Fem kjente matmyter du ikke skal tro på
Forsvinner alkoholen når du koker den? Og hva skjer egentlig når du svelger en tyggis?
Det finnes utallige myter om mat, både på internett og på folkemunne. Noen av mytene har du sannsynligvis blitt fortalt allerede som barn. Vi tatt for oss fem av de mest kjente mytene, som ikke er sanne.
Du har trolig hørt at alkohol i maten forsvinner så lenge man koker den. En rekke studier har imidlertid motbevist dette. Et eksempel er en forskningsrapport fra Washington State University og det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) fra 2007.
De amerikanske forskerne fant ut at alkoholmengden blir redusert ved koking, men likevel ikke fjernet helt fra maten. De fant for eksempel ut at et kvarters koketid ved 80 grader Celsius gjorde at 40 prosent av alkoholen ble igjen i maten, mens flambering etterlot så mye som 75 prosent av alkoholen.
Hvor mye alkohol som blir igjen avhenger av koketid, temperatur og ingredienser. Det som er sikkert er at alkoholen aldri vil forsvinne helt, så lenge det er væske i kjelen.
Det finnes en rekke påstander om at ferske grønnsaker er sunnere enn fryste, fordi mange av næringsstoffene angivelig forsvinner ved frysing. Dette stemmer ikke.
Særlig brokkoli, blomkål, erter og bønner kan med fordel kjøpes fryst, grunnet kort holdbarhet, lagring og ofte lang frakt. Er du opptatt av å spise kortreist norsk mat, er også frosne grønnsaker ofte den beste løsningen, spesielt om vinteren.
Kommunikasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt, Gerd Byermoen, forteller at alle grønnsaker generelt er sunne – uansett om de er fryste eller ferske.
– Det viktigste er at vi kan finne en form vi selv trives med, og som er praktisk i hverdagen, sier hun.
Hun peker også på Helsedirektoratets kostråd, som er basert på omfattende forskning, som anbefaler fem porsjoner med frukt, bær og grønnsaker om dagen. Der gjøres det ingen forskjell på fersk og fryst råvare.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange er skeptiske til å bruke mikrobølgeovner til å varme opp mat, og den har kanskje fått et rykte på seg for å være en rask, men dårligere løsning. Noen hevder til og med at det kan være farlig på grunn av strålingen. Et ufortjent rykte, skal vi tro norsk forskning.
Seniorforsker Dagbjørn Skipnes i Nofima forklarer til Godt at mikrobølger stort sett bare gjør gode ting med mat.
– Gjort på riktig måte er det en av de mest skånsomme og den mest energieffektive måtene å varme mat på. Mikrobølger varmer også maten hurtig, noe som er gunstig for bevaring av næringsstoffer, sier han.
– Oppvarmingen går også mye raskere fordi bølgene trenger et stykke inn i maten (opptil 1-2 cm) før varmen genereres og det kan utnyttes for å få bedre kvalitet og høyere næringsverdi enn med mer gammeldagse metoder.
Det som gjør chilipepper, jalapeño og lignende frukter sterkt er capsaicin – et stoff som binder seg til smertereseptorer som vanligvis reagerer på varme. I motsetning til det mange tror produseres ikke dette stoffet i chilikjernene, altså frøene, men i skilleveggene og frøstolen.
Ifølge Illustrert Vitenskap er det nesten ingen styrke i kjernene i en frisk chili. Tidsskriftet forklarer imidlertid at det kan være en smule styrke i frøene i hermetisk chili, fordi kjernene langsomt vil ta opp capsaicin fra andre deler av frukten.
Dersom en oppskrift ber deg om å fjerne frøene i chilien for å redusere styrken, bør du derfor også huske å kutte vekk det hvite stoffet rundt chilifrøene – det er gjerne denne delen som er sterkest.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Som barn har du kanskje blitt fortalt at dersom du svelger tyggis vil den bli liggende i magen din i sju år.
Tyggegummi inneholder en rekke ingredienser, og ikke alle disse kan fordøyes av mennesker. Men det er ingen grunn til panikk. Kjendislege Wasim Zahid forklarer til Godt at kroppen ikke klarer å bryte ned gummien i tyggisen, og at den derfor kommer ut med avføringen i stedet.
Så dersom du var uheldig og svelget en tyggis i 2012 kan du slappe helt av. Den er borte for lengst.
– Det stemmer ikke at tyggisen forblir i tarmen, sier Zahid.