Her er blomstene du kan spise
Plukk råvarer fra trærne og dyrk vitaminbomber i verandakassene. Morten Bragdø (53) leverer urter og grønnsaker til kronprinsparet og eksklusive restauranter, og mener alle bør spise sin egen hage.
- Jeg vet det høres litt rart ut, men hver morgen gir jeg det treet en klem, stråler Morten Kristian Bragdø (53) og peker på en gammel gran.
Har du spist noe vakkert i det siste? Del bildet med #godtno så velger vi deg til forsiden vår.
Listen over spiselige blomster finner du nederst i saken.
Rett rundt hjørnet spretter han som lett et ekorn opp i sitt faste klatretre.
- Det er herlig å se verden i fugleperspektiv, og også en fin måte å starte dagen på.
Morten er gartner og overhode i familiebedriften Randesund Planteskole, et sørlandsidyllisk hagesenter hvor det ikke er tvil om at hver eneste vekst blir tatt vare på med kjærlighet.
- Vil dere ha te, spør han og har straks nevene fulle av duggfrisk sitronbasilikum, grønn mynte, verbena og spansk kjørvel.
De grønne bladene lukter søtt, syrlig, friskt og lakrisaktig.
- Så gjør vi det litt tropisk med denne, som ikke er hva den ser ut som, men meksikansk tagetes, gliser han og vifter med den cannabislignende krydderurten.
Morten lar den litt tilfeldige urtemiksen trekke i fem minutter, og smaker så til med litt rørsukker, kremfløte og selvdyrket chili.
- Åh, dette er en opplevelse, gløder Morten og forteller hvordan smaken av teen minner ham om en fjelltur han var på en gang, i Nepal.
- Jeg tar meg en liten drømmetur i den travle hverdagen.
- I dagens samfunn har vi fjernet oss fra naturen. Vi kjøper høytprossesert mat som ser lite ut som de opprinnelige råvarene, sier Elling Bere, som er professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder.
Han mener det er verdifullt for oss å dyrke mat selv.
- Det er det nærmeste du kommer den naturlige maten. Du kan plukke de ferskeste råvarene rett fra treet. Med friske urter fra hagen blir jo maten mye bedre.
Bere peker på at kjøkkenhager både er nyttig for samfunnet og enkeltindividet.
- Med så mange mennesker på jorda, blir vi nødt til å produsere mer mat, så det er bra at folk dyrker litt i hagene sine. Dessuten er det godt i seg selv å være ute i hagen. Det betyr mindre av den usunne stillesittingen inne.
Professoren mener også at ny nordisk mat, den gastronomiske bevegelsen med Københavns stjernerestaurant Noma i førersete, har åpnet øynene våre for kortreist mat.
- Det er et fantastisk spennende konsept som jeg ser på som vår versjon av den tradisjonelle, sunne middelhavskosten hvor folk dro nytte av naturen rundt seg og plukket ville urter. Før var nordisk mat kjedelig og usunt, men nå er det mulig å spise sunn, lokalprodusert og bærekraftig mat som smaker godt. Vi må ikke spise appelsiner for å få i oss nok C-vitaminer, vi kan finne næringsrik mat i naturen eller dyrke det enkelt i kjøkkenhagen.
Mens Morten piler rundt på Randesund Planteskole stikker han fingrene ned i potter for å kjenne om plantene har nok å drikke, og luker ut gule blader som han stapper ned i jorda.
- Her bruker vi aldri gjødsel, sprøytemidler, duk, bark eller torv. Det er noe humbug fra ende til annen.
I tillegg til å produsere og selge økologiske planter, grønnsaker og urter, holder også planteskolen kurs om hvordan man dyrker vakre og spiselige hager. Sunn og levende jord er Mortens viktigste budskap.
- Planter lever av mikroorganismer, og det er de som får jorda til å leve. For å få gode mikroorganismer må du kjøpe kompost.
- Eller du kan få liv i jorden ved å mate den med visne blader og tørre kvister. Hvis du finner en halvråtten stokk i skogen med sopp på, ta den med hjem og legg den under jorda i det fineste bedet.
