Restaurantanmeldelse av Renaa Matbaren: Ekstase i Stavanger
Renaa Matbaren
I Stavanger serverer Renaa Matbaren det perfekte, franske bistromåltid. Rett og slett perfekt.
Renaa Matbaren har alltid vært en trygg adresse. Jeg kan ikke huske noensinne å ha gått misfornøyd herfra. Men det finnes grader av fornøyd – fra mildt tilfreds til ekstremt begeistret. Etter at Matbaren med sin kjøkkensjef Jay Bang har spisset konseptet og rendyrket det klassisk franske bistropreget, er det bare en beskrivelse som duger: Maksimal lykke.
For jeg kan ikke huske å ha fått et bedre måltid i det herlige grenselandet mellom bistro og restaurant, ikke i Rogaland og ikke i Norge. Knapt nok i Frankrike.
Samtidig som de fleste spisestedene i Oslo i fortvilelse så seg nødt til å korke flaskene og lukke dørene, ankom vi de trivelige lokalene ved Sølvberget, der det fortsatt var tegn til sivilisasjon.
Man kunne til og med drikke alkohol. Det føltes litt som å komme sør for den meksikanske grense i forbudstiden – men det var altså matbyen Stavanger vi var kommet til, der Sven Erik Renaa har bygget sitt lille restaurantimperium, som strekker seg fra kafeen Renaa Xpress i selve Sølvberget til gourmetrestauranten med to Michelin-stjerner, og midt i trioen: Matbaren. Altså bistroen. Hverdagsrestauranten.
Heldige siddiser som kan ha slike hverdagskvelder.
For fra vi kom til vi gikk hersket fullkommen harmoni på tallerken og i glass, alt sammen presentert med hva jeg vil kalle servitørfaglig ekstremkompetanse. Sjelden møter man vel vennligere, mer oppmerksomme eller faglig bedre skodde servitører.
Klok investering i Coravin-utstyr gjør det mulig for Matbaren å servere supre viner på enkeltglass til maten – og det er nesten for galt å kalle dette bistromat.
For hva skal man si om en klassisk krabbesalat med løvtynn avokado og et hav av gressløk, så vakkert anrettet at det nesten var synd å spise den? Men spise den måtte man, skulle man få med seg det lille ekstra touchet av karri i majonesen, den avstemte balansen mellom fett, syre og salt, og knaset fra en brioche i bunnen. Minst like godt balansert var tunfisken i en sitrus-soya-dressing, der sødmen bidro til å løfte de lett parfymerte smakene.
Da hadde vi allerede satt til livs lettgratinerte østers med et dempet hvitløkssmør og baskisk pimiento-saus, mens en Blanc de Blancs perlet i glassene. For ikke å glemme en klassisk terrin på svinenakke, foie gras og svinekjake, med pistasjnøtter, brandy og pancetta fra Idsøe. Med sødme, salt og fett i skjønn forening, og lang, syrlig ettersmak, kan dette tenkes å være en av de beste terriner jeg har spist.
Heller ikke hovedrettene skuffet. Perfekt grillet piggvar kom på motsatt side av bordet, med traktkantarell, erter og spinat. Men det var sausen som virkelig knallet til – kompleks og rik, med kraft fra fiskebeina og smaksatt med Vin jaune, sherryens franske motstykke.
Jeg for min del fikk en klassisk biff fra grillen, drømmeaktig mør, dertil hyssingtynne pommes frites. Makaronigratengen på fransk vis, med ostene comté, raclette og gruyère, la en helt ny og fløyelsmyk dimensjon til begrepet mac-and-cheese. Med trøffel.
Mer ost, som seg hør og bør på fransk: En på minuttet moden Brillat-Savarin, en Gabiteau og en artig norsk Eden rødkittost, vasket i sider fra Hardanger, bygget opp til en BS 1924 Roquefort, som virkelig sparket fra.
Før vi rundet av det hele med at jeg fikk en Île flottante, en «flytende øy», marengs i en nydelig vaniljesaus, og på toppen en herlig is med mokkasmak. Mens spisefølget kunne meske seg med dronningen av vannbakkels, fylt med hasselnøttpraline og overhøvlet med hvite trøfler. Nytelsen var stor.
De forseggjorte håndverksdetaljene i maten imponerte like mye som vinfølget; vi ble loset trygt fra glass til glass. En Riesling fra Alsace, Domaine Weinbach 2018 traff tunfisken like midtskips som en Chateau de Fonsalet 2008 til biffen hensatte kjøttspiseren i tilstand av langvarig salighet. For å nevne noen.
Billigste bistro i landet er vel ikke Matbaren. Men man kan spise langt rimeligere og føle at det er for dyrt.
Leseren spør kanskje: var det virkelig ingen ting som skortet i dette måltidet? Ingen mangler? Ingen feil?
Nei. Det var ikke det.
På utkikk etter julegavetips? Sjekk ut ønskelisten til Godt-redaksjonen
Publisert: 10.12.2020 kl. 15:37
Oppdatert: 10.12.2020 kl. 21:33
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.
Lag deg en gratis konto