Til hovedinnhold

Dette har vi lært av hele Norges matmor

3. juni 2014Aktuelt
HURRA: Matikonet Ingrid Espelid Hovig fyller 90 år og feires i stor stil på Godt. Foto: Jan Dahl / NTB scanpix / Kyrre Lien / VG
HURRA: Matikonet Ingrid Espelid Hovig fyller 90 år og feires i stor stil på Godt. Foto: Jan Dahl / NTB scanpix / Kyrre Lien / VG

Finn frem kruspersillen! I dag fyller Ingrid Espelid Hovig 90 år. I anledning jubileet har Godt spurt et knippe kjendiskokker om det viktigste de har lært av Hovig.

Gjennom femti år har hun spredt matglede og kunnskap til norske hjem. Når hun tirsdag fyller 90 år, hylles hun av generasjonene av kjendiskokker som kom etter henne.

- I mitt liv er det tre damer som troner som nærmest udødelige, og det er dronning Elisabeth, tante Marit i Moss og Ingrid Espelid Hovig, sier Eyvind Hellstrøm, som har kjent Hovig i mange år.

Hovig startet i NRK i 1964 og ble for alvor kjent gjennom «Fjernsynskjøkkenet» med sin pedagogiske væremåte og store matentusiasme.

- Ingrid er mor godhjerta. Hun er matformidleren og matfantasten med det store hjertet, sier stjernekokk Bent Stiansen.

HYLLES: Eyvind Hellstrøm, Trine Sandberg og Bent Stiansen har alle et sterkt forhold til Ingrid Espelid Hovig, som fyller 90 år. Foto: Krister Sørbø / Jan Petter Lynau / Robert S. Eik / VG
HYLLES: Eyvind Hellstrøm, Trine Sandberg og Bent Stiansen har alle et sterkt forhold til Ingrid Espelid Hovig, som fyller 90 år. Foto: Krister Sørbø / Jan Petter Lynau / Robert S. Eik / VG

Stiansen er ikke i tvil om at hun har betydd mye for norsk matlaging.

- Ingrid har helt klart vært en av pådriverne i utviklingen av matkulturen i Norge. Hun har alltid vært flink til å ta vare på det tradisjonelle vi har i Norge, samtidig som hun støtter det innovative, sier kokken.

- Så litt persille

KRUSPERSILLE: Det finnes ingen større persillefan enn Ingrid Espelid Hovig. Her fyller programlederen 70 år, og feirer med en persillekvast bak øret. Persillen var både godt, og et symbol på det sunne. Foto: Christian Fougner / VG
KRUSPERSILLE: Det finnes ingen større persillefan enn Ingrid Espelid Hovig. Her fyller programlederen 70 år, og feirer med en persillekvast bak øret. Persillen var både godt, og et symbol på det sunne. Foto: Christian Fougner / VG

Det har ikke noe å si om du spiser kjøttkaker eller kebab, maten skal se fin ut. Gjerne ved hjelp av en dusk kruspersille på toppen.

- Ingrid Espelid Hovig brukte alltid persilledusken. Slik lærte jeg at maten kan være aldri så god, hvis den ikke ser god ut, sier Norges største matblogger Trine Sandberg, som ofte pynter rettene med friske urter.

Mat er lidenskap

LANG FARTSTID: «Fjernsynskjøkkenet» gikk i 30 år, og Hovig har til sammen laget over 300 matprogrammer for NRK. Foto: Aage Storløkken / VG
LANG FARTSTID: «Fjernsynskjøkkenet» gikk i 30 år, og Hovig har til sammen laget over 300 matprogrammer for NRK. Foto: Aage Storløkken / VG

Hovig har både skrevet og bidratt til over 60 kokebøker, ledet minst 300 TV-sendinger og mottatt en rekke priser. Uansett kanal, har hun alltid alltid formidlet kokekunsten med stor glede og innlevelse.

- Det var ikke farge-TV da vi som ungdommer satt og så på «Fjernsynskjøkkenet». Men Ingrid snakket så fargerikt og levende om maten, at vi likevel kunne se for oss at persilledusken var veldig grønn, forteller Eyvind Hellstrøm.

Trekke, ikke koke

RÅVARER: Hovig vokste opp i et hjem der de alltid brukte og utnyttet alt av råvarer. TV-kokken har jobbet mye for å spre budskapet om viktigheten i et sunt kosthold. Foto: John Stenersen / VG
RÅVARER: Hovig vokste opp i et hjem der de alltid brukte og utnyttet alt av råvarer. TV-kokken har jobbet mye for å spre budskapet om viktigheten i et sunt kosthold. Foto: John Stenersen / VG

Visste du at man aldri må putte gjær i for varm væske eller at fisk skal trekke ikke koke? Hovig lærte oss de helt grunnleggende prinsippene ved matlaging.

