Restaurantanmeldelse av Taco República: Taco med muligheter
Taco República
Nordmenns kjærlighetshistorie med tacoen tar ikke slutt. Taco República fører den et skritt videre, men kunne gjerne gått enda lenger.
Når fredagstacoen for lengst har blitt like selvsagt som lørdagspizzaen, er det heller ikke så merkelig at enkelte har villet gjøre med tacoen som med pizzaen, nemlig å gå til røttene og finne «the real thing». Eller rettere sagt «el taco verdadero» – den sanne taco – langt unna supermarkedshyllenes taco kits og tex-mex-max-mix . Noen foretrekker kanskje guacamolepulver og salsaglass med tilsetningsstoffer, men det meksikanske kjøkken er – som alle gode folkekjøkken – basert på enkle, rene råvarer.
Taco República i Oslo har fått suksess ikke minst ved en så autentisk tilnærming som mulig til meksikansk mat, nærmere bestemt til tacoen, som det fremgår av navnet. Med egen tortillapresse på kjøkkenet og egenimport av masa, det uunnværlige maismelet, samt Oaxaca-ost og andre godsaker fra aztekernes land, kombinert med kortreiste grønnsaker, kjøtt og fisk, er Taco República selvsagt midt i blinken for Generasjon Genuin. Beliggenheten i Torggata, med aluminiumsbordene og det kule ølutvalget kan gi selv den mest tilbakelente urbanist ståpels i hipsterskjegget. Legg så til maismel som er glutenfritt – og Generasjon Glutenfri har vaglet seg for godt, skjønt antagelig uten å gi avkall på ølet.
Det er aldri lett å gjenskape et annet lands matopplevelser på fremmed grunn – for ikke bare er råvarene annerledes; omgivelsene og stemningen er annerledes. Det er et stykke fra Guadalajara til Grünerløkka på alle vis. Taco República gjør en rosverdig fortolkning på hjemlig grunn. Og selv om hypen har lagt seg noe, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor stedet stadig er godt besøkt. En god taco er snadder. Et kult lokale med kule folk er – vel, kult.
Allikevel, tross alt som hever Taco República høyt over de fleste andre tacosteder i byen, er det enkelte forbedringsmuligheter.
Servitørene var blide, men noe uengasjerte. Det er viktig at servitøren er offensiv og forklarer mulighetene for gjestene ved bordet, spesielt når spisekartet ikke gir helt god beskjed, hverken om mengde eller sammensetning. Man bør ikke i utgangspunktet regne med at «alle forstår» rutinen, for da har man allerede krysset av for stamgjestene. Servitøren må si ifra når valgene er for like, og ellers ha god peiling på menyen. Ellers ramler ambisjonen om tacorestaurant med nivå sammen. Det samme gjelder presentasjonene: Fortell oss om salsaene og dipp-ene og gjerne også litt om meksikansk mat. Lag litt ut av det.
Tortillachipsene kom med en fremragende guacamole, samt en noe overlesset pico de gallo. Denne pikante sausen hadde mye chili og syre, men kunne vært mer forfriskende.
Dagens villfisk, hyse, var veldig god, passe lenge marinert og med bra struktur. Også varianten med bønner og ost hadde karakter, men all issalaten ble litt trist.
Artikkelen fortsetter under tacoene.
Utover i måltidet opplevde vi variantene som en smule monotone. Det var for eksempel supert å finne kje på menyen, en sjelden råvare selv i brunostens land, men dessverre hadde kokken gjort for lite ut av den karakteristiske smaken. Den var grei, men stod på stedet hvil. Det var også vanskelig å se hva de små løkbitene som var drysset utover, egentlig skulle tilføre. Da var tacoen med langtidsstekt Grøstadgris bedre, men kunne godt hatt følge av noe som ga tekstur og kontrast, selv om den utmerkede, chilimarinerte løken hjalp. Det ble en haug med pulled pork på en lefse. Godt, men noe monotont. Helt bra var derimot oksetunge-varianten: Den var saftig og god og slett ikke tørr, slik tunge gjerne blir. Varianten med chorizo og potet var også bra, men her kunne man ønsket seg mer fuktighet fra stekingen av fyllet.
Salsaene var bra, både de som fulgte med og dem vi bestilte ekstra, spesielt chipotlesausen: sterk og velsmakende med en flott tone av røkt chili. Menyen gjør et poeng av lavt saltinnhold: Folk kan salte selv eller presse en limebåt over på meksikansk vis, for å få frem smaken. Vel og bra, men tortilladeigen vil ikke ha vondt av litt salt. Ellers kommer ikke den fine maissmaken frem, uansett hvor mye lime du presser over.
Hver enkelttaco her er ikke dyr – den dyreste koster 65 kroner – men de er små. Så mange vil nok oppleve at skal man bli ordentlig mett, må man bestille flere. Da er det ikke helt råbillig allikevel.
En sjokoladekake med litt chili var grei, men det virket overdrevet at den kom med ytterligere tortillachips. Når sjokoladen er Mexicos kanskje viktigste bidrag til verdenskjøkkenet, bør man gjøre litt mer utav en sjokoladedessert. Sitronterten var derimot en eneste lang nytelse.
Publisert: 28.04.2016 kl. 15:59
Oppdatert: 06.09.2019 kl. 14:58
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.
Lag deg en gratis konto