Nå kommer det finske insektsbrødet

Den finske matgiganten Fazer går utradisjonelt til verks.

Brødet, som kom i salg fredag, er laget på gresshoppe-mel.
Hvert brød skal inneholde rundt 70 knuste gresshopper. I første omgang skal brødet selges i elleve butikker, men dette antallet skal firedobles i løpet av neste år. Prisen er 3,99 euro eller 36,90 norske kroner.

– Det nye gresshoppe-brødet smaker som helt vanlig brød. Gresshoppemel er veldig nøytralt på smak, sier den finske insekts-kokken Topi Kairenius til VG.
Kairenius er en av Finlands fremste eksperter på og talspersoner for spiselige insekter. At Fazer, som har en årlig omsetning på rundt 15 milliarder kroner, hiver seg på, ser han på som et gjennombrudd.

– Når en så stor og tradisjonell aktør som Fazer tar del i den første insekts-bølgen, er det stort. Det har vært en bemerkelsesverdig vår i Finland, sier Kairenius til VG.

Ossi Paloneva, en annen finsk insektskokk, er helt enig.

– Dette er et klart gjennombrudd. Det kom ut av det blå. Det er veldig utypisk finsk å gjøre noe såpass radikalt.

Brødet har vært under utvikling siden i sommer i påvente av en ny lov. I november tillot Finland, Storbritannia, Nederland, Belgia, Østerrike og Danmark produksjon og markedsføring av insekter til bruk i mat.

– Hovedforskjellen er at insekter nå regnes som mat og at det finske mattilsynet, Evira, nå kan regulere industrien, forklarer Paloneva.

– Vi ser at flere og flere finske grisebønder nå velger gresshopper.

Karenius er lykkelig for at finske myndigheter har bestemt seg for å bane vei i den voksende insektsindustrien.

– Finland er i verdenstoppen sammen med Nederland. Utviklingen har gått så fort at bøndene ikke har hengt med, men vi har store anlegg i øst og sørvest i landet. Atmosfæren har virkelig endret seg i løpet av de tre årene jeg har holdt på. Jeg er overrasket over hvor ivrige myndighetene har blitt, sier Kairenius.

Mat basert på insekter er, ifølge Paloneva, mer økologisk og trolig mer etisk enn mat fra mer tradisjonelle dyr.

– Det er helt klart mer økologisk, men litt vanskelig å si om det er mer etisk. Vi vet ikke så mye om følelseslivet til insekter, men vi vet at de liker å leve veldig tett, så livet på en farm er ganske likt som i de naturlige omgivelsene deres.

– Insekter kan være med på å redde verden! Vi er nødt til å kutte kjøttkonsumet hvis alle skal ha nok mat i fremtiden, og insekter er en lokal proteinkilde, legger Kairenius til.

De to finske kokkene fremhever også en annen grunn til å velge insekter på matbordet: smaken.

– Jeg er opptatt av de unike aromaene og smaksopplevelsene insekter kan gi oss. Det kan være vanskelig å overbevise folk, men «æsj-effekten» er ikke så veldig sterk i Finland. En generelt dårlig matkultur gjør oss åpne, sier Kairenius.

Paloneva tror også at finner er over gjennomsnittet nysgjerrige på å spise insekter.
– Spørreundersøkelser viser at hele 70% av befolkningen er nysgjerrige på insektsmat. I Sverige og Tyskland er tallene henholdsvis 40 prosent og 25 prosent, sier han.