Restaurantanmeldelse av Teatro: Imponerende pizza

Kreativ og velsmakende pizza til en pris både gjester og investorer kan leve med.

- Da blir det to pizza, da, sier kveldens følge med et lurt smil.

Han har selvsagt rett, for det finnes knapt andre valg på Ole Jonny Eikefjords spisested Teatro. I nesten 15 år har kokken fra Førde gjort gode penger på billig restaurantgourmet. Selv om man vet at suksessformelen er effektiv kjøkkenlogistikk, få råvarer og lite svinn er det umulig ikke å bli imponert. Å spise på Teatro er som å se en tryllekunstner gjøre «begertricket» med gjennomsiktige plastbegre. Selv når du ser den ene ballen etter den andre bli borte i magikerens raske håndbevegelser, er teknikken like fullt fascinerende.

Rommet er forsiktig inspirert av art-deco perioden med bordplater i glass og sortflekkede speil. Belysningen er dunkel og passer utmerket til myke sofaer og grønne skinnstoler i skjønn forening med messingdetaljer og mørk fiskebeinsmønstret stavparkett. Disse påkostede og gjennomdesignede lokalene fungerer som forestillingens røyk og speil. Det hele er nøye iscenesatt for å fange vår oppmerksomhet mens den kulinariske illusjonen tar form.

Menyen består hovedsakelig av kreative pizzaer noenlunde jevnt fordelt mellom varianter med klassisk tomatbasert saus og andre med hvit, rømmebasert saus. I tillegg kommer dagens forrett, som i praksis er fire skinker og like mange oster som alle går som topping senere i menyen, og således ikke påfører kjøkkenet ekstra belastning eller kostnader.

Menyen har i det hele tatt få ulike råvarer og de aller fleste er tørket, modnet eller saltet og har dermed lang holdbarhet. Dessertutvalget består av assortert iskrem som i sin frosne tilstand også holder seg godt. Ved hjelp av en god håndfull råvarer har man tryllet frem det som oppleves som en komplett meny. Fordi den er så enkel går forberedelsene fortere og mindre varer må kastes på slutten av uken. Teatro er simpelthen en kjøkkenøkonomisk genistrek.

Heller lyst til å spise hjemme? Sjekk hvordan du lager fårikål - høstens beste helgemiddag:

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Det betyr derimot ikke at maten eller smakene oppleves som verken enkle og sparsommelige.

En pizza med røkt chili- og tomatsaus, indrefilet, syltet rødkål og Vadouvan-olje, en slags «forfransket» karrimiks, er ikke så langt fra en tradisjonell italiensk pizza. Den sukkertøyrøde rødkålen gir riktignok retten en uventet syrefrisk smak og et spenstig fargespill. Samtidig er de tynne biffstrimlene både smakfulle og møre. Jeg skulle ønske Vadouvan-en bidro med mer karakter, og jeg savner også et ekstra sting fra chilien.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Steinsoppizzaen med rømmebasert saus, hvitløksolje og den milde og svakt krydrede kumelksosten Mor Aase fra Lesja er bedre. Osten er akkurat særegen nok til å holde følge med steinsopp og hvitløk. Det skjer noe magisk når disse to mektige smakene kombineres og de løfter hverandre til en kjøttfull kompleksitet en ganske enkelt bør oppleve. Overdreven bruk av olje dryppet over pizzaen før den kommer til bordet er det eneste som holder denne retten tilbake.

Løyrom og blomkål med dillrømme og servert med en sitronbåt ved siden av er en annen slik trylleformel. Det er en elegant pizza i duse farger hvor den salte rognen støttes av rømmens fedme og gjør at den salte rike smaken varer helt til den brytes opp av sitronens friske syrlighet. Men uansett hvor velsmakende det er, har jeg vanskeligheter med å akseptere en pizza med løyrom.

Helheten er en ganske annen enn de pizzarestaurantene vi er vant til her hjemme. Med sine kreative sammensetninger, gode smaker og bra håndverk i flotte omgivelser minner Teatro kanskje aller mest Californias hippe flatbread pizza-steder. Det er et utmerket sted for en pizza og et glass, og Eikefjords stramme kjøkkenregi gjør at to personer og kose seg for rett rundt 500 kroner. Så er det kanskje ikke magisk, men det er likevel imponerende.