Anmeldelse av Lucky Bird: Autentisk og vellaget «comfort food»

Med Lucky Bird inntar vaskeekte amerikansk sørstatskylling Vulkan i Oslo.

Gjengen bak Døgnvill burger, en av de første restaurantene som åpnet etter Vulkans revitalisering, har nylig utvidet med Lucky Bird i andre enden av området rundt Mathallen. De heldige fuglene de snakker om er kyllinger, friterte kyllinger. Nærmere bestemt «Southern Fried Chicken» som, om mulig, er mer amerikansk enn burgeren. Stykker av kylling med skinnet på marineres eller dyppes i kjernemelk før det paneres og friteres. I dag er det vanlig over hele USA, men det har sitt opphav blant fattige i landets Sørstater.

I hjemlandet serveres denne maten gjerne i de simpleste lokaler langt fra byens paradegater. Riktignok har landets hipstere for lengst trykket den friterte kyllingen til sine bryst, men de beste stykkene serveres fortsatt på papptallerkener i bortgjemte rønner. Det er nettopp denne stemningen som er gjenskapt inne på Lucky Bird. Her har riktignok interiørarkitekter og konseptutviklere brukt utallige timer og poser av tusenlapper på å få et funksjonelt nybygg til å se ut som en vindskjev hytte av gjenbrukt tømmer. Det er strålende utført, kun komfortable benker og varmt vann på toalettet avslører fasaden.

Menyen er også enkel og foruten de friterte kyllingene kan du velge langtidsgrillet spareribs eller kyllingvinger. Disse to alternativene, som riktignok representerer to andre nærliggende matretninger, er et klokt valg og gir gjester som kanskje ikke er helt fortrolig med den friterte fuglen noe større valgfrihet. I tillegg fristes det med ni ulike tilbehør eller såkalte ”sides.” Et komplett måltid består gjerne av to til fire biter kylling og to til tre av disse ”sides”. Gjerne med en pai til dessert.

Maten på Lucky Bird er jevnt over svært autentisk og vellaget. Selve den friterte kyllingen er saftig og dekket med en knasende sprø skorpe. Også de elementene som ikke treffer helt blink oppleves som ekte. Men med så liten meny ligger kunsten i å sørge for at hver eneste lille bit er en smaksbombe.

Det er med tilbehøret, som skal sette en spiss på måltidet, at Lucky Bird kommer til kort. Et maisbrød i muffinsstørrelse smaker helt korrekt søtlig av maismel, men en liten klatt med pisket krem på toppen er ikke nok til å redde det fra manglende saftighet. Husets «Collard greens», en sørstatsklassiker av nedkokt grønnkål med røyket kjøtt og ulike krydder, er en fyrig sak, men mangler smør rørt inn på slutten for å binde rettens rike smaker sammen. Begge disse feilene er i seg selv ikke så alvorlige. Feilene er nemlig svært vanlige og jeg har fått servert langt flere tørre maisbrød og vandige «collard greens» enn jeg har fått gode, også i USA.

Verre er det da at min makaroni og ost som lover mye på menyen, med pecorino og comté, er av det beskjedne slaget med noen anonyme pølsebiter, og fremstår mer som mors pølsegrateng enn som en mektig kaloribombe fra sørstatene.

Heldigvis er det annet som trekker opp. Pommes frites av søtpotet er både sprø på utsiden og myke inni, akkurat slik de skal være. Og etter litt egen innsatts med saltbøssen får de den perfekte balansen av søtt og salt.

Enda bedre er kveldens høydepunkt; kyllingvingene. Her er det søtt, syrlig og salt med førsteklasses råvarer i bunnen. Store og saftige vinger er stekt og dynket i en herlig rik barbecue saus som smaker like godt fra fingertuppene som den gjør på kyllingen.

Det er lett å finne seg til rette på Lucky Bird med åpningstider fra tidlig til sent og uhøytidelig stemning. Og siden det fint lar seg gjøre å spise seg mett for rundt 200 kroner burde prisene heller ikke skremme noen. Stedet passer like godt til fredagspilsen med jobben som en tidlig søndagsmiddag med småungene. På vei ut døren vet jeg allerede at jeg kommer til å vende tilbake. For Lucky Bird er et slikt sted hvor opplevelsen er bedre enn summen av sine elementer. Eller bedre enn den nøye vektede karakteren.