Ekebergrestauranten: Måltid med fine utsikter

Ikke absolutt alt sitter helt som det skal på populære Ekebergrestauranten i Oslo – men heldigvis mye nok til at dette fremdeles er blant byens beste «utsiktsrestauranter».

Sol, varmedis over fjorden, tynne klær og øde gater: Det er sommer i Oslo. Turister i alle størrelsesklasser blander seg med de oslofolkene som følger Lillebjørns velbevarte råd om å holde seg i byen når den er på sitt absolutt beste. Mange spisesteder holder stengt, men enkelte klassikere er heldigvis åpne.

Dessverre byr mange sommerrestauranter på heller triste opplevelser for tilreisende og fastboende. Det er som om man tenker at bare utsikten er bra nok og noen har giddet å skru på solen, så kan vi i grunnen ta oss ganske så godt betalt for ganske så lite.

Etter den voldsomme suksessen i tiden etter nyåpningen for noen år tilbake, da Ekebergrestauranten var så hot at man kunne brenne seg på de hvitglødende ventelistene på bord, var det nå på tide å se på denne nygamle klassikeren på ny.

Og heldigvis leverer restauranten svært godt på service og beliggenhet, kanskje noe mer ujevnt på mat og drikke. Men langt over gjennomsnittet for sjangeren.

For å ta beliggenheten først, så er den suveren. Selvsagt.

Under Ekeberg brer både det gamle og det nye Oslo seg ut som rene turistkart mot den sommerlige fjorden. I skogen rundt restauranten kan man beundre Christian Ringnes’ smak i skulpturer. Og selve restauranten er en funkisperle fra en tid da fremtiden var en lys, lett og glad drøm om eleganse og rene linjer. Lars Backers bygg fra 1929 er fremdeles tidløst ungt og moderne.

Spisekartet byr på fire-fem retter i hver kategori, samt dagens meny hvor man kan velge fra én til seks retter. Dette gjelder selve à-la-carte-restauranten innendørs; uteserveringen byr på få, enkle retter fra grill og pizzaovn, samt sommerlig drikke.

For matens del vil jeg absolutt anbefale selve restauranten.

En fin lakseconfit med deilige gulbeter, rødløk, pepperrotkrem og en persilleemulsjon satte tonen med smak av juli.

Dessverre kom her det første feilskjæret: Lakserognen var til dels hard som gummi. Dette kan skyldes flere ting – utildekket oppbevaring i for lang tid kan være en av dem. Altså ikke noen spesielt hyggelig oppdagelse i innledningen.

Fra à la carte-menyen fikk jeg imidlertid så en god og lys spekeskinke fra Suldal med fine fiken, ricotta og hasselnøttvinaigrette. Alt utmerket, men krutongene var kjedelige og smakte pakke.

Jordskokksuppen medspisersken fikk som rett nummer to, var super, overdrysset med jordskokkchips og inneholdt et lite stykke ørret som dessverre var litt melent i konsistensen.

Vår usedvanlig hyggelige og blide servitør skapte god stemning og hadde et øye for hvert bord. Vinanbefalingene var helt patente, om enn ikke ekstraordinære, men gode og passende hele veien.

Til hovedrett fikk jeg en nydelig mør indrefilet av kalv med en artig estragonpotetpuré, grillede asparges samt pommes Anna. Ikke noe å si på i det hele tatt.

Medspiserskens grillede klippfisk, derimot, hadde noen problemer. Den flaket seg fint og var sikkert av beste sortering, men hadde en litt klisset konsistens og en noe besk ettersmak. Formodentlig har den ikke vært vannet ut med tilstrekkelig mange skift av vann, eller fiskestykkene har ligget for tett under utvanning. Synd, for grønnsakene, olivenblandingen og bouillabaisse-sausen som dannet tilbehør, var flotte og rike på spennende smak.

Klippfisk er ellers en råvare vi godt kan bruke mer og som turistene etterspør, og det er en god idé å grille den. Men vårt stykke hadde bare tilbøyeligheter til den sprø stekeskorpen den burde hatt.

Dessertene bød ikke på sensasjoner, men vitnet om godt håndverk og forståelse for kunsten å sette den slags søte punktum som de typiske restaurantgjester setter pris på:

En morsom clafoutis – en tykk liten pannekake – med bjørnebær til meg og en overdådig sjokoladenemesis til medspisersken. Også ostefatet må sies å få bestått.

I det hele tatt: Selv om man innimellom kan merke duren av masseproduksjon, som alltid truer i populære restauranter med mange bord, var dette allikevel et måltid på den absolutte plussiden. Om man vil kalle det «folkegourmet» eller bare et anstendig og bra restaurantmåltid, kan vel komme ut på ett.

Tross feilene ble kvelden vellykket på alle vis, ikke minst er det vår smilende og oppmerksomme servitør samt en vennlig tilstedeværende hovmester, som akkurat haler femmeren på terningen i land.

Vi kommer gjerne tilbake til Ekebergrestauranten, der utsikten er like fin til alle årstider.