Restaurantanmeldelse av Sjø på Danskebåten: Krapp sjø

Ombord på danskebåten har den flytende restauranten Sjø store ambisjoner som den ikke klarer å innfri, på tross av tidvis vellykkede retter underveis.

Når folk forteller at de skal en tur med danskebåten for å kose seg, er det sjelden den gode maten de sikter til. Båtreisen mellom de to skandinaviske hovedstedene har alltid vært et kulinarisk sjansespill. DFDS, som opererer ruten lanserte i fjor sin ombordrestaurant Sjø, en kulinarisk toppsatsing rettet mot de kresne. Med selverklærte ambisjoner om Michelinstjerner lover Sjø kreativitet og moderne mat basert på det rike spiskammerset vi seiler både forbi og over.

På Crown Seaways, ett av to skip som trafikkerer ruten, deler Sjø lokaler med biffrestauranten Explorers på babord side, med store vinduer mot havet. De sorte pinnestolene med armlener er slik man kunne ventet seg på på en moderne restaurant på i land. Skjønt deler av den klassiske cruisebåtinnredningen henger igjen i et blågrått teppe og stive hvite duker på de mange små bordene. På tross av lave romdelere og ulik dekor er det vanskelig å se helt hvor Explorers slutter og Sjø begynner. Med dagens løsning oppleves det mest som en og samme restaurant hvor fiffen får sitte ved de beste bordene langs vinduet med en finere meny enn Hvermannsen lenger inn i båten.

Menyen spenner seg fra blekksprut og taskekrabbe til kalvebrissel og krikkandbryst, med tre fiskeretter, tre grønnsaksbaserte retter, og like mange kjøttretter og desserter. Du kan selv velge fire eller fem favoritter eller sågar la kjøkkenet velge sine syv beste retter for deg. Råvarene er eksklusive, men samtidig både lokale og kreative som lovet.

På sitt beste er maten også utmerket. Vi får først servert en fritert kule av torskebrandade, en slags plukkfisk med olivenolje, på en blåskjellkrem ved siden av puffet svinesvor dekket med majones tilsmakt svart trompetsopp og dekorert med ferskrevet, tørket steinsopp. Fiskekulen er knasende sprø på utsiden og silkemyk inni. Blåskjellkremen smaker mye, både krydret og syrlig, men gir allikevel torskens karakter den plassen den fortjener. Det er en vellykket liten munnfull med få feil. Svinesvoren holder ikke samme nivå. Svoren er tynn og seig, og smaker veldig lite ut over en bitter ettersmak av tørket sopp.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Neste rett er også i overkant bitter. Blekksprut med sitrusfrukten pomelo og fennikel er en grønn og frisk rett, som dessverre mangler balanse. Her blir blekksprutens elegante finesse borte bak de to mer dominerende smakene som i tillegg ser ut til å fremheve hverandres bitre egenskaper.

Måltidets svakeste rett, en grillet blomkål med ferskost, hagesyre og trøffel, er også ubalansert. Kålen er tilsynelatende blitt forvellet før den kom på grillen, hvilket gjør den for myk. Den korte tiden på grillen gjør at den heller ikke får den dybden og kompleksiteten av smaker som den kunne hatt. Både ost, saus og hagesyre er svært syrlige, og uten nok karamellisering på blomkålen klarer ikke store mengder skuffende smakløs trøffel å samle de andre smakene.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Lomre med jordskokk, salturt, kinaskokk og vanilje er derimot glimrende. Ikke uventet er den delikate fisken myk i konsistensen, slik lomre ofte er. Men flyndra får god hjelp av de sprø, larvelignende kinaskokknollene som er lett stekt med godt smør i pannen. Jordskokkpureen har glatt tekstur og sitter fint sammen med den søtlige vaniljesmaken som også går igjen i skalldyrsausen. Salturten er - som navnet antyder - salt, og simpelthen fremhever de andre smakene i retten.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

En perfekt stekt hjortefilet med kantareller, steinsopp og solbærtrukne epleskiver er like bra. Sjysausen er tilsmakt med timian og harmonerer fint med kjøttets viltsmak, mens syrlige salatblader bryter opp det mektige sopp-preget når det trengs.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Sjø er langt unna sine Michelinstjerne-ambisjoner. Å høre servitøren forklare for nabobordet at de nok ikke får stjerne i år fordi restauranten ikke har sitt eget toalett, er rett og slett pinlig. Selv ikke de beste rettene jeg smaker når opp til det nivået som kreves. Samtidig er det den suverent beste maten ombord på vei til København. Mye bedre enn noen gang før, men likevel for ujevnt. Sjø er ikke bra nok til å forsvare en seilas alene, men godt nok til å gjøre reisen bedre hvis du likevel skal til København på weekendtur. Det er ingen grunn til å spise noe annet sted underveis.

______________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.