Derfor trenger du tran

22. januar 2014Aktuelt
TORSKELEVER: Januar er høysesong for tranproduksjon, da starter nemlig Lofotfisket. Foto: Nina Ruud/VG
TORSKELEVER: Januar er høysesong for tranproduksjon, da starter nemlig Lofotfisket. Foto: Nina Ruud/VG
Mariann Høgli Grøtte
Mariann Høgli Grøtte

Kommer du til å bli sunnere i det nye året? Kanskje er tran løsningen.

I havets iskalde januarbølger dupper en båt, fylt med skinnende, fersk torsk. Denne måneden starter det kjente Lofotfisket. Da blir det høysesong for tranproduksjon.

- Når fiskerne har levert leveren til fiskebrukene blir den hentet og fraktet i en tankbil til trandamperiet, forteller Ole-Jørgen Arctander ved Røst Trandamperi A/S.

Han har fremstilt tran i over ti år. I trandamperiet blir tranen varmet opp til kokepunktet, og deretter avkjølt, før den sendes videre til produsenten.

En rapport fra Nasjonalt råd for ernæring fra 2011 viser at tran kan beskytte mot koronar hjertesykdom (hjertekramper og hjerteinfarkt), forteller ernæringsforsker ved UiB, Oddrun Anita Gudbrandsen.

Vitamin D, som tran er rikt på, kan blant annet beskytte mot kreft i tykk-tarm og endetarm.

- Vi anbefaler at alle barn får tran, og man bør begynne med lave doser fra fire ukers alder. Voksne som spiser lite, eldre og barn i vekst bør få ekstra tilskudd av Vitamin D, gjerne i form av tran, sier Arnhild Haga Rimestad, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

I tillegg til vitamin D, finner vi store mengder omega 3-fettsyrer i tran. Disse fettsyrene er betennelsesdempende.

Forskere ved the University of Oxford i England har også funnet en sammenheng mellom Omega-3 fettsyrer og forbedret leseevne og hukommelse, i tillegg til færre atferdsproblemer, hos 493 skolebarn mellom syv og ni år.

Gamle dagers tran ble laget ved at store kar med lever ble satt ut i solen. Når leveren råtnet, fløt tranen opp til overflaten. De første fremstilte literne ble kalt råtran. Den var lysere i fargen og smakte bedre enn resten av tranen, som luktet vondt og var brun. I dag tilsetter tranprodusentene ekstra smak, som f.eks sitron, for å gjøre tranen lettere å svelge for små og store.

Livar Frøyland ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har skrevet doktorgrad om tran.

For de som ikke tåler, eller liker fisk, er kosttilskudd som tran et godt alternativ. Men for de fleste vil det å spise litt sjømat i løpet av uken være nok til å dekke behovet for omega-3, mener han. Har du et dårlig kosthold ellers, er ikke en skje tran om dagen nok til å veie opp.

- Hvis jeg setter det helt på spissen, kan du forestille deg at du har et ensidig kosthold, der du spiser hamburger til middag hver dag, hele uken. I tillegg tar du en matskje tran hver morgen.

Om du legger den tranen på toppen av hamburgerne, kan du se at du får i deg veldig mye hamburger likevel. Så sier du kanskje: «Søren heller, denne uken skal jeg spise litt fet fisk, litt torsk og sushi en annen dag». Da tilfører du ikke bare omega 3 disse dagene, men du får også mer av andre stoffer i deg.

Du trenger ikke spise fisken til middag. Et par brødskiver med pålegg av fet fisk som makrell, sardin eller røkelaks, er et godt bidrag til å dekke det daglige behovet for omega-3, ifølge Frøyland.

Både omega-6, som vi blant annet finner i margarin og vegetabilske oljer, og omega 3 er sunne planteoljer. Men ifølge en artikkel fra NIFES spiser vi mer omega-6 i forhold til omega-3 enn anbefalt, noe som byr på problemer. Forskning viser nemlig at overvekt av omega-6 kan gi økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer og betennelses-tilstander som inngår i livsstilsykdommene.

Glem derfor ikke tranen.

FAKTA:

Mangel på vitamin D var svært utbredt i den vestlige verden rundt 1900-tallet, ifølge Norsk Helseinformatikk. Nå er alvorlig D-vitaminmangel nesten utryddet. Mangel på dette vitaminet kan føre til rakitt, eller engelsk syke, hos barn. Voksne kan få skjelettsmerter, svak muskulatur og mindre kalsium i skjelettet. Denne tilstanden blir kalt osteomalasi.

I Finland er nesten all melk tilsatt vitamin D, og i Sverige inneholder all lett melk og ekstra lett melk vitaminet, ifølge aftenposten.no. Tine, som er Norges største meieri, har ikke valgt å tilsette D-vitamin i mer enn én melketype. Grunnen er at 20 prosent av deltakerne i en landsomfattende spørreundersøkelse fortalte at de ville bytte merke eller drikke mindre melk, om dette ble gjort her til lands.

Mengden A-vitamin i tran har blitt kraftig redusert etter 2001. For mye av dette vitaminet kan gi større risiko for å utvikle skjelettsykdommen osteoporose. En NTNU-studie viste i 2007 at de som tok tran hver dag gjennom oppveksten før 2001 hadde mer enn dobbelt så stor risiko for å få beinskjørhet enn andre.

Publisert: 22.01.2014 kl. 14:39
Oppdatert: 22.01.2014 kl. 16:38


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?