Å dyrke mat i hagen betyr arbeid, men gartneren forteller at prosjektet ikke trenger å være så stort.
- Du trenger ikke lage en kjøkkenhage hvor du har alt på et sted. Spre det litt utover. Mange har for store blomsterbed med for lite i, og der det ikke er planter kommer det ugress. Sett poteter i blomsterbedet, de får flotte blomster utover sommeren, og fyll opp med squash, sylteagurk, salat, persille og dill. Det er suverent!
- Mmm, nydelig, sier Morten i det han gumler i seg en lilla fiol.
En mengde pyntevekster smaker også godt.
- Bladliljer og den sammenrullede tuppen på bregner kan forvelles på samme måte som asparges. Mange stauder og roser har spiselige blomster.
En av gartnerens spesialiteter er å lage rosesaft, og med barnlig iver serverer han den ferskenrøde drikken. Det smaker sommer med store bokstaver.
- Var ikke den god, spør han henrykt.
Smaksfesten fortsetter i drivhuset. Morten skjærer av en haug ulike salatblader som smaker overraskende kraftig, noen søtere og noen bitrere.
Små ruglete og skjeggete agurker knaser mellom tennene og minner ganen om melon.
- Det smaker jo helt fenomenalt. Forestill deg den salaten med noe god olivenolje og kanskje noen pinjekjerner. Og tenk at det er så mye smak i en agurk! Det er så tøft!
Planteskolens økologiske råvarer er ettertraktede blant restaurantene Måltid, Sjøhuset og Bølgen & Moi i Kristiansand. De leverer grønnsaker og urter til Kronprins Haakon og Mette Marit når paret ferierer på Dvergøya. Morten har en rekke kjente navn på kundelisten, men holder kortene tett til brystet.
- Vi har mange flinke kunder, men de vil være anonyme, så det holder jeg for meg selv.
Han ler lurt.
- Det viser at vi er flinke til det vi holder på med, og jeg er ikke redd for å si at jeg er ordentlig flink til dette. Det er ikke mange som vet mer enn meg om disse tingene.
Less is more
Tykke frukttrær og bærbusker skygger mye for sine egne bær. Skjær busken eller treet ned til tre-fire grener som espaljeres, det vil si å feste dem til et enkelt rutegjerde. Ved å slanke busker og trær til det minimale får alle kartene utsikt til solen og modnes til supereksemplarer, søte og store.
Urter i potta
Det går fint an å ha en bitte liten kjøkkenhage uten hage. Ta fatt i nærmeste blomsterpotte eller balkongkasse, sørg for at jorden er levende og har god drenering. Trøkk inn rikelig med lettdyrkelige urter som persille og dill rundt blomstene. Det blir frodig, nyttig og ikke minst vakkert.
Somleslåing
Fikk ikke sådd i løpet av våren, sier du? Fortvil ikke - det er fortsatt ikke for sent å komme i gang. Kjøp god jord av plantekompost. Så reddiker, salat, spinat og rødbeter som du kan ha glede av utover sensommeren og høsten. Mye klarer seg gjennom litt frost, og man kan også legge en jakke over plantene når det blir kaldt om nettene.
Blomstene på listen nedenfor kan brukes som pynt eller kandiseres. Men husk alltid på følgende:
* Spis og benytt kun blomster du er sikker på sorten til og som kan spises.
* Sprøytemidler er svært farlig, så ikke spis blomster kjøpt i butikk som har vært sprøytet.
* Ikke bruk blomster fra veigrøfta.
* Det kun er selve blomsterbladene man benytter, ikke stilk osv.
- Roser – rosevann, kandiserte roseblader og ferske blader til pynt
- Stemorsblomst
- Nellik
- Lavendel
- Løvetann
- Geitrams
- Ringblomst
- Kattost
- Agurkurt
- Blomkarse
Giftige blomster
De fleste planter er lite giftige og vil derfor ikke gi noen symptomer ved en liten smak. Helsedirektoratet har en nyttig hjemmeside med informasjon om blomstene man bør holde seg unna på sommerstid, og hva du kan gjøre hvis man har vært uheldig. Blant dem er gullregn, smørblomst, hundekjeks, liljekonvall og rhodoendron.
