Til hovedinnhold

Fristende middager til under 20 kroner

ØKONOMISK MAT: Økonom Kjersti Grønseth (t.v.) og matblogger Mari Hult mener mat ikke trenger å velte økonomien.
ØKONOMISK MAT: Økonom Kjersti Grønseth (t.v.) og matblogger Mari Hult mener mat ikke trenger å velte økonomien.

Vegetar-middag til 16 kroner porsjonen? Mari Hult og Kjersti Grønseth har funnet nøkkelen til akkurat det – her deler de sine beste tips.


Mye godt ut av lite

I januar kan både lommeboka og matinspirasjonen få seg en liten knekk. Men gode råd, og god mat, trenger ikke være dyre. Mari Hult bak Norges største vegetarblogg har i over ti år formidlet grønn matinspirasjon.

En tilfeldighet gjorde at hun møtte økonom Kjersti Grønseth, og sammen har de det siste året jaktet hemmeligheten bak vegetariske middager til en billig penge.

– Vi møttes over Instagram for litt over to år siden. Jeg visste om kontoen til Kjersti, og ble veldig glad da hun plutselig hadde tagget meg i en story. Hun og familien hadde nemlig hatt middag fra den første boken min, og ikke bare likte de smaken – hun skrøt også av den lave prisen, forteller Hult.

VEGETAR-BLOGG: Mari Hult står bak Vegetarbloggen.no og har skrevet flere bøker om vegetarmat.
VEGETAR-BLOGG: Mari Hult står bak Vegetarbloggen.no og har skrevet flere bøker om vegetarmat.

De begynte å diskutere et mulig samarbeid.

– Første gang vi møttes «face to face» i fjor vinter, hadde vi begge to det samme forslaget. Dette er helt sant. Begge ville lage bok. Begge ville at den skulle hete «Sykt billig», sier Hult.

Nå er boken «Sykt billig» blitt realitet, og hver porsjon har en gjennomsnittpris på 16 kroner. Det høres lite ut, men ifølge duoen kan man få mye godt og næringsrikt ut av det.

Slik sparer du penger

Kjersti Grønseth driver kontoen @forbrukerfrue på Instagram. Hennes ekspertise i boksamarbeidet er som du kanskje gjettet: å spare penger på mat.

Vi ba Grønseth dele fem av sine beste tips for økonomisk matforbruk.

1. Planlegg

– Planlegg innkjøp, ingenting slår det. Det handler både om å først sjekke hva man har fra før, jeg kaller det «inventarsjekken», sette opp en ukemeny og lage handleliste. Ukemenyen kan gjerne baseres rundt middagene, hvilke planer har vi denne uken, hvor mange blir vi til middag?

Grønseth anbefaler å lage en standard handleliste med basisvarer man vet at man alltid bruker, og ta utgangspunkt i det. Det kan være lurt å legge inn litt kos her, slik at man unngår å dra på butikken bare for å kjøpe noe digg.

Er det vanskelig å planlegge en hel uke, kan det funke å handle for mandag til torsdag, og så handle for helgen for seg. Det viktigste er å unngå butikken hver dag, som ofte fører til impulskjøp.

2. Rydd

– Rydd og hold orden, man vet ikke hva man har før man rydder. Lag systemer med bokser i kjøleskapet, skap og skuffer, tipser Grønseth.

Hold oversikt ved å dedikere en boks til rester, en til grønnsaker og så videre.

ORDEN OG SYSTEM: Man kan spare penger ved å vite hva man faktisk har i skuffer og skap.
ORDEN OG SYSTEM: Man kan spare penger ved å vite hva man faktisk har i skuffer og skap.

3. Velg lavest pris

– Velg ting som generelt har en lav pris, og ikke nødvendigvis det som er på tilbud. Mye av norske grønnsaker, rotgrønnsaker som er tilgjengelig lokalt, er ofte rimelige råvarer. Det samme gjelder belgfrukter.

Kjøp maten der den er billigst og når den er billigst, men ikke hamstre på tilbud om det ikke er ting du bruker bare fordi det er på tilbud.

Ikke vær redd for billigmerkene, ofte er de like bra. Et eksempel er gulrøtter: billigmerkene og de dyrere er ofte fra samme åker men ser fordi de ser annerledes ut havner de «styggeste» i billigmerkenes poser og de penere selges av de dyrere merkene.

4. Sjekk kiloprisen

– Når du vurderer ulike varianter av samme vare, ikke se på pris, men på kilopris. Du blir ikke millionær av dette tipset alene, men det handler mer om prinsippet om å få mest mulig igjen for pengene.

