Restaurantanmeldelse av Da Lat Cafe: Må kraften være med deg

I en tidligere pub med brystningspanel og rosa vegger får du en av byens beste supper. Familieråd og leksehjelp får du med på kjøpet. 

Mathias Steinbru (40) er ny restaurantanmelder i VG. Han har lang erfaring med å anmelde spisesteder og har tidligere selv drevet restaurant. Han har et stort engasjement for matkultur, smak og bærekraft, og har bidratt til TV-produksjoner om råvarer, samt vært med å starte Matprisen.

Lenge før vi strevde med uttalen av pho, åpnet det lille familiedrevne stedet Da Lat i krysset Torggata-Osterhaugsgata, vegg i vegg med Cacadou. Før i tiden var bulene i Torggata et yndet møteplass for politiske ungdomsorganisasjoner og matstopp for glade mennesker på vei hjem sent på natten. Men mye har endret seg og nå har gaten blitt selve hovedpulsåren i Oslos uteliv. De store kjedene har tatt seg til rette, og det er nesten litt overraskende at Da Lat har holdt stand. Da Lat var en godt bevart hemmelighet, men de siste årene har det lille lokalet blitt et populært lunsjsted for hovedstadens kafé-kontorister. Vietnamesisk suppe er kommet for å bli. Sent, men godt. For da resten av verden ble hektet på suppe, var trenden ukjent her hjemme. Litt rart med tanke på klimaet vårt. Få ting varmer så godt som suppe. De fleste forsøk med suppe i Oslo gikk skeis, men Da Lat har holdt koken.

Vel inne i restauranten kjennes det litt som å komme på familiebesøk, på en gammel pub, vel å merke. Du blir hilst velkommen som om du har vært savnet. Bordene står tett, i stil av fransk bistro. Så tett sitter du at du, enten du vil eller ei, blir en del av den store familien som etter hvert samles i det lille rommet. Til lunsj, eller sen lunsj, kan du være så heldig å være med i et slags familieråd, eller møte når hele familien er samlet etter at barna har kommet fra skolen.

Interiøret er befriende langt unna det som har vært rådende i nabolaget de siste fem årene. Her er ingen nyrustikk pallegjenbruksestetikk, alt er gjort med tanke på det praktiske – og muligens økonomiske. Da Da Lat tok over, lot de alt være som det var. Det må ha vært en pub her før, med enkel mat av typen kjøtt og potet. Dette er ikke å anse som kritikk, men snarere en hyllest, for dette burde være til inspirasjon for oss alle.

Den lille wonton-suppen fungerer ypperlig som forrett. Raskt skyller den bort den mørke og våte vinteren som trykker utenfor vinduet. Kraften er varm, den er rik på smak og de fylte dumplingsene med svinekjøtt er akkurat så myke at de ved et lett bitt åpner seg i munnen.

Vi fortsetter med bun bo Hue, pho sin mindre kjente, men mer fyrrige slektning. Den kraftige dampen har en oppkvikkende effekt allerede før suppen settes på bordet. Søt basilikum og culantro kommer i bladform ved siden av. Urtene drysses over og får selskap av en skvist limebåt før de tøffeste av oss kan strø på litt birds eye chili – en fruktig liten hissigpropp – som kronen på verket. De runde risnudlene er toppet med en tykk chilipasta. Den salte og syrlige kraften smaker av sitrongress, svinekjøtt og biff. Den skarpe chilien får nesen til å renne og svetten piple. Lenger ned i skålen endrer smaken karakter. Den blir rundere og grønnere, bladene tilfører bitterhet og sødme. Kjøttet i suppa er vietnamesisk skinke, litt tynnskåret svinekjøtt med mye fett og bindevev, kokt til mørhet og oksekjøtt kuttet i tynne skiver. Det er ikke mye kjøtt i suppa, men det holder, og grønnsakene og nudlene forsvinner før kjøttet er fortært.

Soda sua hot ga, laget på eggeplomme, sukker, limejuice og Farris er et godt selskap til den sterke suppen. Den fete plommen tar brodden av chilien. En overraskende god melkebasert drink som forsvinner raskere ned enn suppen. Her må det nevnes at suppeskålen er av den digre sorten, en størrelse mellom vaskeservant og bolle. De er rause på Da Lat.

Så tilbake til pho, altså til dette med uttalen. Det er nesten fristende å velge noe annet på menyen, for det stokker seg lett når bestillingen skal gjøres. Ut kommer lyden PO, fffhe eller kanskje noe nærmere fof. Prøv føh neste gang, jeg aner ikke om det er riktig, men det nikkes og smiles fra servitøren.

Lises oppskrift: Slik lager du pho hjemme

Der bun bo Hue fremstår som en kraftig påkjørsel, er pho mer som en elegant og vennlig dytt i ryggen. Suppen smaker godt av oksekraft, og de grønne bladene gjør enda mer ut av seg her enn i bun bo Hue-en. Den blir som en aromatisk te som er umulig ikke å drikke opp. Det varmer godt med en liter varm kraft, og oksekjøttet smaker av nettopp oksekjøtt. Denne suppen gir alle smakene et varsomt løft og alt kommer til sin rett. Pho kjennes som en autentisk cleansing-kur, og er nok langt mer rensende enn det som serveres på de fleste spa-avdelinger.

Suppe og nudler skal slurpes, smaken blir bedre og kraftigere når du trekker inn luft. Så sett bollen til munnen og slurp, det er høflig, og høye lyder er ansett som en kompliment til kokken.

Menyen på Da Lat inneholder mer enn bare suppe, men det er mye her som ikke er spennende, og kanskje lages bedre andre steder. Når det kommer til søt avslutning, er det ofte for søtt og med mye gelatin. Så spis suppe og ta en soda sua hot ga. Da blir du stappmett og får en frisk, dessertlignende drink i tillegg. Varmer du opp med friske eller friterte vårruller, har du et mektig nok måltid til å holde deg gående resten av dagen for rundt 600 kroner for to personer.

Et besøk på Da Lat er hyggelig, mettende og en deilig pause fra det meste som bekymrer. Det er ingen musikk, det er ikke stort til vinkart – og dessertutvalget er om mulig enda mer nøkternt. Det er rett og slett bare hyggelige mennesker og store mengder rykende varm suppe. Det holder det.