Påskemat-tradisjoner verden rundt

18. mars 2016Aktuelt
PÅSKEMAT, PÅSKEGLEDE: I de fleste land forbindes påsken med god mat etter endt faste. I Hellas er det brød som gjelder, mens i Russland er det ost. Foto: NTB Scanpix.
PÅSKEMAT, PÅSKEGLEDE: I de fleste land forbindes påsken med god mat etter endt faste. I Hellas er det brød som gjelder, mens i Russland er det ost. Foto: NTB Scanpix.

Søte maltdesserter, næringsrikt peanøttgodteri og skinkestek - det er stor forskjell på påskematen fra land til land.

I Norge spiser vi Kvikk Lunsj, marsipan og appelsiner til den store gullmedaljen i påsken. Vi setter til livs 23 millioner påskefigurer i marsipan og sjokolade hvert år, samt omtrent 20 millioner appelsiner og 25 millioner Kvikk Lunsj.

Men hva spiser de egentlig i andre land hvor de feirer påske? Der hvor de ikke har Kvikk Lunsj og norsk lam? Vi har tatt en tur rundt verden og sett på andre morsomme mattradisjoner som preger påskeuken:

England: Hot Cross Buns

Foto: Kristine Ilstad/Det søte liv.
Foto: Kristine Ilstad/Det søte liv.

Hot cross buns er søte boller med rosiner og krydder som pyntes med et kryss på toppen. Bollene har vært tradisjon i England siden før innføringen av kristendommen, derfor er det litt uenighet om hva krysset symboliserer - om det er korset Jesus ble festet ved i påsken eller om det er et symbol på månens fire faser.

Italia: Colomba di Pasqua

Foto: NTB Scanpix.
Foto: NTB Scanpix.

Colomba de Pasqua, eller påskedue, er et søtt brød som spises i påsken i Italia. Brødet ligner på panettone, som italienernes spiser til jul - men til påske fylles med kandisert fruktskall istedenfor rosiner. Brødet bakes med egg, sukker, mel, gjær og smør og formes som en due før det pyntes med mandler og perlesukker.

Finland: Mämmi

Foto: NTB Scanpix.
Foto: NTB Scanpix.

Finnene spiste «mämmi» på langfredag i gamle dager fordi det var en rett som kunne lages ferdig flere dager i forveien - og langfredag var en helligdag da man ikke skulle lage mat. Det er en dessert som lages på vann, rugmel og rugmalt, og smaksettes med sirup og appelsin. Den serveres med fløte eller melk og sukker.

Danmark: Kålsuppe

Foto: Adresseavisen.
Foto: Adresseavisen.

Ifølge gamle danske tradisjoner skulle man på Skjærtorsdag spise en kålsuppe laget på syv eller ni forskjellige typer kål. Man spiste det for helsens skyld, og for å sørge for at man fikk et sunt år; kål er svært næringsrikt og i gammel overtro er syv og ni lykketall. Dersom man ikke fikk tak i nok kålslag kunne man erstatte dem med andre grønne blader, som brennesleblader eller gress.

Russland: Paskha

Foto: NTB Scanpix.
Foto: NTB Scanpix.

Pashka er en slags ostekake som ble laget på alt det gode man ikke fikk lov til å spise gjennom fasten før påske. Hovedingrediensen er kvarg, en hvit ferskost - og til den tilsetter men det man har av smør, egg og rømme; søte saker som rosiner og andre tørkede frukter og bær og så er den ofte smakt til med vanilje. Pashka kan enten være stekt eller rå, og så formes den som en pyramide for å symbolisere Jesu' gravstein og dekoreres med religiøse symboler.

USA: Skinkestek

I USA spiser de ikke lammestek til påskemiddagen slik vi gjør i Norge - de serverer skinkestek. Dette er hovedsaklig fordi lam aldri har vært spesielt utbredt i Nord-Amerika, mens svin var det vanligste kjøttet. Disse ble slaktet, saltet og røkt tidlig på vinteren, og så var det klart til å spises tidlig på våren. I fasten før påske spiste man hverken egg eller kjøtt, og da fasten ble avsluttet serverte man det beste man hadde av kjøtt.

Hellas: Tsoureki

Foto: NTB Scanpix.
Foto: NTB Scanpix.

Påskebrødet tsoureki er vanlig i både Hellas og Tyrkia. Selve brødet ligner litt på brioche, hvilket vil si at det bakes med egg og ved å kna inn smør til slutt. På den måten blir det mykt, saftig og «flaket» på samme tid. Det bakes som et rundt brød eller i fletteform, og pyntes med malte egg.

Brasil: Paçoca de Amendoim

Foto: NTB Scanpix.
Foto: NTB Scanpix.

I Brasil spiser de Paçoca de Amendoim i fasten og på langfredag. Det er et slags godteri som de lager på peanøtter, sukker og kassavamel. Kassava er en svært fiberrik rotfrukt som vokser i Sør-Amerika, og paçoca var derfor et næringsrikt alternativ til animalske produkter i fastetiden. Det har også kommet til å symbolisere kjærlighet og familieharmoni.

Kilder: The Telegraph, Wikipedia, BBC, Visit Denmark, Today I learned.

Publisert: 18.03.2016 kl. 10:15


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?