Til hovedinnhold

Derfor spiser vi risengrynsgrøt i jula

4. desember 2015Aktuelt
SMAKEN AV JUL: Risengrynsgrøten med smørøyet i midten, og et dryss kanel og sukker på toppen, hører julen til. Foto: Frode Hansen/VG
SMAKEN AV JUL: Risengrynsgrøten med smørøyet i midten, og et dryss kanel og sukker på toppen, hører julen til. Foto: Frode Hansen/VG
Paal-Erik Nygård
Paal-Erik Nygård

Desember er den ubestridte grøtmåneden her til lands, og i løpet av denne måneden spiser omkring 35 prosent av oss grøt fire ganger eller oftere. Men før i tiden var ikke risengrynsgrøt forbeholdt hvem som helst. 

Helt frem til midten av 1800-tallet var hovedingrediensen i grøt rundt om i Europa bygg, havre og rug. Årsaken var at ris før i tiden var en kostbar og luksuriøs importvare.

Risengrynet ble importert til Norge allerede på 1300-tallet, og det ble sett på som et statussymbol å kunne servere sine gjester risengrynsgrøt på julaften. Først på 1800-tallet ble risengrynsgrøt gjort til midtpunkt på julaften blant arbeiderklassen. Siden den tid har grøten blitt en nordisk tradisjon som nært sagt har blitt et synonym med julehøytiden.

STATUSSYMBOL: En skål med risengrynsgrøten  var lenge en juletradisjon forbeholdt den norske overklassen. Foto: Frode Hansen/VG
STATUSSYMBOL: En skål med risengrynsgrøten var lenge en juletradisjon forbeholdt den norske overklassen. Foto: Frode Hansen/VG

Mandel i grøten

Skikken med å gjemme en skåldet mandel i grøten er utbredt i hele Norden, og fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. Historikere mener den folkekjære tradisjonen kan stamme fra den nord-vesteuropeiske leken «Kong bønne» fra 1500-tallet. I stedet for en mandel ble en bønne gjemt i puddingen og finneren ble utnevnt til Kong bønne - med rett til å dikte opp navn til de andre rundt bordet. I dag har madelen overtatt plassen til bønnen, puddingen er byttet ut med riskrem eller risengrynsgrøt, og navneleken må se seg slått av en stor marsipangris.

GRISEDIGG: I dag er en stor marsipangris den mest utbredte premien til finneren av mandelen i grøten. Foto: Gorm Kallestad
GRISEDIGG: I dag er en stor marsipangris den mest utbredte premien til finneren av mandelen i grøten. Foto: Gorm Kallestad

Grøt til Nissen

Skal vi tro historiebøkene er tradisjonen hvor man plasserer en skål med grøt ut til nissen basert på bondsk overtro. Fjøsnissen eller nissen er en skikkelse som ofte holdt til i uthus på bondegårder, og deres jobb var å passe på gården. Ved å ofre mat og øl til fjøsnissen trodde man før at gårdsdriften skulle gå bra i det kommende året. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen lever i dag i beste velgående, og en undersøkelse fra 2009 viser at over 350 000 nordmenn gjør det hvert år. Nissene i Nord-Norge får mest grøt, mens i hovedstaden er det dårlig med forsyningene.

Lage risengrynsgrøt eller riskrem i år? her er våre beste oppskrifter:

Kilder: Univeritetet i Bergen, Melk.no og Wikipedia

Publisert: 04.12.2015 kl. 14:58
Oppdatert: 04.12.2015 kl. 15:09


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?