Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse: Pizzafiasko på Tøyen

MISFORNØYD: Det har sust rundt Postkontoret på Tøyen i det siste. Restaurantanmelder André Blomberg-Nygård er ikke fornøyd. Foto: Frode Hansen/VG
MISFORNØYD: Det har sust rundt Postkontoret på Tøyen i det siste. Restaurantanmelder André Blomberg-Nygård er ikke fornøyd. Foto: Frode Hansen/VG

Elementære feil gjør at Tøyens nye kule bule aldri kommer helt i gang.


Blant bekjente og kolleger hviskes det om Postkontoret på Tøyen. Ikke fordi de har de fineste frimerkene, men fordi bydelens gamle postkontor er gjort om til en slags blanding mellom musikkscene, vannhull og spisested. - Det er dødskult, sier de. - Dit må du dra, sier de. Så jeg inviterer en av mine hippeste venner og setter kursen mot Tøyen.

Interiørmessig er Postkontoret som en hybrid mellom en kommunal ungdomsklubb og spiserommet på et mekanisk verksted. Med shuffleboards og en sceneforhøyning som ser ut som den er bygget på dugnad. Det er tett med bord i ulik høyde og størrelse og dertil hørende pinnestoler. Funksjonelt altså, og sikkert fryktelig kult, men ikke særlig sjarmerende.

Menyen, og dermed også maten, er det pizzakokkene fra Cin-cin og Bislett som står for. Den byr på en håndfull italienskinspirerte forretter og tre desserter i tillegg til drøyt 20 ulike pizzaer. Disse beveger seg fra klassikere som Margherita og Pepperoni til det mer lekne med navn som Rudolf og Tømmermann, alle med tynn italiensk bunn.

Uansett hva du måtte finne på å legge på pizzaen din er det to parameter som er helt avgjørende for resultatet. Deigen, og i forlengelsen av det bunnen, og sausen. Det er i disse to selve håndverket ligger. Sausen fordi den utgjør en vesentlig del av helheten og dermed skaper et bakteppe for resten av smakene. Enda viktigere er deigen. Den har mest gluten når den er fersk, gluten som gjør den elastisk og hjelper kokken med å få den så syltynn som en ekte italiensk pizza skal være. Men den deilige syrlige smaken kommer først etter at deigen har fått hvile, helst over natten. Å finne denne balansen mellom elastisitet og smak er en kunst i seg selv. Siden skal den stekes med sterk undervarme slik at bunnen rekker å bli gjennomstekt før garnityret blir brent. Det også et lite kunststykke.

Menyen er full av skryt av tidligere meritter, NM-titler og andre bragder står tett i tett. Da skal listen legges høyt selv om lokalitetene ikke vitner om noe «feinschmeckeri».

Inntil fire centimeter inn fra kanten er «Re Della Foresta» eller «Skogens konge» med rømmesaus, elgkjøtt, blåbær, og en masse annet, både spennende og god. Ikke strålende, men god. Elgkjøttet er vellykket og byr på smaker som man ikke automatisk forbinder med pizza. Blåbærene derimot er få og tilfører retten lite. Det at de slett ikke er i sesong der elgen ferdes og derfor er av den importerte amerikanske varianten, gjør at de fremstår som en gimmick mer enn en kulinarisk nyvinning.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

DAFT: Pizzaer som var rå i midten var noe av det som trakk anmeldelsen ned. Foto: Frode Hansen/VG
DAFT: Pizzaer som var rå i midten var noe av det som trakk anmeldelsen ned. Foto: Frode Hansen/VG

Lenger inn mot midten er bunnen rå og blaut. Slikt er ingen mester verdig, langt mindre en norgesmester. Det gjør at rettens øvrige smakskombinasjoner kun er av akademisk interesse. 178 kroner for en porsjonspizza er heller ingen gi-bort-pris, spesielt ikke når halve pizzaen er uspiselig.

Pizzaen med navnet «Postkontoret» med rømmesaus og fenalår, kjøttboller og oliven er salt og god, men med samme vasne midtparti. Fenalår er en kostbar ingrediens som fortjener bedre enn de rimelige sorte olivenen den her får følge med. Sett under ett er dette en god ide som felles av svak gjennomføring.

Klassikeren «Quattro Formaggi» eller «Fire oster» er alltid av mine favoritter. Det er oftest en renhet og en opphøyet harmoni mellom tomatsaus, og de fire ulike ostene. Også denne pizzaen er halvstekt og serveres med en dam i midten. Selv om det ikke finnes noe fasitsvar på hvilke fire oster som hører til er Postkontorets utvalg utradisjonelt. Foruten parmesan og chevre kommer den med Tines simple blåmuggost Norzola i det jeg kun kan anta er et mislykket forsøk på bruk av kortreiste råvarer. Mest forvirrende er derimot den fjerde osten «ost».

Den oppleves kanskje strengt å gå et slikt enkelt sted som Postkontoret så grundig etter i matveien, men jeg anmelder ikke klubbscener eller ungdommsklubber. Det får de ta seg av de som kan det. Nei, jeg er kun ute og anmelder restaurantopplevelser. Postkontoret byr ikke på noen ting utover det som serveres på tallerken. Det er enklere enn Egon siden du selv må både bestille og hente mat og drikke i baren. Og på en hektisk lørdag formiddag var min bartender tom for både smil og gjestfrihet. Kult er det, bare ikke særlig bra.

Les flere av våre restaurantanmeldelser her.
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?