Slik lager du pesto av gulrotstilken
Visste du at du kan bruke den delen av gulroten som helst havner i søppelet til å lage en folkekjær saus?
Tall fra FN viser at cirka en tredjedel av all maten som produseres globalt går til spille, og at husholdningene i verden står ansvarlig for elleve prosent av det globale matsvinnet.
Noe av det viktigste vi som forbrukere kan gjøre for å bidra i kampen mot klima- og matkrisen, er dermed å spise opp maten vår. Men det innebærer å endre perspektivet på hva som faktisk er spiselig mat og ikke.
– Jeg er veldig opptatt av å bruke mest mulig av grønnsaken, det er så waste at man kaster skallet og stilkene, sier matblogger Kristoffer Tvilde, bedre kjent som Krisslovesfood for hans 110 000 følgere på Instagram.
I år ble han kåret til «Årets matredder» av Q-meieriene, og med mål om å spise opp så mye som mulig av gulrøttene, endte han opp med å bli hektet på en pesto basert på noe litt utenom det vanlige: nemlig gulrotstilker.
Matblogger Kristoffer Tvilde er opptatt av to ting: Å kaste mindre mat og å bruke mindre penger på mat.
Det har ført til mange kreative oppskrifter for å unngå å kaste spiselig mat.
– For en stund siden så jeg en artikkel som snakket om at man kan bruke mye annet enn bare basilikum til pesto. Da søkte jeg på om man kan bruke gulrotstilkene til noe, og så at flere oppskrifter bruker stilkene til å lage pesto.
Matredderen testet seg frem til en oppskrift, som han nylig delte selv på Instagram:
Men det er ikke en oppskrift han følger slavisk.
– Et poeng er også at jeg brukte det jeg hadde tilgjengelig på hytta. Jeg hadde for eksempel solsikkekjerner tilgjengelig, og da brukte jeg det istedenfor pinjekjerner. Det går helt fint an å erstatte pinjekjernene med cashewnøtter eller andre nøttetyper også.
– Jeg er opptatt av at det ikke skal koste skjorta, og at man skal bruke det man har. Jeg synes pestoen smaker veldig godt, sier Tvilde.
Det er klart at det er et drømmescenario dersom man kan lage noe som tilsvarer den populære pestosausen ved hjelp av bunten på gulrøttene.
Men det høres jo nesten for godt ut til å være sant – så det er klart vi måtte teste det selv også.
Start med å vaske godt av gulrøttene – og ikke minst stilkene, stjernene av dette showet.
Hakk opp bunten og finhakk hvitløk. Tilsett alle ingrediensene i en skål og la stavmikseren gjøre sin greie.
Tvilde advarer mot å bruke for mye av de harde stilkene, fordi det kan sette en bitter smak på pestoen. Det viste seg fort at vi hadde gått på denne smellen, så vi endte opp med å tilsette én spiseskje med akasiehonning for å balansere det bitre.
De hardere stilkene var vanskelige å mose med stavmikseren, noe som gjorde konsistensen grovere enn ønsket. Vi måtte kjøre på med stavmikser i en god stund.
Om du ønsker en mindre bitter og grov pesto, så anbefaler vi å bare bruke bladene og de øverste delene av stilkene i pestoen.
Pestoen ble servert både som dressingen i en salat og som pålegg på en ristet skive – og den fungerte perfekt til begge deler!
Smaken er god, lett og syrlig. Gulrotbladene har ikke en særlig distinkt smak, noe som gjør at det er de andre ingrediensene som setter et tydelig preg på smaken. Man kjenner sitronen, pinjekjernene og parmesanen godt.
Men smaker det faktisk pesto?
Det enkle svaret er at stilkpestoen definitivt minner om en «vanlig» pesto, men at vi likevel savner smaken av basilikum.
Hadde vi fått valget mellom gulrotpesto og basilikumpesto, så vinner nok sistnevnte. Men gulrotpestoen er et flott økonomisk og bærekraftig substitutt, som er god og frisk på smaken, og som kan brukes til akkurat det samme som basilikumpesto.
Om du ender opp med å like gulrotpestoen like godt som oss, kan Tvilde glede deg med dette tipset:
– Hvis du setter toppen av en gulrot med ca. 1–2 cm stilk igjen i en skål med vann, så vil stilken vokse ut igjen, og da kan du lage en helt ny krukke med pesto!
Andre måter å utnytte hele grønnsaken på, er ved å spare på skrellet for å lage sin egen grønnsakbuljong, og oppskriften kunne ikke vært enklere:
– Jeg pleier å fryse ned skallet og samle det i en pose, slik at når jeg har samlet opp nok, så koker jeg kraft på det. Man trenger bare vann – og så må man passe på å ikke koke kraften i mer enn 40 minutter, for da kan den bli bitter. Etter det siler jeg bare kraften grundig, forklarer Tvilde videre.
Han tipser også om å gjøre grønnsakskrellet om til chips ved å steke de i ovnen med litt salt, pepper, krydder og olivenolje.
Hva med å teste ut vår deilige oppskrift på grønnkålchips i samme slengen?