Denne maten bør du ikke spise etter utgått dato
Etter siste forbruksdag kan maten gjøre deg syk.
Vi har tidligere skrevet om maten du fint kan spise etter utgått dato, men det er ikke all mat som bør spises etter holdbarhetsdatoen er utgått.
Det er nemlig forskjell på «siste forbruksdag» og «best før». Eva Johanne Lillebakken, seniorrådgiver, seksjon hygiene og drikkevann i Mattilsynet, forklarer forskjellen.
– «Siste forbruksdag» brukes på lett bedervelige matvarer som for eksempel fersk fisk og fersk kjøttdeig. Disse matvarene har alltid angitt oppbevaringsmåte. Slike matvarer skal oppbevares kaldt etter produsentens anvisning. Etter siste forbruksdag kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet, sier hun.
– Matvarer som ikke er lett bedervelige er merket med «best før» eller «best før utgangen av». Denne datoen viser hvor lenge matvaren holder seg uten at kvaliteten blir vesentlig dårligere. Mat som er merket «best før» kan spises etter at datoen har gått ut, dersom varen fremdeles har brukbar kvalitet.
«Best før» – varer kan være frosset, tørket, hermetisert eller produsert på andre måter. Noen eksempler er pasta, ris, kjeks, matolje, sjokolade og yoghurt.
Lillebakken minner om at det er viktig å oppbevare og håndtere mat og drikke riktig for å unngå at det blir bedervet.
– Sjekk holdbarhetsdatoen og informasjon om egnet oppbevaring på emballasjen, sier hun.
– Er det slik at med enkelte matvarer uansett ikke skal spises, dersom holdbarhetsdatoen er utgått?
– Hvis «best før»-datoen har passert, så kan man se, lukte og smake på maten. Det går som regel bra. Når det kommer til «siste forbruksdag» så bør man være forsiktig, fordi det er datoen som produsenten har vurdert som trygg. Etter siste forbruksdag kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet, forteller Lillebakken.
Seniorforsker i Nofima, Askild Holck, sier at mat merket «siste forbruksdag» ikke skal spises.
– Det forutsettes at maten er oppbevart som anbefalt. For åpnede pakninger kan holdbarheten bli kortere, legger han til.
– Merkingen «siste forbruksdag» benyttes på lett bedervelig mat som kan bli helsemessig utrygg. Merkingen forteller om siste dag produktet kan spises hvis det har blitt oppbevart riktig i uåpnet emballasje. Produktene skal ikke selges etter merkedatoen. Mat som er merket med «siste forbruksdag» skal ikke spises etter at siste forbruksdag er overskredet.
Han legger til at holdbarheten av pakkede matvarer merket «siste forbruksdag» kan bli vesentlig kortere etter at pakningen er åpnet.
– Når pakken åpnes og luft kommer til eller temperaturen er for høy kan holdbarheten bli kortere, sier Holck.
Det er du som har ansvaret når du har kjøpt matvaren.
– Når du har kjøpt matvaren, så er det du som har ansvaret for at maten er holdbar til denne datoen ved å oppbevare den etter anvisning på pakken, sier Lillebakken.
Om du velger å fryse ned maten vil matvarer merket med «siste forbruksdag» ha like mange dager igjen av holdbarheten etter tining, som den hadde da matvaren ble fryst.
– Når maten fryses vil mikroorganismene i maten ikke kunne vokse. Men de dør ikke og vil kunne vokse videre etter at maten er tint igjen, sier Holck.
Lillebakken utdyper med at mat som er frosset inn like før «siste forbruksdag» er lite robust ved opptining og derfor bør unngås.
– Dersom en fryser matvarer som er på grensen for holdbarheten, vil en bremse forringelsen, men aldri stoppe den helt. Jo kaldere frys, jo langsommere går forringelsen. Om en likevel velger å fryse slike matvarer for en kort tid er det viktig å huske på at de har like kort eller enda kortere holdbarhet som utgangspunktet straks de er tint, sier hun.
For at kvaliteten på matvarene skal beholdes ved nedfrysing, må innfrysingen skje så raskt og ved så lav temperatur som mulig.
– Pakk matvarene godt inn i lufttette bokser eller poser, dette forhindrer at det kommer bakterier i maten, sier Lillebakken.
Dypfryst mat skal oppbevares i minus 18 grader eller kaldere. Det er viktig at temperaturen holdes stabil.
– Frosset is/snø rundt emballasjen kan være et tegn på uheldige temperatursvingninger. Tining av frossen mat bør skje ved kjøleskapstemperatur, sier Lillebakken og legger til:
– Når det gjelder kjøtt, så er det er store variasjoner i anbefalt fryselengde for ulike typer kjøttprodukter. Blant annet avhenger fryselengden av fettinnhold i produktet. Fett er det første som harskner, så magert kjøtt, eksempelvis viltkjøtt er magert og har generelt lenger holdbarhet enn kjøttprodukter med høyere fettinnhold.