Til hovedinnhold

Derfor kan poteten være bra for hjertet

COMEBACK: Etter en lav-karbobølge kan poteten være på vei tilbake på norske middagsbord. Foto: Magnar Kirknes/VG
COMEBACK: Etter en lav-karbobølge kan poteten være på vei tilbake på norske middagsbord. Foto: Magnar Kirknes/VG

Poteten har vært ute i hardt vær og fått rykte på seg som fetende karbobombe. Kan den nordiske mattrenden sette den på middagsbordet igjen?


Køen var lang foran potetboden ved Nationaltheatret på 90-tallet. Festfulle oslofolk skulle ha seg en bakt potet med kryddersmør på vei hjem fra byen.

Det var før karbo-skepsisen tok helt overhånd, og poteten, som har holdt folk i live i hundrevis av år, ble drevet vekk fra middagsbord og slankedietter. Selv ernæringsmyndighetenes anbefalte fem-om-dagen-liste er poteten nå tatt ut av.

De mener det ikke er dokumentert at poteten har god nok helseeffekt, og det er diskutert om den karbohydratrike poteten kan være medansvarlig for dagens fedmeepidemier. Men alle er ikke enige i det.

- Poteten har fått et ufortjent dårlig rykte som har gjort at mange helsebevisste personer har sluttet å spise potet, sier professor Joe Vinson ved Universitetet i Scranton i USA til tidsskriftet Science Daily.

Vinson har forsket på overvektige personer med høyt blodtrykk og mener å ha funnet at poteten kan redusere det høye blodtrykket.

POTATO POTATO: Bakt potet fylt med masse digg som bacon og ost er tidenes kosemat. Foto: Magnar Kirknes/VG
POTATO POTATO: Bakt potet fylt med masse digg som bacon og ost er tidenes kosemat. Foto: Magnar Kirknes/VG

På Universitetet i Bergen er forsker Mette Helvik Morken ved Universitetet i Bergen enig.

- Poteten er næringsrik og energifattig, og den har alltid vært sikringskost for vitamin C, spesielt for eldre. Den er rik på mineraler som kalium, magnesium og fosfor, noe som er bra for blodtrykket. Fiberet er bra for tarmene og vitaminer, kalsium og magnesium kan virke betennelsesdempende, sier Morken.

I etterkrigsårene spiste vi 100 kilo potet hver i året. Nå spiser vi knapt 20 kilo.

Poteten har fått tøff konkurranse, av tacoskjell, nanbrød, wraps, pasta, ris, couscous.

- Med økt velstand endrer matvanene seg, sier Oddmund Østebø i Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund.

Stadig mer av potetproduksjonen går til pommes frites, potetgull, lomper, eller som stivelse i seigmannen i godteskålen.

FRITERT: Potetene går i dag stadig mer til produksjon av pommes frites. Du kan fint lage dine egne - bare sjekk oppskriften på perfekte pommes frites her. Foto: Luke Schilling
FRITERT: Potetene går i dag stadig mer til produksjon av pommes frites. Du kan fint lage dine egne - bare sjekk oppskriften på perfekte pommes frites her. Foto: Luke Schilling

Laila og Kerrs Pink ligger ikke lenger og småkoker i kjelen. I stedet velger mange fransk. De siste par årene har det vært en dobling i importen av fransk delikatessepotet, som Cherie og Amadine. De er kokefaste, små og dermed raske å koke, og de smaker godt.

Norske potetprodusenter jobber nå med å dyrke frem norske gourmetsorter, og i vår fikk gourmetpotetene Gulløye fra Nord-Norge, Ringerikspoteten og Fjellmandel fra Oppdal merket Beskyttet betegnelse. Nina Hegdahl, fagsjef for Beskyttede betegnelser i Matmerk, tror at den norske poteten er på vei opp og frem igjen, og på Økern Torghall spør stadig flere etter Beate og Asterix.

Forbruksforsker Annechen Bugge hos Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) stusser over at poteten ikke lenger er blant ernæringsmyndighetenes anbefalte fem om dagen, når agurken er det. Hun har tatt doktorgrad på folks middagsvaner og minner om at poteten har vært en viktig kilde til vitamin C i det norske kosthold, og var med å bekjempe den tidligere folkesykdommen skjørbuk.

- Før hadde vi fire poteter og en liten kjøttbit på tallerkenen. Hvis helsemyndighetene ønsker at vi skal spise mindre kjøtt og potet, må de ikke glemme at også kjøttet må erstattes av noe.

PERSILLEPOTET: Bland ferdigkokte poteter med olje og finhakket persille for en vri til middagsbordet. Foto: Magnar Kirknes/VG
PERSILLEPOTET: Bland ferdigkokte poteter med olje og finhakket persille for en vri til middagsbordet. Foto: Magnar Kirknes/VG

Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap mener poteten må få en renessanse i Norge.

- Poteten metter godt, noe som gjør at vi spiser mindre av andre karbohydrater. Den inneholder relativt lite fetende energi sammenlignet med andre stivelsesrike matvarer. Man må spise rundt fire ganger mer poteter for å få i seg like mye fetende energi som finnes i pizzabunner, hamburgerbrød, pølsebrød. En Grandiosa-bunn tilsvarer 12 store poteter og pasta inneholder dobbelt så mye energi som poteten.

Potet-effekten:

POPPIS POTET: Asterix-poteten er stadig mer etterspurt blant norske forbrukere. Den er en avlang, kokefast potetsort med rødt skall og lysegult kjøtt, som er lett å koke og skrelle og har mange bruksområder. Foto: NTB Scanpix
POPPIS POTET: Asterix-poteten er stadig mer etterspurt blant norske forbrukere. Den er en avlang, kokefast potetsort med rødt skall og lysegult kjøtt, som er lett å koke og skrelle og har mange bruksområder. Foto: NTB Scanpix
  • I 2009 var det 34 prosent som sa de ville begrense inntaket av karborik mat som poteter. I 2011 svarte 41 prosent det samme. I 2009 mente 37 prosent av de spurte at potet er fetende, ifølge SIFO og Norsk Spisefakta.
  • Poteten er en av verdens viktigste matvarer, etter hvete og ris. Den gir 2,5 ganger så mange kalorier som mais og andre kornsorter per hektar, mange risdyrkende land, som Kina, har begynt å dyrke poteter i stor stil for å brødfø den voksende befolkningen.
  • Forskere ved Healthy Science Communications i Florida mener å ha funnet at potet kan ha et potensial for bedring av hjertehelse og diabetes 2.
  • Det sies at det franske hoff var så ivrige etter å promotere poteten da den kom på 16-1700- tallet at dronning Marie Antoinette hadde potetris som hattepryd ved kongelige selskaper. Andre var skeptiske og mente den var djevelens verk, der den vokste under jorden. Da den kom til Norge i 1750 gikk prester og andre embetsmenn i spissen og oppmuntret til potetdyrking.
  • To små lilla poteter om dagen reduserer blodtrykket hos overvektige med fire prosent uten å øke vekten, nok til åredusere risiko for flere hjertesykdommer, hevder forskere ved University of Scranton.

Bruk poteten som tilbehør i form av potetmos, ovnsstekte poteter, potet-aioli, bakt potet eller rett i maten som suppe. Eller lag spansk tortilla med baconsurret svinefilet!

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?