Lise Finckenhagens langtidsstekte ribbe: En jul fylt med matglede

 Nå er det kun få dager igjen til årets aller hyggeligste kveld, selveste julekvelden.

De fleste har nok for lengst bestemt seg for hva som skal stå på menyen på julaften, og er det en kveld hvor tradisjon trumfer kreativitet så er det nettopp denne kvelden. Når det kommer til saftig ribbe og sprø svor er det flere veier som fører til et vellykket resultat.

Mitt beste råd er å velge en jevn, tykk og fyldig tynnribbe av god kvalitet, med et godt fettlag under svoren, og god fettmarmorering mellom kjøttlagene. Da er du langt på vei til å lykkes allerede.

I år som i fjor og året før, velger jeg den etter hvert så populære langsomme måten å steke ribbe på. Og ja, den er virkelig langsom, men overhodet ikke vanskelig. Skal middagen være klar klokka fem - begynner dagen uhørt tidlig for kokken (men med et godt sovehjerte kan man fint ta seg en høneblund mellom de første slagene, bare å sette på klokka, det).

Resultatet blir altså så saftig og deilig og sprøtt at jeg ikke klarer å la være å fnise av lykke når jeg skjærer opp ribba. Kjøttet blir nærmest som «pulled pork» i konsistensen og fettet minner mest om marsipan.

Synes du det blir i overkant å teste ut noe nytt på julaften, så er det nok av andre dager også som egner seg godt for et saftig ribbestykke.

Riskrem passer når som helst i julen. Som en liten variasjon har jeg drysset riskremen med sukker for så å karamellisere overflaten slik at riskremen blir dekket med et tynt lag sprø «karamell». Den klassiske røde sausen har blitt til hyllebærsaus, rett og slett fordi jeg hadde nydelig hjemmelaget saft stående - som jeg har fått av en venn. Har du noe annet godt på lur er det absolutt ingenting i veien for å eksperimentere litt på egenhånd. Hvis du dessuten ikke klarer å bestemme deg for riskrem eller multekrem, kan du gå for hybriden riskrem med multesaus. Jul blir det uansett!

Med de beste ønsker om en strålende jul fylt med kjærlighet og matglede!