Derfor spiser vi risengrynsgrøt i jula

Desember er den ubestridte grøtmåneden her til lands, og i løpet av denne måneden spiser omkring 35 prosent av oss grøt fire ganger eller oftere. Men før i tiden var ikke risengrynsgrøt forbeholdt hvem som helst. 

Helt frem til midten av 1800-tallet var hovedingrediensen i grøt rundt om i Europa bygg, havre og rug. Årsaken var at ris før i tiden var en kostbar og luksuriøs importvare.

Risengrynet ble importert til Norge allerede på 1300-tallet, og det ble sett på som et statussymbol å kunne servere sine gjester risengrynsgrøt på julaften. Først på 1800-tallet ble risengrynsgrøt gjort til midtpunkt på julaften blant arbeiderklassen. Siden den tid har grøten blitt en nordisk tradisjon som nært sagt har blitt et synonym med julehøytiden.

Mandel i grøten

Skikken med å gjemme en skåldet mandel i grøten er utbredt i hele Norden, og fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. Historikere mener den folkekjære tradisjonen kan stamme fra den nord-vesteuropeiske leken «Kong bønne» fra 1500-tallet. I stedet for en mandel ble en bønne gjemt i puddingen og finneren ble utnevnt til Kong bønne - med rett til å dikte opp navn til de andre rundt bordet. I dag har madelen overtatt plassen til bønnen, puddingen er byttet ut med riskrem eller risengrynsgrøt, og navneleken må se seg slått av en stor marsipangris.

Grøt til Nissen

Skal vi tro historiebøkene er tradisjonen hvor man plasserer en skål med grøt ut til nissen basert på bondsk overtro. Fjøsnissen eller nissen er en skikkelse som ofte holdt til i uthus på bondegårder, og deres jobb var å passe på gården. Ved å ofre mat og øl til fjøsnissen trodde man før at gårdsdriften skulle gå bra i det kommende året. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen lever i dag i beste velgående, og en undersøkelse fra 2009 viser at over 350 000 nordmenn gjør det hvert år. Nissene i Nord-Norge får mest grøt, mens i hovedstaden er det dårlig med forsyningene.

Lage risengrynsgrøt eller riskrem i år? her er våre beste oppskrifter:

Kilder: Univeritetet i Bergen, Melk.no og Wikipedia