Kommentar: Noen ganger er en gulrot bare en gulrot. Men ikke i Skam.

Om rotgrønnsaker og symboler og matens rolle i Skam.

OBS! Hvis du ikke er helt à jour med Skam, så inneholder denne saken milde plottblottere/spoilers.

Noen ganger er en gulrot bare en gulrot. Men ikke i Skam. Fra første gang Yousef lærer Sana å skrelle gulrøtter, skal man være en ganske slapp fisk for ikke å oppfatte symbolikken. Gulroten får gjennomgå i hele sesong 4 av den grensesprengende NRK-serien som avsluttes lørdag. Når Sana har oppdaget at Yousef og Noora har «hooka», så knasker hun sint på grønnsaken mens hun ser for seg Nooras blonde hår. Og når Sana skal hjelpe moren å lage mat, så er det Yousef som påtar seg jobben som lærer. Så står de der da, tett i tett med et fallossymbol i hendene.

Det er ikke William som er bonusfiguren i sesong fire av Skam, det er maten. Symbolbruken er allsidig, maten er noe som både fremmedgjør og som binder sammen. Sana, som står med et bein i den marokkanske/muslimske kulturen og et i den norske, plukker av pepperonien på pizzaen hun deler med Vilde, Noora, Chris og Eva i første episode fordi den er laget av svinekjøtt. Det er et bilde på tilhørighet og utenforskap, som jo er et gjennomgående tema for hele sesong fire.

Tradisjoner og nye inntrykk

Mat som symbol på TV er ikke nytt. Den som ikke ble sulten av å se Carmela servere Tony Soprano bakt ziti og parmesangratinert aubergine må ha vært en robot. Å holde på de rustikke, italienske mattradisjonene er en viktig måte å bevare den kulturelle identiteten på for mafiosoene.

Maten har vært hyppig brukt som symbol i tidligere sesonger av Skam også. Det er neppe tilfeldig at Even serverer Isak ostesmørbrød i sesong 3. Ostesmørbrød. Den enkle livredderen for sultne tenåringer som må ha noe mellom skole og middag, det første varme måltidet barn lærer seg å lage selv. Men Even lokker Isak utpå et vilt krydderkjør, over osten drysses generøse mengder kardemomme, rosmarin, chili og kanel. Det trauste, forutsigbare ostesmørbrødet får nytt liv mens Isak forelsker seg og skjønner at livet kan ha mer å by på enn bare salt og pepper.

I et samfunn hvor ungdommer bombarderes med mat-info fra mer eller mindre pålitelige bloggkilder og sosiale medier, er det kult at Skam moderniserer den gamle, gode kostholdspyramiden og gjør et poeng overfor målgruppa at mat er mer enn kalorier og næringsstoffer. Og det er mer enn trend-retter på Instagram. Skam-skaper Julie Andem lar rollefigurene spise fiskekaker og kebab, pannekaker og tortilla. Hverdagsmat som har røtter både i det urnorske og det nye norske. Mat er brobygger og forsoner, språk og identitet. Mat er sosialt og binder oss sammen.

Etter fire sesonger og en eventyrlig suksess avsluttes nå Skam for godt, og serieskaperne og NRK nøster opp tråder og gir sannsynligvis rolleungdommene gode avslutninger. I den siste episoden på lørdag arrangerer Sana vennene sine til Eid-fest, som i dette tilfellet også er en slags fred- og forsoningsfest. Til og med Sanas gamle erkefiende, lederen for Pepsi Max-gjengen, får komme når Sana skal bryte fasten. For med maten kommer også kjærligheten. Det ligger mye omsorg og kjærlighet i suppa Yousef har med seg til Sana når de er på date på Sørenga. Men mat handler også om appetitt og begjær. Når Sana kommer ut av faste-/avholdsperioden på lørdag så blir det forhåpentligvis også en gulrot på henne.