BONDENS MARKED: Kortreist og lokal mat som selges blant annet på bondens marked i flere byer i Norge får stadig flere kunder.
Foto: Ole-Martin Grav
Christine Gulbrandsen
Stadig flere penger legges igjen i lokalmatmarkedet. Det åpner dørene for flere nye småprodusenter.
– Forbrukerne er rett og slett lei det evindelige fokuset på pris, pris, pris, sier Nina Sundqvist, adm.dir i Matmerk, en stiftelse som jobber for økt mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon.
Hun opplever at stadig flere norske forbrukere ønsker å vite hvor maten kommer fra, hvordan maten er blitt fremstilt og hvem som har brukt tid, krefter og fagkunnskap på dens reise fram til kjøkkenbordet.
– Og det tror jeg er en av hovedgrunnene til at interessen for lokalmat har økt veldig de siste årene, sier hun.
Øyvind Nese, daglig leder i Landbrukets dag, er enig i det.
– Ja, forbrukernes interesse for lokal mat er nok en motvekt til de tre store kjedenes anonyme egne merkevarer, som ingen vet hvor er produsert eller hvem som har produsert.
- Folk vil ha produkter med historie, og vi ser at mange aktører innen horeca bruker lokal mat som et av sine konkurransefortrinn. Så lokalpatriotisme er også et av elementene i veksten, fortsetter han.
Den økte interessen for de lokale spesialproduktene vises på ulike måter ifølge Matmerk. Gjennom det stigende antallet mat- og drikkefestivaler som arrangeres rundt omkring i Norge, men også gjennom medias interesse for å formidle historier rundt råvarer, matforedlingsprosesser og mathåndtverk.
– Men kanskje først og fremst gjennom den reelle salgsveksten i dagligvarehandelen, hvor kategorien lokalmat har hatt den største veksten de tre siste årene. I 2015 var veksten på 10 prosent, det er tre ganger høyere enn øvrige kategorier, sier Sundqvist.
Det ble omsatt lokalmat for 4,3 milliarder kroner i dagligvarehandelen ifjor, og det var lokale produkter som øl, kjøtt og ost som hadde den største veksten.
Men selv om lokalmat vokser mer enn det øvrige dagligvaremarkedet, er dette salget fortsatt marginalt i forhold til konvensjonell mat, som har en årlig omsetning på omkring 170 milliarder kroner.
– Det er nok fremdeles slik at lokalmat brukes til høytider og andre festlige anledninger når forbrukere vil ha det lille ekstra til sine gjester, sier han.
Men Nese mener samtidig at den store markedsandelsforskjellen er gode nyheter for lokalmatmarkedet.
– Ja, det betyr at det er fremdeles store muligheter for å øke omsetningen i markedet for lokale produkter og råvarer, sier han.
Det samme mener Landbruks- og matdepartementet. De har satt som mål at omsetningen for lokalt produsert mat, skal være 10 milliarder kroner innen 2025.
HELNORSKE DELIKATESSER
Det norske lokalmarkedet er i stadig vekst, noe som betyr at stadig flere småprodusenter ser sitt snitt til å forsøke seg på markedet. Her er noen av sesongens delikatesser fra rundt omkring i landet:
Gangstad Gårdsysteri, Nord-Trøndelag
GANGSTAD EDEL BLÅ: En klassisk blåmuggost som har en rik smak og aroma. Den lages i tre forskjellig størrelser, hvor den minste er mildest og mykest. Den største osten er tilsatt fløte, modnes lenger og har derfor en enda fyldigere smak. Osten har fått Matmerks Spesialitet-merke for unik smak.
Foto: Foto: Axel Bauer/Gangstad gårdsysteri
GANGSTAD SALATOST: Et helnorsk alternativ til den importerte fetaosten. Salatosten er laget av fersk kumelk fra Øvre Gangstad, og marineres i rapsolje med urter og frisk hvitløk. Den passer godt sammen med grønnsaker.