5. Bruk opp maten

– Det man kanskje kan spare mest på er å bruke opp maten man har kjøpt. Man sitter kanskje igjen med mer mat etter en uke enn man hadde tenkt. Spis middagsrester til lunsj, finn ut hva du kan lage med maten du har før du handler.

Dette kan du lage

Mens Grønseth er eksperten med penger, har Hult sin ekspertise i kokkelering. Dette er hennes beste tips til næringsrik og billig mat.

Jeg pleier å starte med å gå på jakt etter mettende råvarer som er naturlig billige og næringsrike, og passe på at de utgjør en god del av retten, sier Hult og nevner bønner, linser, kikerter og erter som billige proteinkilder. Bygg og havregryn er to norske favoritter, som metter mye for en billig penge.

– Vi har en haug med billige grønnsaker som metter godt. Her gjelder det å handle i sesong, og gjerne hos grønnsakhandelen, gårdsutsalget eller den internasjonale matbutikken om du har det i nærheten. 

Norske grønnsaker som poteter, gulrøtter, rødbeter, grønnkål, hodekål, rødkål, purreløk, andre typer løk og så videre, scorer høyt på både klimaavtrykk, næringsinnhold og for lommeboken.

– I tillegg er norske epler og pærer også billige og veldig gode på smak. Jeg foretrekker å bruke dem fremfor f.eks. mango og ananas når jeg skal lage chutneyer og salsaer. Vi dyrker mye god og næringsrik mat i dette landet, og den er stort sett veldig billig priset.

VELG NORSK: Norske grønnsaker i sesong selges ofte for en billig penge, påpeker Hult og Grønseth.
VELG NORSK: Norske grønnsaker i sesong selges ofte for en billig penge, påpeker Hult og Grønseth.

Gi smak til rimelig mat

– For å lykkes med smak pleier jeg å tenke på å få en fin balanse av surt, salt, søtt, bittert og umami, og jeg er veldig glad i både krydder, marinader og ulike sauser, sier Hult.

Hult tipser om at man kan legge litt penger i gode sauser, som «hot»-sauser, som er drøye i bruk. Ofte trengs det bare en teskje for å løfte smaken.

– Jeg er også vanvittig glad i smaken vi kan få fra å tilberede grønnsaker på ulike måter, spesielt om vi steker dem i ovn. Dette gjør vi masse av i «Sykt billig», og det synes jeg det er skikkelig gøy å vise folk. Det er ikke veldig lenge siden jeg trodde at blomkål måtte kokes helt, mens nå bruker jeg det både stekt i pannen, stekt i ovn, marinert, krydret og av og til helt rått. 

Slik bruker du opp restemat

Vet ikke hvor jeg skal begynne engang! Slagordet mitt når det kommer til rester er at «det er bedre med én middagsrest i kjøleskapet enn ti i komposten». Å ha rester på lur er alltid en snarvei til et godt måltid, og spesielt nå i hjemmekontortider er det skikkelig gøy å finne rester i kjøleskapet når lunsjtiden kommer og blodsukkeret er lavt. Varm dem opp som de er, eller prøv på noe nytt.

Hult foreslår: 

  • En halv brokkoli, en kvart gulrot, 2 cm rød chili ... disse små grønnsakene som ofte havner nederst i skuffen. Skjær dem smått, og bruk dem i røren til matpakkemuffins. 
  • Litt pesto, litt hummus, noen overmodne tomater og diverse grønnsakrester blir knallgodt på pizza! Er du heldig og har en åpen pakke med pitabrød eller hvetetortillas, så kan du bruke dem som pizzabunn. 
  • Har du mange åpnede pastaposer med bitte litt igjen i – men ikke nok til å lage en skikkelig porsjon av samme sorten? Kok dem opp og bruk dem i pastasalat.
  • Det samme gjelder med små mengder nøtter, kjerner og frø som ligger igjen i hver sin pose. Stek dem i pannen med litt olje og soyasaus – og vips har du perfekt topping til salater og supper. 
  • Brød er kanskje den gøyeste resten av alle. Skjær tørt brød i terninger, ha på olje, salt og pepper og stek dem i ovnen – så blir de herlige krutonger til topping på supper og salater. 

Prøv «Koreansk grønnsaksuppe» til 11 kroner per porsjon, eller «Vegansk Sheperd’s Pie» til 14 kroner per porsjon fra Hult og Grønseth:

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?