- Før hun dukket opp på skjermen var det ikke mye snakk om mat. Hun lærte oss alt fra steking av kjøtt til gjærbakst, sier Sandberg.

Eyvind Hellstrøm mener Hovig alltid har vært «den sterke» på det basiske.

- Hun har vist oss hvordan man lager alt fra kjøttkaker til røkt kolje. Basiskunnskapen hennes har alltid vært det viktige i formidlingen hennes, sier toppkokken.

Orden i kjøkkensakene

HAVETS SØLV: - Jeg var uheldig en gang jeg skulle filetere en makrell på «Fjernsynskjøkkenet». Kniven var for skarp, og jeg gikk gjennom ryggraden og inn i fileten. Da dyttet Ingrid meg til side, og fileterte den bedre enn noen kokk hadde klart, forteller toppkokk Bent Stiansen lattermildt. Foto: Bjørn Eckhardt / VG
HAVETS SØLV: - Jeg var uheldig en gang jeg skulle filetere en makrell på «Fjernsynskjøkkenet». Kniven var for skarp, og jeg gikk gjennom ryggraden og inn i fileten. Da dyttet Ingrid meg til side, og fileterte den bedre enn noen kokk hadde klart, forteller toppkokk Bent Stiansen lattermildt. Foto: Bjørn Eckhardt / VG

Tidlig i Bent Stiansens kokkekarriere dukket han flere ganger opp på TV-skjermen med Hovig.

- Ingrid var fryktelig nøye med at vi alltid skulle rydde etter oss da vi jobbet med «Fjernsynskjøkkenet». Dette har jeg tatt med meg videre i hverdagen og overalt. Ikke bare går arbeidet lettere hvis det er ryddig, men det gir også bedre hygiene og mat, sier stjernekokken.

Fra pannekaker til pizza

BAUTA: Ingrid Espelid Hovig har jobbet mye for å støtte kokker i Norge. Her er hun under konkurransen Årets Kokk i 2011, der Bocuse d'Or Norge skulle finne den neste norske kandidaten til Bocuse d'Or Europe i Belgia 2012 og Bocuse d'Or i Lyon i 2013. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
BAUTA: Ingrid Espelid Hovig har jobbet mye for å støtte kokker i Norge. Her er hun under konkurransen Årets Kokk i 2011, der Bocuse d'Or Norge skulle finne den neste norske kandidaten til Bocuse d'Or Europe i Belgia 2012 og Bocuse d'Or i Lyon i 2013. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Hovig har alltid jobbet for å fremme norske mattradisjoner. I 1994 ble Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris opprettet. Prisen tildeles årlig en person som gjør en stor innsats for å formidle sunn, norsk tradisjonsmat.

Samtidig som hun jobbet med norsk tradisjonsmat, ufarliggjorde hun også utenlandsk mat. I 1971 presenterte hun for eksempel den da eksotiske pizzaen enkelt og greit som «noe man kunne bruke gulosten til».

Matgledesspreder

NORGES MATMOR: For Ingrid Espelid Hovig har det vært et livskall å lære norske folk å lage mat. Over halvparten av livet har 90-årsjubilanten formidlet matkunnskap og glede gjennom TV-skjermen, kokebøker og andre kanaler. Foto: Janne Møller-Hansen / VG
NORGES MATMOR: For Ingrid Espelid Hovig har det vært et livskall å lære norske folk å lage mat. Over halvparten av livet har 90-årsjubilanten formidlet matkunnskap og glede gjennom TV-skjermen, kokebøker og andre kanaler. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Enten det var via TV eller gjennom en kokebok, råder det liten tvil om at Ingrid Espelid Hovig har spredt matglede blant det norske folk. Kjøkkenet var et positivt sted, og i biografien «Ingrid» kom det frem at Hovig fant hverdagslykke bare i det å vaske opp.

- Det var blant annet gjennom Ingrid jeg ble interessert i mat. Det var ikke til å unngå å se matgleden som sprudlet av henne på TV. Alt føltes så ekte, og det gjorde at entusiasmen smittet over, forteller matblogger Trine Sandberg.

