Det beste jeg vet med Marte Stokstad
«Kvelden før kvelden»-programlederen har allerede varmet opp til julaften med ti pinnekjøttmiddager i desember.
I «Det beste jeg vet»-spalten snakker vi med matglade kjendiser, kokker, influensere og bloggere. Tidligere har blant annet musiker Jørn Hoel , Øyunn Krogh og programleder Sarah Natasha Melbye snakket om sine matvaner.
Denne gangen har vi snakket med Marte Stokstad (44), som sammen med makker Kåre Magnus Bergh skal sikre at det norske folk kommer i julestemning med NRKs tradisjonelle julesending på lille julaften.
– Hvordan går det med forberedelsene til «Kvelden før kvelden»?
– Veldig bra! Ekstremt god stemning innad i gruppa. Akkurat nå er største utfordringen at Kåre Magnus og jeg har fått ansvaret for å printe ut manus på små kort, som visstnok skulle være veldig lett å få til. Det var det ikke. Vi er akkurat like knotete og har holdt på i timesvis.
– Er det noe spesielt du gleder deg til med årets program?
– Vi er SÅ fornøyde med årets gjesteliste og ikke minst nytt studio! Det blir en nydelig miks av folk, og ikke minst den deiligste kokken jeg vet om, Reneé Fagerhøi. Hun var også med i fjor, og er en soleklar favoritt både som ribbelager og menneske.
– Jeg er dessuten så glad for å endelig jobbe med Kåre Magnus. Dette har vært et tilbakevendende tema på julebord i årevis – vi ender alltid opp med å forundre oss over at ingen har satt oss sammen i program før. Og nå skal det endelig testes ut, så får vi se da, om det bare var nachspiel-rør eller om vi faktisk er en så god match som vi selv tror. Så langt virker det absolutt lovende. Han er gull.
– Hvordan ser en typisk julaften ut for deg?
– Todelt. Vi er hovedarrangør av julaften i familien, så det er ofte mye folk her. I år blir vi 16 stykker. Jeg har en tendens til å spinne litt når jeg er stresset, går rundt i ring og virrer mens jeg slenger ut uklare beskjeder. Praten blir mest halve setninger som «men den duken…» « hvor skal…eller bestikk. Nei, glem det. Tar vi denne da?» Før jeg resignerer, gir opp og lar alt flyte. Så koser vi oss.
– Sånn utenom julen. Hva er favorittfrokosten din?
– Kjøtt. Middagsrester. Har null problem med å starte dagen med gårsdagens middag.
– Hva er favorittmiddagen din?
– Jeg kan faktisk finne på å si til servitøren « jeg tror søren meg jeg klinker til med en biff, jeg! » Så det skal virke som jeg egentlig er en fiskejente, som plutselig bestemte seg for å tenke helt utenfor boksen. Men det er lite som overgår godt kjøtt av okse - og salt.
– Hva er favorittdesserten din?
– Er veldig lite opptatt av dessert, er ikke så glad i søte ting. Kan selvsagt spise det og synes det var godt, men det er aldri noe jeg drømmer om.
– Eller jo, jeg har faktisk en hang up fra barndommen; sånne danske punsjboller, eller heter det romkuler? Uansett, de kan jeg tenke litt på.
– Så du foretrekker kanskje salt snacks over godteri? Hva er favoritten?
– Potetgull og dipp. Småspiser det gjennom hele dagen. Har prøvd å lage noen dipp-varianter selv, men ender alltid opp med Holiday. Har alltid syv til åtte pakker liggende, for å ikke gå tom. Ren forbruksvare.
– Hva er det aller beste du kan få servert?
– Bare å bli servert er stas! Gjerne asiatisk, kjøtt eller østers! Gryte er også topp, det samme er husmannskost, småretter. Jeg liker det meste.
– Hva spiser du helst på julaften? Er det noe du må ha?
– Urøkt pinnekjøtt! Prøvde meg på en slags pinnekjøttkalender i desember, men etter ti pinnekjøttmiddager måtte jeg ta en pause. Men julaften blir bra, og det aller viktigste er å lage nok, sånn at jeg kan mumse pinnekjøtt i romjulen. Spiser det nesten hver dag frem til nyttår, da gjerne ikke som et fullt måltid, men bare en pinne her og en pinne der som snacks. Vi har også ribbe, men på lille julaften.
– Og til dessert da?
Litt forskjellig. Kjæresten min sin familie stiller med karamellpudding, som er en tradisjon der, mens bonusmor leverer dansk ris a la mande. Mamma kommer gjerne med kransekake.
– Er det noe julemat eller julebakst du mener er oppskrytt?
– Pepperkaker er gøyere å pynte enn å spise. Det er mer tradisjon enn smak. Det gjelder egentlig alle julekaker, men det er nok ikke kakenes skyld, det er bare at jeg ikke er så fan av kaker generelt
– Hvilket kjøkkenredskap klarer du deg ikke uten?
– Jeg har greid meg veldig lenge uten det meste og har aldri brukt mye penger på utstyr. Finner som regel noe som man kan bruke som substitutt. Men etter at jeg sendte knivene mine til knivsliper er det vanskelig å gå tilbake. Sløve kniver kan jeg fyre meg fryktelig opp over.
– Hva var det beste du visste da du var liten?
– Jeg vokste opp i Rælingen, hvor gatekjøkken var det nærmeste vi kom restaurant. Så jeg var veldig glad i klassikeren løvbiff med pommes frites og bakt potet.
– Ellers hadde vi fast snegler og hvitløksbrød i helgene på 80- tallet. Det gikk ned, det. Jeg elsket det faktisk, men det har jeg latt ligge igjen i barndommen. Etter noen hissige sneglesomre i egen hage frister det ikke lenger, uansett hvor mye hvitløk de er dyppet i.
– Hvor ville du helst reist for matens skyld?
– Skogen! Jeg er veldig opptatt av sopp, har nesten blitt litt manisk. Har et enormt forbruk av traktkantarell og må derfor plukke masse hver høst for å få nok gjennom vinteren. Det er få ting som gjør meg så akutt lykkelig som å finne sopp.
– Hvor går du helst ut og spiser her hjemme, da?
– Jeg går som regel dit hvor min venninne Janne sier vi skal gå, for hun har full oversikt. Men når man ikke orker å ta valg, så havner jeg ofte på Lille Saigon i Bernt Ankers gate.
– Og til slutt: Hva spiser du aldri?
– Jeg hopper som regel over innmat. Ellers går det meste ned.