyr til festlige kvelder. De legger til rette for at du og dine gjester skal fornøyd tråkke hjem i de altfor tidlige kveldstimer. Mette og belåtne. Snart får vi kanskje lov av Erna å bli litt lenger. Vi krysser fingrene.