Smaken av min jul: Jimmy Øien

Mammas aniskringler må på bordet hver jul for toppkokk Jimmy Øien.

Duften av granbar og røkelse, nystekte kaker og mammas bakst, en varm, krydret drikk. Smakene vi forbinder med jul er personlig.

I denne artikkelserien har vi snakket med fem matglade personer om hva som smaker jul for dem, minner, tradisjoner – og vi har fått deres beste juleoppskrift. Denne uken snakker vi med kokk Jimmy Øien.

Kokk Jimmy Øien må hjem til mor før det blir skikkelig jul, men han har også laget en helt spesiell juletradisjon sammen med kollegaene sine på restauranten hans, Rest.

– Hvilke smaker og dufter er jul for deg?

– Når jeg våkner på gården hos foreldrene mine på Dalsbygda, dehydrert etter å ha konsumert uanstendige mengder fenalår kvelden før, og åpner julestrømpen jeg fortsatt får i en alder av 30 år, og kjenner det lukter anis og hvetebakst av kringlene mamma lager hvert år, da er det jul.

Du finner oppskriften på Øiens kringler nederst i saken.

– Hva er dine beste minner rundt jul og mat?

– Jeg har spist pinnekjøtt hver jul så lenge jeg kan huske, og gleder meg allerede nå. Det skal være så salt som det kan bli, og serveres med rotmos av kålrabi, gulrot og kraft fra pinnekjøttet. Og ekte smør.

– Hvilke tradisjoner rundt mat i julen har du startet selv?

– Haha, hjemme er det faktisk ingen nye. I vår lille familie har vi våre tradisjoner, og dem kødder vi ikke med. Aniskringler og fenalår til frokost, ut med hest og slede i kulden, pinnekjøtt og riskrem før gaver. Eneste nye jeg har tatt med inn, er en trønder, som heldigvis er oppvokst med vestlendinger og vil ha pinnekjøtt.

– Men ute har jeg, sammen med gode kollegaer på Rest, laget tradisjon for å stille opp for andre som er mindre heldige enn oss. De to siste årene har vi laget julebord for hjemløse og rusavhengige og andre vanskeligstilte ved Bjerke aktivitetshus. Det skal vi i også i år – og så klart med pinnekjøtt og riskrem på menyen.

– Hvorfor har du valgt denne oppskriften? Hva betyr den for deg?

– Vi spiser dem kun i julen, begynner på julaften og spiser til det er tomt. Jeg vet ikke om noen som har samme tradisjon, men det burde de. Oppskriften er fra mammas håndskrevne oppskriftsbok, med løse lapper og bakstemerker på sidene. Denne er hellig, så ikke kødd med den.