Unngå å kaste mat - slik bruker du opp matvarer utgått på dato

Melkeprodukter utgått på dato, tørt brød, eller vissen frukt og grønt må ikke alltid gå rett i søppelkassen. Her får du tips til hvordan du kan gi nytt liv til gammel mat.

Nå har «krympebrødene» ankommet butikkhyllene for å bidra til mindre matkasting. Brød er nemlig blant matvarene som det kastes mest av. I en rapport fra Framtiden i våre hender kommer det frem at det kastes hele 230.000 tonn mat årlig i Norge. Målt i kalorier tilsvarer dette dagsbehovet for mat til 600.000 mennesker.

Også som forbruker er det flere grep vi kan ta for å redusere matsvinn. Matvett.no har blant annet samlet matvettreglene som kan spare deg penger og miljøet: I tillegg til å bruke sansene i stedet for å lene oss på «best før»-datoen på pakningene, er det også smart å planlegge innkjøpene. Det er også viktig å oppbevare maten riktig, slik at den holder seg lenger.

Denne høsten har Aftenposten-TV laget et program om såkalte «skrallere». Folk som forsyner seg av mat som matbutikkene kastet. Se tredje episode her:

<iframe height="315" src="http://www.aftenposten.no/webtv/embed/?id=101664" frameborder="0" allowfullscreen="true"></iframe>

For flere tips: Her er maten du kan og ikke kan fryse.

Godt har tidligere skrevet om matvarene du trygt kan spise etter utgått dato. Kort fortalt kan matvarer som er merket med «best før» fortsatt spises utover holdbarhetsdato, så lenge produktene lukter og smaker normalt og ikke har fått mugg på seg.

For selv om kvaliteten på «gammel» mat ikke er på topp, betyr det ikke at den må gå direkte i søpla av den grunn. Her våre tips til hvordan du kan bruke opp melk, yoghurt, myke epler, brune grønnsaker, overmodne bananer og tørt brød.

Melk kan ha god kvalitet flere dager utover holdbarhetsperioden, forutsatt riktig oppbevaring i kjøleskapet. Og så lenge melken ikke har klumpet seg, kan du alltids bruke gammel melk i matlaging eller baking. For eksempel kan du lage havregrøt med det lille ekstra, eller gled barna med god, gammeldags risengrynsgrøt.

Har du melk stående som er utgått på dato er det også en god unnskyldning til å by på kaffekos med verdens beste vafler eller overraske noen du er glad i med amerikanske pannekaker til frokost.

Melk kan dessuten fryses i kartongen inntil 6 måneder, men siden den friske melkesmaken forsvinner egner den seg best i mat eller bakverk, som i verdens beste boller der du koker opp melk og melis før det blandes med det tørre.

Naturell eller gresk yoghurt er anvendelig i alt fra gryteretter til hjemmelaget is. Apropos is; rekker du ikke å spise opp yoghurt før utløpsdatoen, kan du legge den i fryseren. Konsistensen endrer seg etter tining, men yoghurten passer likevel bra i for eksempel vaffel- og kakerøre, samt brøddeiger.

• Frokost med yoghurt trenger ikke alltid å bestå av bare havregryn som følge. Frokost i et glass er rett og slett en næringsrik smoothie. Mens kjøleskapsgrøt er glimrende når du vil ha frokosten klar neste morgen.
• Middagen kan enkelt lages med laks, yoghurt og tandooripaste. Eller server kylling i mangosaus, som er perfekt når du venter gjester.
• Desserten blir hakket sunnere når du bytter ut fløte med yoghurt, men trenger ikke å smake kjipere av den grunn. Prøv panna cotta med kaffe eller pisk sammen frossen yoghurt-is på 1-2-3.

Ingen grunn til å deppe selv om bananene i fruktkurven begynner å bli brune og flekkete. Overmodne bananer gir nemlig en naturlig søt smak, samt gjør bakst og kaker ekstra saftige. I enkelte bakverk kan bananer dessuten brukes som eggerstatning.

Med kun banan og havregryn kan du trylle frem digge frokostpannekaker på null komma niks. Eller lag bananis med én ingrediens når du er fysen på dessert på en hverdag. Prøv også en ny vri på krydderkaken og lag Hummingbird-kake med banan og ananas. Her finner du også ti andre måter å bruke opp overmodne bananer.

Tørt brød er kanskje ikke like deilig å nyte med en skive brunost på, men det kan fortsatt serveres som en god helgefrokost, saftig lunsj eller i desserten.

• Arme riddere er nesten best laget på to-tre dager gammel loff. Skivene dyppes i en eggeblanding før de stekes varme i en panne. De toppes deretter med alt fra den søte kombinasjonen banan og nøttepålegg til klassikeren smør, sirup og bær.
• Ostesmørbrød trenger egentlig ingen forklaring. For hvem elsker ikke kombinasjonen smeltet ost på ristet brød? Prøv luksusvarianten med gorgonzola, fiken og valnøtter, tuna melt (ostesmørbrød med tunfiskrøre) eller en ny vri på croque monsieur - nemlig franske ostesmørbrødmuffins med skinke og egg.
• Brødpudding er en god, gammel dessert som gir nytt liv til gammelt, tørt brød. Enkelte tradisjonelle oppskrifter bruker julekake som base i brødpudding, men det kan erstattes med boller, kanelboller, brioche eller loff.

Høsten er tid for norske epler. Er du så heldig å ha en hage full av epletrær, rekker du kanskje ikke å spise opp alt. Selv om eplene har blitt myke kan du lage nydelig eplemos av dem - server eplemosen som den er, eller bruk det som fyll i søt bakst som kanelsnurrer eller fylte horn. De kan også nytes i en frisk smoothie eller juice.

Dvaske epler passer også perfekt i varme middagsretter som en smaksrik kyllingsuppe med karri og kokos eller høstlig pytt i panne med pølse og eple.

Dvaske og brune grønnsaker nederst i skuffen frister kanskje ikke, men nytteverdien har ikke gått ut på dato av den grunn. Lager du hjemmelaget grønnsakskraft, eller annen kraft, får du brukt opp grønnsakene, samtidig er kraft genialt å ha liggende i fryseren som en base til supper eller gryter, samt julens pinnekjøtt.

Grønnsakene i seg selv kan også brukes i supper og middagstilbehør, for eksempel kremet blomkålsuppe, enkel potet- og purreløksuppe, gulrotmos som følge til fiskekaker eller fiskegrateng med søtpotetmos.

Kilder: Melk.no, VG, Matvett.no.