Dette har vi lært av hele Norges matmor

Finn frem kruspersillen! I dag fyller Ingrid Espelid Hovig 90 år. I anledning jubileet har Godt spurt et knippe kjendiskokker om det viktigste de har lært av Hovig.

Gjennom femti år har hun spredt matglede og kunnskap til norske hjem. Når hun tirsdag fyller 90 år, hylles hun av generasjonene av kjendiskokker som kom etter henne.

- I mitt liv er det tre damer som troner som nærmest udødelige, og det er dronning Elisabeth, tante Marit i Moss og Ingrid Espelid Hovig, sier Eyvind Hellstrøm, som har kjent Hovig i mange år.

Vi har snakket med Ingrid om hvordan det er å fylle 90 - les intervjuet her!

Hovig startet i NRK i 1964 og ble for alvor kjent gjennom «Fjernsynskjøkkenet» med sin pedagogiske væremåte og store matentusiasme.

- Ingrid er mor godhjerta. Hun er matformidleren og matfantasten med det store hjertet, sier stjernekokk Bent Stiansen.

Stiansen er ikke i tvil om at hun har betydd mye for norsk matlaging.

- Ingrid har helt klart vært en av pådriverne i utviklingen av matkulturen i Norge. Hun har alltid vært flink til å ta vare på det tradisjonelle vi har i Norge, samtidig som hun støtter det innovative, sier kokken.

Hva er det viktigste du har lært av hele Norges matformidler? Del med oss her!

- Så litt persille

Det har ikke noe å si om du spiser kjøttkaker eller kebab, maten skal se fin ut. Gjerne ved hjelp av en dusk kruspersille på toppen.

- Ingrid Espelid Hovig brukte alltid persilledusken. Slik lærte jeg at maten kan være aldri så god, hvis den ikke ser god ut, sier Norges største matblogger Trine Sandberg, som ofte pynter rettene med friske urter.

Mat er lidenskap

Hovig har både skrevet og bidratt til over 60 kokebøker, ledet minst 300 TV-sendinger og mottatt en rekke priser. Uansett kanal, har hun alltid alltid formidlet kokekunsten med stor glede og innlevelse.

- Det var ikke farge-TV da vi som ungdommer satt og så på «Fjernsynskjøkkenet». Men Ingrid snakket så fargerikt og levende om maten, at vi likevel kunne se for oss at persilledusken var veldig grønn, forteller Eyvind Hellstrøm.

Trekke, ikke koke

Visste du at man aldri må putte gjær i for varm væske eller at fisk skal trekke ikke koke? Hovig lærte oss de helt grunnleggende prinsippene ved matlaging.

- Før hun dukket opp på skjermen var det ikke mye snakk om mat. Hun lærte oss alt fra steking av kjøtt til gjærbakst, sier Sandberg.

Eyvind Hellstrøm mener Hovig alltid har vært «den sterke» på det basiske.

- Hun har vist oss hvordan man lager alt fra kjøttkaker til røkt kolje. Basiskunnskapen hennes har alltid vært det viktige i formidlingen hennes, sier toppkokken.

Orden i kjøkkensakene

Tidlig i Bent Stiansens kokkekarriere dukket han flere ganger opp på TV-skjermen med Hovig.

- Ingrid var fryktelig nøye med at vi alltid skulle rydde etter oss da vi jobbet med «Fjernsynskjøkkenet». Dette har jeg tatt med meg videre i hverdagen og overalt. Ikke bare går arbeidet lettere hvis det er ryddig, men det gir også bedre hygiene og mat, sier stjernekokken.

Fra pannekaker til pizza

Hovig har alltid jobbet for å fremme norske mattradisjoner. I 1994 ble Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris opprettet. Prisen tildeles årlig en person som gjør en stor innsats for å formidle sunn, norsk tradisjonsmat.

Samtidig som hun jobbet med norsk tradisjonsmat, ufarliggjorde hun også utenlandsk mat. I 1971 presenterte hun for eksempel den da eksotiske pizzaen enkelt og greit som «noe man kunne bruke gulosten til».

Matgledesspreder

Enten det var via TV eller gjennom en kokebok, råder det liten tvil om at Ingrid Espelid Hovig har spredt matglede blant det norske folk. Kjøkkenet var et positivt sted, og i biografien «Ingrid» kom det frem at Hovig fant hverdagslykke bare i det å vaske opp.

- Det var blant annet gjennom Ingrid jeg ble interessert i mat. Det var ikke til å unngå å se matgleden som sprudlet av henne på TV. Alt føltes så ekte, og det gjorde at entusiasmen smittet over, forteller matblogger Trine Sandberg.

Det er lov «å juksa litt»

Med sine enkle og folkelige oppskrifter viste Ingrid Espelid Hovig, som selv ikke er utdannet kokk, at alle kan lage mat.

- Ingrid har avmystifisert kokkekunsten på mange måter, og fortalt at god mat ikke behøver å være så komplisert, sier Eyvind Hellstrøm til Godt.

Det kjente sitatet «og så har me juksa litt» så opprinnelig dagens lys i en sketsj der komikeren Trond Kirkevaag parodierte Hovig. Dette syntes hun var så morsomt at hun begynte å bruke det selv.

Sunt og næringsrikt kosthold

En av kampsakene til Hovig har alltid vært å formidle viktigheten i et sunt kosthold. Sammen med ernæringsprofessoren Kaare Norum jobbet hun for å bedre det norske kostholdet.

- Ingen opplyser så mye om sunn mat som Ingrid. Hun har lært en hel generasjon å være oppmerksom på hvor viktig det er med sunnhet og riktig ernæring, sier Eyvind Hellstrøm til Godt.

Selv reiser Hellstrøm rundt i Norge i TV3-programmet «Hellstrøm rydder opp», der han jobber for å endre norske familiers usunne kosthold. Han sier inspirasjonen er blant annet hentet fra Hovig.

Måltidets samlende kraft

For mesterkokken Hellstrøm har Hovig først og fremst vært en talskvinne for måltidets betydning som en samlende og sosial faktor. Dette var noe hun observerte da hun reiste verden rundt for å oppleve andre lands matkultur.

- Hun har vist at måltidet i seg selv er viktig å glede seg til, men også det å dele mat sammen med familie eller venner. Det å lage mat skal være som en liten marsj mot noe positivt, fortsetter Hellstrøm.

- Arbeid er en velsignelse

Til tross for motgang og brutale og tunge tap av broren, søsteren og ektemannen, har Hovig alltid hatt pågangsmot og arbeidsvilje. 90-åringen har aldri pensjonert seg. I et intervju med Aftenposten i 2013 sa hun at livsmottoet hennes var «arbeid er en velsignelse».

- Det er Ingrids livskall å lære det norske folk å lage mat. Det kommer ingen Ingrid etter Ingrid, sier kokk og venn Eyvind Hellstrøm.