Foto: Foto: Gangstad gårdsysteri
GANGSTAD ISKAKE: Jordærsorbet og ekte vaniljeis på glutenfri mandelbunn. Iskaken lages på håndverksmessig vis av fersk melk fra egen gård, rikelig med fløte, lokale egg og solmodne bær fra nærområdet. Iskaken fikk i 2016 tildelt Matmerks Spesialitet-merke for unik smak.
Foto: FOTO: Gangstad Gårdsysteri
Stjørdals Bryggeriet, Nord-Trøndelag
GULLØL: Kaffeporteren Hausten vant i fjor gullmedalje i Nordic Beer Challenge. Det trønderske spesialølet er en kompleks porter med et solid maltbidrag og med Kenyansk ferskbrent kaldbrygget kaffe fra Langøra kaffebrenneri. Porteren har et tydelig preg av sjokolade, karamell, vanilje og tørket frukt.
Foto: Foto: Stjørdals Bryggeriet
Terroir Røros, Sør-Trøndelag
PERLENDE BLÅBÆRDRIKK: Økologisk og lett karbonisert drikke laget på blåbær fra Røros-området.
Foto: Foto: Terroir Røros
PERLENDE TYTTEBÆRDRIKK: Økologiske og lett karboniserte drikker laget på tyttebær fra Røros-området. Både denne og blåbærdrikken passer godt som matdrikke - og gjerne som et alkoholfritt alternativ.
Foto: Foto: Terroir Røros
Galavolden Gård, Sør-Trøndelag
RØROSIS: Isen er produsert med utgangspunkt i alle gårdens ressurser. Med lokale egg, meieiriprodukter og bær lages ulike og nye smakskombinasjoner. Blant de mest kjente isene er Tjukkmjølksis med tyttebær, Blåbærsorbet og Fløteis med multer.
Foto: Foto: Rob Veldhuis/Rørosmat
Tydalskjøtt, Sør-Trøndelag
FENALÅR FRA TYDALSKJØTT: Produsert på lam som har beitet i fredelig og rent naturlandskap med Nasjonalparken Skarvan-Roltdalen som nærmeste nabo. Fenalårene er håndplukkede lammelår, som er tørrsaltet, modnet og tørket i stabbur. Lite salt og lang modning er familiebedriftens resept for å få til saftige og smakfulle fenalår.
Foto: Foto: Tydalskjøtt
Dybvik, Møre og Romsdal
KLIPPFISK GRAN RESERVA: Den tradisjonsrike familiebedriften Jacob og Johan Dybvik, som holder til på Fiskarstrand (cirka 30 minutter fra Ålesund sentrum), har over 90-års erfaring med klippfiskproduksjon. Klippfisken tørkes innendørs i spesialiserte tørkeanlegg i produksjonsanlegget utenfor Ålesund. Klippfisk Gran Reserva er deres mest eksklusive klippfisk basert på norsk råvare, og fikk tildelt merket Spesialitet under Grüne Woche i Berlin i 2012.
Foto: Foto: Dybvik
Tingvollost, Møre og Romsdal
EDEL FRUE: Det familiedrevne gårdsmeieret lager forskjellige typer hvit- og blåmuggoster basert på pasteurisert kumelk fra egen gård, og er nå verdenskjent for blåmuggosten Kraftkar. Edel Frue er en myk hvitmuggost som er inspirert av den franske camemberten. Den har den klassiske fløyelsmyke konsistensen som gjør at den flyter ut ved temperering.
Foto: Foto: Hanne Stensvold/Tingvollost
Safteriet, Rogaland
EPLEMOST MED INGEFÆR: Økologiske, kaldpressede epler tilsatt ingefær fra det lille safteriet på Ullandhaug i Stavanger. Safteriets motto er rene råvarer, rene smaker og så kortreist som mulig. Eplemosten passer godt til både frokost, lunsj, middag og kvelds.
