Drops-dronningen: Maayan Zilberman gjør suksess med luksusdrops

Maayan Zilberman har allerede tatt over Instagram med luksusdropsene sine. Nå skal hun ta over resten av verden - kanskje.

– Bestefar og jeg eksperimenterte masse på kjøkkenet: Vi lagde «trylledrikker», som «mynte»-yoghurt med tannkrem, og brød i alle slags farger. Han fikk meg til å tenke at det ikke fantes regler på kjøkkenet, noe som har fått meg til å elske å bryte regler fortsatt, og se på ingredienser som kunstmateriale.

Maayan Zilberman snakker rolig over telefonen fra studioet sitt i Brooklyn, New York. Her, under selskapet sitt Sweet Saba, lager hun skulpturelle drops formet som edelstener, krystaller, leppestifter og kassetter. Hvert drops er håndlaget fra start til slutt: Fra formene hun heller sukkerblandingen i, til de spiselige fargene hun pensler på lagvis til slutt.

Det siste året har hennes spiselige kunstverke spredt seg på både sosiale medier og i store publikasjoner som Vogue og The New York Times. I mai samarbeidet hun med Versace, slik at stjernene kunne spise dropsene hennes på Donatellas etterfest under den glamorøse Met Gala-en. Og alt startet på kjøkkenet hjemme hos bestefaren.

– Det er derfor jeg har kalt selskapet mitt Sweet Saba. «Saba» betyr «bestefar» på hebraisk. Det er min måte å holde minnet hans i live på, forteller hun.

Motesuksess

Zilberman ble født i Israel, men flyttet etter noen år til Vancouver i Canada. Der begynte kjærligheten for kunst å vokse fram - så mye at hun begynte å skulke skolen for å kunne holde på med lidenskapen sin. Til slutt fortalte en av lærerene hennes at det fantes universiteter der hun kunne drive med kunst på heltid.

– Jeg trodde ikke det var sant. Husk - dette var før Internett, ler hun.

Hun søkte på kunstskole i New York, kom inn, og flyttet til det som ble hennes nye hjemby. Her møtte Zilberman noen «businessfolk» som skulle starte et undertøysselskap. De spurte om hun ville designe kolleksjonen, noe hun gjorde - selv om hun ikke var interessert i undertøy.

– Men jeg var 19-20 år og hadde ingen andre alternativer akkurat da, sier kunstneren.

Zilberman endte opp med å like utfordringen - og startet like godt sitt eget undertøysbyrå med en venn, The Lake & Stars. Da begynte ballen å rulle: Motemagasinet Vogue skrev om deres første kolleksjon, de hadde moteshow - og Sarah Jessica Parkers karakter Carrie Bradshaw brukte undertøyet i den første Sex & Singelliv-filmen. Deretter fulgte samarbeid med Urban Outfitters og H&M, ifølge New York Times. Alt mens hun hadde fortsatt å eksperimentere på kjøkkenet på si. Men med suksess kommer utfordringer.

– Det er utrolig vanskelig å være kreativ samtidig som du vil at selskapet ditt skal vokse. Du er nødt til å strømlinjeforme produktene mye mer, du må ha flere basisvarer, og det var utfordrende for oss siden kundene våre ikke ville at vi skulle gjøre det. De ville kjøpe varene våre sånn de var, men ikke nok til at vi kunne vokse.

Glamourdrops

Zilberman oppløste selskapet, og innså etter hvert at det var vel så mye penger i matbransjen. Hun hadde alltid laget kakeskulpturer som en hobby, men da hun begynte å poste dem på Instagram fikk hun bestillinger fra både personer og til eventer.

Hun begynte å lage skulpturelle drops - av typen hun nå har blitt kjent for: Store fargerike krystaller i forskjellige teksturer med smak av vannmelon, delikate små appelsinskiver infusert med C-vitamin, og en hel kolleksjon med dropsringer (av den mer glamorøse sorten enn folk flest husker fra barndommen) inspirert av Edens hage med fikenblader, lepper - og selvfølgelig slanger. For å nevne noe. Prosessen lærte hun av seg selv etter utallige timer på YouTube.

Etter en lengre pop-up i et galleri i Meat Packing District fikk hun masse pressedekning, og ballen begynte nok en gang å rulle: Plutselig lagde hun drops for skodesigner Jimmy Choo, Adam Selman og Golden Globes.

Vokse eller ikke vokse ...

Dropsene til Maayan Zilberman ser ut som små kunstverk. Ingen av dropsene er like, verken i fasong eller farge. Som også er noe av grunnen til at de koster mer enn den gjengse dropspose fra nærbutikken.

– Jeg ser på dropsene mine som små malerier. Det meste godteriet på markedet er veldig flatt, mens mine drops har mange «lag».

Selv beskriver hun dropsene sine som «magiske og gåtefulle», og hun tror at det er noe av det som gjør folk interesserte i dem.

– De skinner og reflekterer lys. Og alle kan like godteri, uansett alder, sier Zilberman.

Nå holder hun på med innspillingen av et hemmelig TV-prosjekt, der hun skal reise rundt og se på forskjellige godteriteknikker. Hvor og når det kommer, kan hun ikke svare på. Hun skal også selge en stor julekolleksjon på det kjente varehuset Neiman Marcus, noe som blir første gang dropsene hennes selges i stor skala.

Som i motebransjen, blir gründeren nok en gang konfrontert med valget om å vokse eller å forbli en mindre aktør.

– Jeg ser jo andre gjøre det - vokse og få en stor økonomisk gevinst. Men det tilfører mye mer press, og på ett vis jobber du for noen andre. Det er ikke nødvendigvis det lykkeligste valget.

Andre som driver med «high-end»-godteri:

Kilder: Forbes.com, Sugarfina.com, New York Post.