Linnéa Myhre: – Mange snakker stygt om mat foran barna

Sammen med TV-kokk Wenche Andersen ville Linnéa Myhre lære seg matglede igjen.

– I dag fokuseres det så mye på at mat er «farlig», og det er noe helt annet enn det jeg føler Wenche står for; hun formidler matglede, og snakker ikke om slankemat og «nei-mat», sier Linnéa Myhre.

Myhre, som er forfatter, programleder og – ikke minst – brusblogger, har gitt ut flere bøker i sin karriere. Nå kan hun skrive kokebok på CV-en. Sammen med «hele Norges» Wenche Andersen gir de nemlig nå ut kokeboken «Matglede: Frokosten, småretter, kosemat og middager» sammen.

Prøv noen av oppskriftene deres lenger ned i saken.

– Siden jeg har sett opp til Wenche lenge, tenkte jeg at det å lage en kokebok sammen kunne være en fin måte å tilnærme meg matglede igjen. Hun har så mye matglede – hvordan får man det fra oppveksten av?

Myhre har lenge vært åpen om sitt vanskelige forhold med mat, og har, på grunn av anoreksi, slitt med å tenke på mat på «riktig måte». Hun sier hun har brukt mange år på å finne tilbake til det.

Kokeboken skal, i tillegg til oppskrifter og inspirasjon, være en oppskrift på hvordan man lærer seg selv – og dem rundt en – til å få et bedre forhold til mat.

– Jeg tror vi gjør mange feil uten at vi tenker på det. Mye skjer i hjemmet, og mange foreldre snakker stygt om mat foran barna sine. Og det gjør at barn får et mye mer anstrengt forhold til mat enn de hadde behøvd å ha, sier Myhre.

Fan av God Morgen Norge

Andersen, som har vært å se på God Morgen Norge siden 1994, synes det har vært «veldig spennende» å skrive boken med Myhre.

– Å ha den bakgrunnen hun har, og så melde seg på Camp Kulinaris (Myhre var med på matlagingskonkurransen i 2019, journ.anm.) ... Hvem gjør det? Det er veldig modig. Linnéa var hele tiden veldig ærlig, og jeg synes hun har hatt en flott reise, smiler hun.

– Jeg hadde jo et veldig godt forhold til mat som barn, fortsetter Myhre.

– Så ble jeg syk, og det har tatt lang tid å bygge opp. Og det er mange ting som fortsatt er vanskelig, men da synes jeg det er fint å snakke med Wenche; så kan jeg spørre henne «hva er egentlig matglede? Hva er det viktig å fokusere på hvis jeg skal tilbake dit?» Og der føler jeg Wenche har bidratt veldig mye.

Myhres forkjærlighet for morgenprogrammet er godt kjent for alle som følger henne i sosiale medier. På hennes Instagram finnes både klipp av Vår Staude som introduserer en trommespillende Abid Raja, og ironisering rundt sin egen deltagelse i programmet.

– Jeg har sett på det siden det startet. Det er trygt, det var alltid der, og jeg har sett på det hver morgen i ti år. Og Wenche er der alltid og er positiv og blid. Det er noen som snakker pent om mat og verden, det er ikke bare kaos der ute.

– Vi vil vise at ting kan være vondt her og nå, men det blir bedre. Vi vil ikke at folk skal gå ut i verden og være redde, selv om vi skal vise hva som skjer i verden også, sier Andersen.

Matauk

I boken trekker Myhre fram forskjellene på Andersens oppvekst og hennes egen. Mens TV-kokkens første matminne var at grisen hun hadde kost med tidligere, ble slått i hodet og gjort om til lungemos og pølser, var Myhres oppvekst farget av 90-tallets høye hastighet, Go’ morgen-yoghurt på farten og ferdigmiddager.

– Vi vokste opp i forskjellige tider, sier Andersen.

– For meg var det med grisen matauk. Vi visste at den var der i en begrenset tid. Vi stelte pent med den, og den skulle få mosjon siden den fikk godt kjøtt av det. Det samme med hønene: Når de ikke verpet egg lenger, ble de mat. Det er en del av livet, og jeg er heldig som vokste opp med det rundt meg så det ble naturlig.

For kokken er det viktig å huske på at det ligger et godt stykke håndarbeid bak pakken med kjøtt i butikken, og å lære opp barna om hvor maten kommer fra.

– Man skal ha respekt for at noen har mistet livet for det du spiser. Har du respekt, er det også vanskeligere å kaste mat.

Slankebok i hyllen

Myhre, derimot, husker det sto Grete Roede-bøker i hyllen da hun var liten, og det var færre samlinger rundt bordet.

– Det tror jeg gjorde en vesentlig forskjell. Mat var ikke omsorg på samme måte, og man fikk ikke snakket om dagen på samme måte. Og når det er slankebøker i hyllen, er det klart det påvirker hvordan jeg tenker på mat.

For Myhre er det ekstra viktig hvordan man snakker med barn om mat.

– Man har helt tydelig forskning på hvordan bør snakke med dem om mat, men så blir det plutselig snakk om ja- og nei-mat. At vi ikke har kommet lenger i dagens samfunn, er ko-ko. Jeg hører barn spørre om godteri på butikken midt i uken, og svarene de får ryster meg: Det får ikke beskjed om at «nei, i dag er det tirsdag», de får beskjed om at de blir tjukke, eller at det er nei-mat. Da får man inntrykk av at mat er farlig.

Mat som brobygger

For Andersen er det viktig å se på mat som en brobygger. At det ligger mye omsorg og kjærlighet i en nybakt focaccia, en termos med kakao eller varme kanelboller.

– Vi er så aktive i dagens samfunn. Så det å kunne sette seg ned og ha det felles måltidet, føre en samtale om dagen, og prate sammen, det er viktig, sier Andersen.

Selv har hun gjerne tatt med bakst i arbeidet sitt med vanskeligstilte, og føler det har vært enklere å få folk til å åpne seg når man koser seg med litt bakst samtidig.

– Mat binder folk sammen, og det er tradisjon å vise omsorg med mat.

For Myhre, som vokste opp på 90-tallet var det ofte, men ikke alltid, samling rundt middagsbordet.

– Jeg tror mange i min generasjon fikk ferdigmat, og man ga litt mer faen istedenfor å dyrke måltidet og omsorgen det er i å lage mat fra bunnen av. For all del, jeg kan nyte et ferdigmåltid jeg, altså. Men det er jo en kontrast fra hvordan det var for Wenche.

I slutten av boken skriver Myhre at Andersen har vist henne oppskriften på matglede. «Nå gjelder det bare å følge den», skriver hun.

– Har du fulgt oppskriften?

– Ja, det har jeg. Jeg setter veldig pris på hverdagen, det å spise kvelds foran Dagsrevyen med kjæresten min, da koser jeg meg skikkelig med maten. Det mest utfordrende er nok å gå ut og spise med venner impulsivt, og spise noe som ikke er planlagt. Den muren prøver jeg fortsatt å bryte.

Hun fortsetter:

– Det viktigste er hele tiden å jobbe med det, og å ikke la det gå i stå. For da går man bare bakover.

Prøv Linnéa og Wenches oppskrifter:

Managementselskapet til Linnéa Myhre er MaxSocial, som er heleid av VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her.