Intervju med Walter Huber: - Jeg trives best i det stille

Bli kjent med mannen bak - og på - sjokoladeplaten.

Du kjenner han kanskje ikke igjen umiddelbart. Men når det til slutt går opp for deg at den eldre mannen med det store smilet faktisk er THE Walter fra sjokoladeplaten, føles det litt som å være i rommet med en kjendis.

– Når barnebarna er i butikken og ser sjokoladeplaten, sier de «Der er farfar!», smiler Walter Huber.

Huber ble et ubevisst kjent fjes i Norge da han i 2008 dukket opp på sjokoladeplaten, «Walters mandler».

– Og så stusser folk rundt litt, og ber kanskje om å få ta et bilde eller en selfie med meg. Men jeg blir jo ikke gjenkjent som skuespillere blir. Det er jeg glad for.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Til tross for at han nå er i sitt syvende år som pensjonist, brenner han fortsatt for - nettopp - sjokolade. I kjelleren har han et eget sjokoladeskap med «16-17 grader og null sollys. Helt optimalt for en sjokolade». Og innimellom har han det han omtaler som «raptuser» der han «bare må ha» en halv plate.

– Hver gang jeg er i butikken ser jeg hvor mange plater Walter det er igjen. Jeg følger med, sier Huber.

Han kan dra på kjøpesentre for se på hvilket utvalg av sjokoladeplater de har, og bruker raskt en halvtime bare ved den ene hyllen.

– Jeg er litt opptatt av sjokoladeplater, kan du si, ler Huber.

Det kan virke som at Huber ikke er alene: I tillegg til store og kjente produsenter som Freia i Oslo, Nidar i Trondheim og Hval i Sandefjord, har det også kommet en rekke mindre produsenter på banen: Choco L'Ompa på Bærums Verk, Bønnhørt i Oslo og Fjåk Sjokolade i Bergen er alle trukket fram på siden Sjokoladesmaking som produsenter som lager sjokolade fra bunnen av.

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Utvikling i norsk kosthold 2016» har den årlige omsetningen av sjokolade og sukkervarer økt fra rundt fire kilo til 13 kilo per person mellom 1960 og 1996. I 2008 økte omsetningen to kilo til, og nå ligger den gjengse nordmanns årlige inntak et sted mellom 14 og 15 kilo i året, står det videre.

- Selv om norske matforbrukere er blitt stadig mer opptatt av å ha et sunt kosthold, og at sukkerforbruket har gått betydelig ned, er det kun en liten andel på rundt åtte prosent som svarer at de ikke har spist søtsaker, sjokolade, salt snacks, søte bakevarer eller lignende i løpet av sist uke, sier matforsker ved SIFO, Annechen Bahr Bugge.

Og ifølge matforskeren tyder ting på at forbruket går oppover.

- Om lag halvparten av befolkningen spiser sjokolade en gang i uken eller oftere, og det er økende tendenser. På beskrivelsen av sist gang man hadde spist sjokolade, var det over halvparten som svarte helgekos. Overraskende mange, 31 prosent, betegnet det også som hverdagskos, sier Bahr Bugge.

Sjokolade-Walter vokste opp i Sveits, og startet matkarrieren allerede som ungdom da han flyttet til Lausanne etter endt skolegang.

– Jeg jobbet på et bakeri, og sjefen min var veldig interessert i å lære meg opp. Etter hvert reiste jeg til Baden i Sveits og gikk i konditorlære i tre år. Da jeg var ferdig med det reiste jeg til Genève for å jobbe i et konditori, og der gikk det i sjokolade, forteller Huber.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter noen år til med arbeid, og et opphold som konditor i fjellområdet Arosa i Sveits, valgte Huber å se utenfor Sveits' landegrense. Tilfeldigvis var det en ledig jobb som konditor på Fornebu flyplass utenfor Oslo.

– Jeg skulle egentlig bare være her et halvt år, men så sa sjefen min at jeg måtte se Norge om vinteren. Og så møtte jeg kona mi, så da ble jeg, smiler han.

I løpet av de neste årene var Huber innom kjente navn som Grand Hotel, W. B. Samson og Baker Hansen, før han i 1971 endte opp hos Freia.

På jobben smakte han på sjokolade hver dag.

– Vi smattet og smakte - og spyttet det ut igjen. Det var som et rituale. Og hvert år gikk vi gjennom en stor smakstest for å se om vi fortsatt dugde, forteller Huber.

Og dugde, det gjorde tydeligvis han: For noen år siden fikk han i oppgave å utvikle fem testplater som kanskje skulle ut på markedet. Tilfeldighetene skulle ha det til at sønnen en stund tidligere hadde kommet hjem fra Frankrike med en sjokoladeplate tilsatt litt salt.

- Saltet ga sjokoladen et kick. Så jeg eksperimenterte meg fram til en ekstra plate med røstede nøtter og salt, som jeg presenterte som en bonus, forteller Walter.

Og valget falt på den sjette platen. En dag kom sjefen inn og spurte om de ikke kunne putte fjeset og navnet hans på sjokoladen, som da ble hetende «Walters mandler».

– Jeg ble helt sjokkert. «Fleiper du?» spurte jeg. «Ikke tull!». Men de mente det, ler Hubert.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Etter en lang karriere, foretrekker han nå å bruke sommerens og høstens solskinnsdager i hagen. Han er ikke så glad i oppmerksomhet, blir fortsatt overrasket når noen kjenner han igjen, og mener han er altfor gammel for Facebook.

– Jeg er ingen datafrik, og jeg trives best i det stille. Jeg er for eksempel glad for at dere ville ta intervjuet her hjemme, det er litt mer avslappende, sier han.

Innimellom tar han turen innom den gamle jobben på pensjonistreff. Andre ganger blir han hjemme og tenker på nye sjokoladekreasjoner.

– I alle år har for eksempel jeg tenkt på en spesiell type julekonfekt jeg vil lage. Den skal inneholde en smak mange har på kjøkkenbenken, sier Huber hemmelighetsfullt.

– Hva da?

– Det er hemmelig. Noe må jeg ha for meg selv.

Er du en av dem som spiser sjokolade en eller flere ganger i uken? Sjekk ut disse oppskriftene: