Livretten med Olaug Bollestad: Mors sykdom har gjort meg flink til å ordne opp selv

Hun elsker å få ubudne middagsgjester, og dekker alltid opp til et par ekstra gjester. Og er det søndag,  lager gjerne matminister Olaug Bollestad livretten lammefrikassé.

I vår nye spalte «Livretten» besøker vi kokker, matglade kjendiser og bloggere hjemme, der de deler oppskriften på livretten sin. Først ut i serien var Michelin-kokk Bjõrn Svensson. Idag skal vi hjem til landbruks- og matministeren.

– Denne retten minner meg jo veldig om farmor, sier Olaug Bollestad (57), mens lukten av høst og langtidskokt lammekjøtt sprer seg på kjøkkenet til Norges landbruks- og matminister.

Hun står over grytene, som syder. Poteter og gulrøtter koker mens hun prater i vei om matminner, hjemmelagde kokebøker og tradisjoner. Nå skal hun sette selveste kronen på verket – sausen skal lages med omhu. Hun bruker «sø», som hun kaller det, altså kraften fra grønnsakene og kraften fra kjøttet for å spe, det er viktig. Snart står lammefrikasseen ferdig.

– Kjøttet kokte noen timer i går kveld. Jeg liker at lammekjøtt er skikkelig godt kokt, «så det løyse seg» fra beinet.

– Jeg pleier å servere sausen for seg, for da kan de som ikke tåler mel også spise, sier hun.

Tradisjonsmenneske

– For meg har alltid måltidet vært veldig viktig. Det å holde på tradisjoner, og gi de videre til barna mine. Derfor har jeg også skrevet ned alle familieoppskriftene for hånd og gitt til alle de fire barna mine. I den står oppskriften på lammefrikasseen, men også brød, boller, rekesalat og sild som jeg lager til jul.

- Det handler om tilhørighet, og for meg er det viktig at disse oppskriftene ikke skal gå glemmeboken. Så selv om ungene sier at det alltid smaker best når jeg lager de hjemme, så er har de nå også muligheten til å lage dem selv.

«Heime» for Bollestad er Ålgård i Rogaland, og det er det som fortsatt er hjemme. Der har hun huset, mannen sin og hundene. Ungene har for lengst flyttet, forteller hun.

– Jeg lager litt mat her også altså, når jeg har tid, sier hun, og refererer til statsråd-leiligheten som hun har fått tildelt på Frogner i Oslo.

– Jeg reiser hjem hver eneste helg, og om jeg ikke får det til så kommer mannen min hit. Jeg er litt gammeldags på det. Selv om vi har vært gift i mange år, så mener jeg det er viktig å være sammen.

Artikkelen fortsetter under bildet

- Skamkjekt

Hjemme hos henne har det alltid vært ekstra god plass ved spisebordet.

– Fellesskapet, det er så viktig for meg. Hos oss har vi alltid dekket opp så vi har plass til en person eller to ekstra ved bordet. Så om det kommer noen innom, så skal de også føle seg velkommen. Det er en kultur jeg også har hatt lyst til å gi videre til barna mine.

– Mannen derimot var fra en familie som var vant til å planlegge, så der har vi måtte jobbe litt for å møtes. Jeg synes jo bare det er «skamkjekt» når noen stikker innom, sier hun.

Hun sier hun gjerne spiser mat «fra andre land», og er åpen for å prøve nye retter.

– Men jeg veldig stolt av de mattradisjonene vi har. Så jeg slår gjerne et slag for norske tradisjoner.

Hun tenker tilbake til «sundagsmiddagen» da hun selv våknet opp i 12-tida idet lukten av lammekjøtt hadde begynt å bre seg i huset, og hun kanskje hadde vært litt sent ute kvelden i forveien.

– Det var jo den beste følelsen, av trygghet og at ting var som de skulle, sier hun.

Tok over for mor

Bollestad forteller om farmoren, kvinnen bak lammefrikasseen, som var hofteoperert og måtte bruke en stol som støtte for å ta seg frem over kjøkkengulvet. Bollestad tar en stol og viser.

– Likevel stod hun på som bare det. Hun disket opp med mat til fem sønner og barnebarn. De ferske brødskivene hennes og latteren ved bordet, det glemmer jeg aldri.

Selv moren, som var psykisk syk, likte å lage mat i sine gode perioder.

– Hun lagde lefser og gome som jeg husker hun drev og delte ut. Men jeg husker også at jeg ganske tidlig ble stående og lage middag når mor hadde gått ut og ikke kommet hjem igjen.

Bollestad har tidligere snakket åpent i mediene om at moren fikk en fødselsdepresjon da Bollestad ble født, og at hun kunne gå uker uten å snakke til barna sine.

– Hun hadde en gang begynt å lage kumler, potetene sto der og det ville jeg så gjerne lage ferdig. Og jeg fikk det til til slutt, med litt hjelp fra far. Mors sykdom har nok gjort at jeg har vært ganske flink til å ordne opp selv. Jeg pyntet for eksempel alle kakene til mitt eget bryllup.

Mannen baker kaker

Matministeren, som tidligere har vært ordfører i Gjesdal kommune i seks år, er også utdannet intensivsykepleier.

– For meg henger det med kost og helse sammen, så når landbruks- og matminister-posten sto ledig så takket jeg ja da spørsmålet kom, sier hun og legger ikke skjul på at det er en jobb hun trives med.

I dag har hun virkelig tatt rollen på alvor. Nå står middagsbordet klart, og rådgivere og journalist får tydelig beskjed om å komme seg til bordet før maten blir kald.

– Ja, det er ikke hver dag dere får middag servert av sjefen, sier hun til kollegene og humrer.

Vi må snakke litt mer om mannen, som svært ofte opptrer i bar overkropp på statsrådens Instagram-profil, og har fått kallenavnet mr. Larkins. Han er ifølge Bollestad en habil baker.

– Han baker kaker. Han heter ikke Bollestad for ingenting, sier hun og ler.

– Men middagene er det jeg som står for.

Hun tar en god bit av lammet og sier, lattermildt, at mannen alltid er så lettkledd fordi han er så «gysla» varm av seg. Hennes profil i sosiale medier, som den siste tiden har fått oppmerksomhet fordi den viser en veldig uredigert hverdag, forklarer hun slik:

– Jeg har ingen baktanker eller planer for den. Det er dette som er Olaug. Jeg kan ikke være noe annerledes, det er slik jeg er på ekte.

Lyst på mer inspirasjon til deilig høstmat?

Varmende gryterett: Deilig boeuf bourguignon

Norges beste svelerøre: Fjord1s sveler

Viltgryte med sopp og rødvin: Sjekk Lise Finckenhagens variant