Fra kongekake til nasjonalkake – historien om Kvæfjordkaka

På 1920-tallet åpnet Café Alliance i Storgata i Harstad – og det var her Kvæfjordkaka, også kjent som «Verdens beste», ble laget for aller første gang.

Et tiår etter at Café Alliance åpnet dørene var det Hulda Ottestad som sto for driften av kafeen, som var en av Harstads fineste kaféer. Faktisk var kaféen så fornem at Hulda kostet på seg å kjøpe to kakeoppskrifter fra en dansk konditor til 200 kroner for å utvide sitt kakesortiment.

På denne tiden var 200 kroner langt fra lommerusk, men oppskriftskjøpet skulle vise seg å bli en god investering – både for de kakeglade kafégjengerne og for flere generasjoner over hele det ganske land.

«Hun fra Kvæfjord»

Den ene av de to oppskriftene var på en dansk kongekake. Kaken skal ha inneholdt rikelig med mandler, som var en eksklusiv råvare med høy pris – med andre ord en kake verdig de kongelige og velstående. Det førte til at Hulda, som åpenbart også hadde god forretningssans, endret på oppskriften ved å blant annet bruke mindre mandler.

Da kaken en gang på 1930-tallet ble servert i en barnedåp ville flere av gjestene vite hva den særegne kaken het. Vertinnen visste sannelig ikke om kaken hadde noe navn, og kunne heller ikke på stående fot huske Huldas navn.

– Du vet, det er hun fra Kvæfjord som har laga den, sies det at vertinnen svarte gjestene, forteller Synnøve Solsem Olsen i foreningen Kvæfjordkakas venner.

– Og sånn ble kaka hetende Kvæfjordkake!

Kåret til Norges nasjonalkake

I 2002 ble Norges nasjonalkake kåret i Nitimen på NRK. Da samlet Nitimen en jury som plukket ut fem kakefinalister, og etter en SMS-avstemning ble nasjonalkaken kåret.

Dommen var publikum var soleklar: med 69 prosent av stemmene danket Kvæfjordkaka ut både kransekake, gulrotkake, marsipankake og sjokoladekake. Så da kunne Kvæfjordkaka smykke seg med nok en gjev tittel.

Strid om kakefyllet

Kvæfjordkake lages tradisjonelt i en stor langpanne med sukkerbunn, marengs og mandler, og deles i to og fylles med vaniljekrem eller romkrem før servering. Om fyllet skal lages med kremfløte og vaniljekrem eller kremfløte og romkrem er en strid blant de bakeglade.

– Hva Hulda gjorde vet jeg ikke, men nå skal jeg fortelle deg om kaka mi, sier Solsem Olsen og forklarer i detalj hvordan hun koker opp, avkjøler, pisker og blander sin Kvæfjordkakekrem, som hun nok har servert til flere tusen mennesker.

Solsem Olsen holder seg unna romkremen, fordi hun synes det er aller best, men vil ikke påstå at det ene er mer riktig enn det andre.

Kvæfjordkake i lange baner

Om Hulda noen gang bakte 16 meter lange Kvæfjordkaker eller serverte kaken sin til kongelige vites ikke, men Solsem Olsen har gjort begge deler og mer til. For den bakeglade kvæfjordingen disker gledelig opp med Kvæfjordkake til store og små anledninger.

– Da fastlandsforbindelsen til Lofoten ble åpnet bakte vi 72 kaker. Da kunne man malt to hus med alt vaniljefyllet som gikk med, sier Solsen Olsen.

– Det er så mange artige historier om Kvæfjordkaka. Etter at kaka ble Norges nasjonalkake har vi gjort så mye artig! En gang bakte jeg kake da Dronning Sonja var på besøk i Harstad. Da øvde jeg meg på både tiltaleform og å neie, og da alle satt rundt bordet serverte dronningen kake til alle sammen og det ble bare så trivelig!