Derfor kan du spise ost med god samvittighet

Ost senker blodtrykk og sprer nasjonal glede. Myten om den usunne osten utfordres. 

- Hvordan kan man lede en nasjon med over 246 ulike typer ost, sa den franske presidenten Charles de Gaulle i 1962. I dag har antall franske oster rundet 1000. I Norge har vi har over 400.

Da vår egen rødgrønne regjering skulle legge frem statsbudsjettet høsten 2012 var det osten som fikk politikernes puls til å pumpe.

Tolløkningen på ost skapte debatt til langt på natt og de vanskelige forhandlingene var ikke over før listen på 14 navngitte oster som skal skjermes fra tolløkningen var klar. Osten som ikke nådde inn på listen blir trolig opptil 160 prosent dyrere ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Mange osteelskere fortviler. Ost er trendy og norsk ost mer populær enn noen sinne.

Kanskje også sunnere enn du trodde. Helsemyndighetene har lenge ment at fet ost er farlig for helse fordi det øker kolesterolet. Nå stiller ny forskning spørsmålstegn ved hvorvidt melkefett virkelig er ugunstig for hjertet. Nyere studier antyder at ost faktisk kan redusere blodtrykket og virke beskyttende mot hjerte- og karsykdommer, ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter.

- Smaken sitter i fettet, sier Egil Smith-Meyer i Tingvollost på Nordmøre.

Ren og frodig vestlandsnatur, fornøyde kyr og kort vei til ystekaret er oppskriften, ifølge osteprodusenten. På den 700 år gamle Saghaug gård i den lille bygda Torjulvågen i Tingvoll kommune lager en liten familie i fire generasjoner en ost så god at den i fjor stakk av med gullmedaljen i World Cheese Awards. Kraftkar fra Tingvoll slo 2500 andre blåmuggoster.

- Pågangen etterpå har vært enorm, sier Smith-Meyer.

Det tyske varemagasinet KaDeWe og den danske Michelinstjerne-restauranten Noma står på venteliste, sammen med restauranter i USA og Brussel.

- Der blir de nok stående. Vi ønsker ikke å bli for store av frykt for å miste oss selv, sier Smith-Meyer.

Norsk ostetradisjoner flere hundre år gammel. Bygdefolket lagde ost på stølen om sommeren. Gammelost på Vestlandet, pultost på Østlandet.

Men da den norske meieriforeningen ble etablert i 1881 og norske bønder begynte å levere inn all melken til meieriene, ble osteproduksjonen industrialisert. I 1950 settes den nesten hundre år gamle Gudbrandsdalsosten G35 i produksjon, fem år senere starter utviklingen av Jarlsberg. De siste årene har man merket en økt etterspørsel etter særnorsk lokal mat. På slutten av 90-tallet gifter en fransk yster seg inn på en gård i Aurland, sammen men ektemannen starter hun foreningen Norsk Gardsost. I dag er det 135 gårdsysterier i Norge.

- Folk vil ha lokale spesialiteter. De etterspør smakssterke oster som blåmugg, pultost og hvitmugg, og Selbu Blå og Chevre fra Haukeli har økt med ti prosent hvert år, sier Hege Holter Brekke, markedsdirektør i Tine, som har mangedoblet antall oster de siste årene.

Det er mye god helse i å nyte en god ostebit, synes Egil Smith-Meyer.

- Det handler om å ta seg tid til å nyte.

Oste-effekten:

• Ost inneholder næringsstoffer som kalsium, kalium og magnesium som kan påvirke blodtrykket, samt peptider med biologisk aktivitet, som også kan ha en gunstig helseeffekt.
  
• Den såkalte DASH-studien (Dietary Approach to Stop Hypertension trial) fra USA har vist at personer som spiser mye frukt og grønnsaker kombinert med et høyt inntak av magre meieriprodukter har lavere blodtrykk enn andre.
  
• Meieriprodukter
  
• bidrar med nesten 70 % av kalsiuminntaket i et vanlig norsk kosthold.
  
• Nordmenn spiser 2, 2 kilo mer ost i 2011 enn for ti år siden. 63 prosent av forbruket er gulost, 10 prosent er brunost.
  
• Gammelosten inneholder store mengder vitamin K som skal være bra for hjertet, og peptider. Noen av peptidene skal ha blodtrykkssenkende effekt, har pakistanske Tahir Mahmood funnet ut, som tok doktorgrad på gammelost ved Universitetet for Miljø og biovitenskap i høst.
  
• Helsedirektoratet anbefaler at meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses, og anbefaler magre
  
• meieriprodukter.
  

Kilder: Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Tine, Pubmed - US National Library of Medicine, Helsedirektoratet, Matmerk.

PS! Har du smakt?

Holtefjell fra Eiker gårdsysteri, Grotteost fra Hitra, Fjelldronning fra Lesja, Jærost og Knudenost fra Jæren, Gamalost fra Vik, Blåmandag fra den Blinde Ku, ost fra Undredal for å nevne noen.