Det er lov «å juksa litt»

TV-LEGENDE: Ingrid Espelid Hovig var en av de aller første TV-ansiktene i Norge. Som programleder for «Fjernsynskjøkkenet» fra 1964 til 1996, ble hun raskt en populær TV-skikkelse. Foto: Bjørn Aslaksen / VG
TV-LEGENDE: Ingrid Espelid Hovig var en av de aller første TV-ansiktene i Norge. Som programleder for «Fjernsynskjøkkenet» fra 1964 til 1996, ble hun raskt en populær TV-skikkelse. Foto: Bjørn Aslaksen / VG

Med sine enkle og folkelige oppskrifter viste Ingrid Espelid Hovig, som selv ikke er utdannet kokk, at alle kan lage mat.

- Ingrid har avmystifisert kokkekunsten på mange måter, og fortalt at god mat ikke behøver å være så komplisert, sier Eyvind Hellstrøm til Godt.

Det kjente sitatet «og så har me juksa litt» så opprinnelig dagens lys i en sketsj der komikeren Trond Kirkevaag parodierte Hovig. Dette syntes hun var så morsomt at hun begynte å bruke det selv.

Sunt og næringsrikt kosthold

STARTEN: Ingrid Espelid Hovig og Eyvind Hellstrøm møttes for første gang i 1983 under en sending av «Fjernsynskjøkkenet». Her er de sammen i 1989. Foto: Arne Iversen / VG
STARTEN: Ingrid Espelid Hovig og Eyvind Hellstrøm møttes for første gang i 1983 under en sending av «Fjernsynskjøkkenet». Her er de sammen i 1989. Foto: Arne Iversen / VG

En av kampsakene til Hovig har alltid vært å formidle viktigheten i et sunt kosthold. Sammen med ernæringsprofessoren Kaare Norum jobbet hun for å bedre det norske kostholdet.

- Ingen opplyser så mye om sunn mat som Ingrid. Hun har lært en hel generasjon å være oppmerksom på hvor viktig det er med sunnhet og riktig ernæring, sier Eyvind Hellstrøm til Godt.

Selv reiser Hellstrøm rundt i Norge i TV3-programmet «Hellstrøm rydder opp», der han jobber for å endre norske familiers usunne kosthold. Han sier inspirasjonen er blant annet hentet fra Hovig.

Måltidets samlende kraft

AMBASSADØR: Ingrid Espelid Hovig har jobbet mye både med sunn mat, og viktigheten bak måltidet som et samlingspunkt i hverdagen. Foto: Kyrre Lien / VG
AMBASSADØR: Ingrid Espelid Hovig har jobbet mye både med sunn mat, og viktigheten bak måltidet som et samlingspunkt i hverdagen. Foto: Kyrre Lien / VG

For mesterkokken Hellstrøm har Hovig først og fremst vært en talskvinne for måltidets betydning som en samlende og sosial faktor. Dette var noe hun observerte da hun reiste verden rundt for å oppleve andre lands matkultur.

- Hun har vist at måltidet i seg selv er viktig å glede seg til, men også det å dele mat sammen med familie eller venner. Det å lage mat skal være som en liten marsj mot noe positivt, fortsetter Hellstrøm.

- Arbeid er en velsignelse

KJÆRLIGHET: Ingrid Espelid Hovig giftet seg med arkitekt Jan Inge Hovig i 1977 etter å ha kjent hverandre i fire år. Ektemannen døde bare ni dager etter bryllupet, og i et intervju med VG fortalte Hovig at dette tapet var noe av det tyngste hun har opplevd. Foto: Terje Engh / VG
KJÆRLIGHET: Ingrid Espelid Hovig giftet seg med arkitekt Jan Inge Hovig i 1977 etter å ha kjent hverandre i fire år. Ektemannen døde bare ni dager etter bryllupet, og i et intervju med VG fortalte Hovig at dette tapet var noe av det tyngste hun har opplevd. Foto: Terje Engh / VG

Til tross for motgang og brutale og tunge tap av broren, søsteren og ektemannen, har Hovig alltid hatt pågangsmot og arbeidsvilje. 90-åringen har aldri pensjonert seg. I et intervju med Aftenposten i 2013 sa hun at livsmottoet hennes var «arbeid er en velsignelse».

- Det er Ingrids livskall å lære det norske folk å lage mat. Det kommer ingen Ingrid etter Ingrid, sier kokk og venn Eyvind Hellstrøm.

Publisert: 03.06.2014 kl. 07:40
Oppdatert: 03.06.2014 kl. 09:28


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?