Foto: Foto: Safteriet
Trine På Gården, Vest-Agder
HERMETISERT OG SYLTEDE GRØNNSAKER: Laget på råvarere fra lokale bønder i Søgne. De syltede rødbetene, for eksempel, passer godt som tilbehør til middager med brun saus, til fisk og roastbiff eller som pålegg. Det samme gjør de syltede agurkene, som har en sprøhet som også gjør dem supre til leverpostei og salter.
Foto: Foto: Anne Gunn Pedersen
Høgtveit Gård, Aust-Agder
MORELLSIRUP: Lages av råsaften til moreller dyrket på gården. Morellsirupen er tilsatt sukker og vaniljestang, og kokes inn til passelig tykkelse. Den passer utmerket til is, men prøv den også sammen med nøtter og mandler på yoghurt eller istedenfor sukker på havregryn.
Foto: Foto: Christine Gulbrandsen
Fjellgarden Hovden, Aust-Agder
HARTEVASSPYLSE: Melke- og glutenfri spesialpølse med lam og urter. Den er helt uten allergener og består av lokale råvarer. Den er best dersom den stekes eller grilles, og passer perfekt til for eksempel rotstappe. Pølsen er laget for hånd på Fjellgarden Hovden i Setesdal.
Foto: Foto: Fjellgarden
Tjamsland Gård, Aust-Agder
ROSALITA: Syrnet ferskost modnet med melkesopp fra det nystartede mikro-ysteriet. Den er produsert som en chevre, og er ystet på fersk, nyskilt og upasteurisert økologisk melk. Osten kan nytes fersk eller etter å ha modnet i 1 til 4 uker.
Foto: Foto: Eva Kvelland/Tjamsland Gård
Lille Handleri, Buskerud
URTERØKT: Det ligger mye arbeid bak den urterøkte ørreten til Lille Handleri. Først tørrsaltes ørreten over natten, deretter blir den skylt, tørket og krydret. Til slutt kaldrøykes den med bøkeflis, en prosess som tar 4-5 timer.
Foto: Foto: Helle Reklev
Valbjør Gard, Oppland
GEITEBRIE: En ost laget av melk fra fjellfriske geiter i Vågå ved Jotunheimen. Den passer spesielt god sammen med honning og valnøtter.
Foto: Foto: Charlotte W Rosenhoff
Brimi seter, Oppland
SÆTEROST: Håndlaget i seterysteriet i Lom, på samme vis som gamlebudeia Embjørg Brimi gjorde det. For på Brimi seter er tradisjon og historie en viktig del av produksjonen. Osten er laget på upasteurisert melk som aldri er mer enn 12 timer gammel. Melken får de fra deres gamle, norske ku-raser som tilbringer mye tid på fjellbeite.
Foto: Foto: Cathrine Dokke
Eggen Gardsysteri, Hedmark
FJELLBLÅ OG FJELLOST: Ystet på økologisk melk fra egne kyr. Gardsysteriet ligger vegg i vegg med fjøset, så melken får en skånsom og kort reise før den blir til disse spesialostene. Fjellblå er en myk blåmuggost, mens Fjellost er en myk hvitmuggost.
Foto: Foto: Rob Veldhuis/Rørosmat
Fjellurt, Hedmark
FJELLURT: Brødkrydderet er en blanding av tørkede, økologiske krydder og urter, som er dyrket frem over 700 meter over havet. Det skal gi god aroma i kaker og brød, og finnes i flere sammensetninger, blant annet med kjørvel, koriander, bergmynte og karve.
Foto: Foto: Rob Veldhuis/Rørosmat
Kvikne Hjemmebakeri, Hedmark
KVIKNE HJEMMEBAKT FLATBRØD: Det er håndlaget hverdagsflatbrød som både er sprøtt og tynt. Det består av sammalt hvete fin, sammalt hvete grov, hvetemel, rug, vann og salt. Hjemmebakeriet fører deigen gjennom to kjevlemaskiner før steking på en seks meter lang, åpen takke. Flatbrødet legges så i press, nedkjøles og pakkes i esker.