Forskning: Gener kan gjøre at du hater grønnsaker

Såkalte «supersmakere» er fra naturens side ekstra følsomme overfor alt som smaker bittert, viser ny forskning.

Hvis noen grønnsaker alltid har fått deg til å brekke deg, har du kanskje fått høre at du er kresen. Nå kan det vise seg at årsaken kan ligge helt utenfor din egen kontroll. Om du er blant dem som har vært så uheldig at du har nedarvet to kopier av det ubehagelige smaksgenet PAV, er nemlig sjansen stor for at du har store problemer med å spise grønne grønnsaker som brokkoli, kål, og rosenkål. Det kan igjen forklare hvorfor mange folk synes det er vanskelig å få i seg nok grønnsaker, skriver BBC. Smaksgenet kan også gjøre at enkelte mennesker oppfatter smaken av øl, kaffe og mørk sjokolade som ubehagelig.

«Supersmakere»

Vi mennesker er, ifølge forskerne, utstyrt med to kopier av smaksgenet kalt TAS2R38. Dette genet kommet i to varianter - AVI og PAV. Genet sender signaler til smaksreseptorene på tungen, som gjør at vi kjenner om noe smaker bittert. Forskningen viste at folk som arver to kopier av AVI - også kalt «ikke-smakere» - ikke kjenner den bitre smaken i utvalgte produkter. De som har en kopi av AVI og en av PAV vil oppfatte den bitre smaken. Mens de som har to utgaver av PAV, også kalt «supersmakere», synes den samme maten smakte ekspesjonelt bitter. Forskerne studerte 175 personer, og fant at de med to kopier av PAV kun spiste små mengder grønne grønnsaker.

– Personen som har denne genetiske tilbøyeligheten vil få mer av svovelsmaken av for eksempel rosenkål, spesielt hvis den har blitt overkokt, sier Valerie Duffy, professor i matsmak, preferanser og konsum ved University of Connecticut, til CNN Health.

– Fordi folk generaliserer misliker de ofte da alle grønnsaker, legger hun til.

Vegetarisk favoritt til desember-koldbord: Waldorfsalat fra Lise Finckenhagen

Kan påvirke helsen

Rundt 50 prosent av oss arver en av hver variant, mens 25 prosent av oss er «ikke-smakere», og 25 prosent er «supersmakere».

– Vi ønsket å finne ut av om gener får mennesker som trenger å spise sunn mat på grunn av helse, til å ikke spise det, sier doktor Jennifer Smith som ledet studien ved University of Kentucky School of Medicine til CNN.

Tidlig i menneskets utvikling kan det å være følsom overfor ting som smaker bittert ha vært en fordel - det beskyttet menneskene fra å spise giftige ting. I dag kan det derimot bety at noen mennesker rett og slett må kjempe for å få i seg den anbefalte mengden frukt og grønt i løpet av en dag, sier Smith og legger til:

– Selv om vi ikke så resultater i gentype for natrium, sukker eller mettet fett, så vi imidlertid en forskjell i grønnsaker, forklarer hun, og legger til supersmakerne fikk en opplevelse av bitterhet som var så ille at den kunne ødelegge dagen.

Fordekker smaken

Matforskere har i lang tid jobbet med å redusere bitterheten i grønnsaker, i håp om å få alle til å fortsette å spise grønnsaker. Noen har også lykkes med dette. Nederlandske produsenter av rosenkål startet på 90-tallet jakten på frø fra gamle arter som var mindre bitre, og krysspollinerte dem med dagens. Derfor er den rosenkålen vi spiser i dag for eksempel mye søtere enn den våre foreldre og besteforeldre spiste, skriver CNN.

– Bare fordi noen er bærere av to utgaver av bitter-genet så betyr ikke det at de ikke kan like grønnsaker. Hvordan man tilbereder dem, som for eksempel ved å tilsette fett, litt sødme eller sterkere smaker som hvitløk eller ved å steke dem i ovnen, som gir naturlig sødme, kan dekke over den bitre smaken, sier Duffy.

«Supersmaker» eller «ikke-smaker» - her er fire oppskrifter med grønnsaker som vi håper kan smake: