Sa opp jobben for å bekjempe unødvendig plastbruk

Forfatter Anneliese Bunk har én viktig leveregel: Å bruke så lite plast som overhodet mulig.

Vi har tidligere skrevet om hvordan den tynne plastremsen på sopp-posene utgjør rundt fire tonn plast i året bare på Kiwi-butikkene alene, og hvordan den plastfrie trenden også har nådd pilsen.

To kvinner som tar plastbekjempelsen enda et hakk videre er forfatterne bak boken «Livet uten plast», Anneliese Bunk og Nadine Schubert, som de siste årene har levd nesten helt uten plast.

Tok ett år å bli «plastfri»

Bunk forteller at det hele startet da hun så Werner Bootes dokumentarfilm Plastic Planet.

– Jeg ble så sjokkert at jeg bestemte meg for å si opp jobben min og gjøre plastbekjempelse til mitt livsmål, sier hun.

Det enkleste å starte med var å velge såpestykker i stedet for dusjgelé. Det vanskeligste var å finne basmati-ris uten plastemballasje. Bunk forteller at det tok rundt ett år å legge om livsstilen helt.

– Det var en morsom utfordring, men så klart fungerte det ikke hver eneste dag. På den tiden hadde vi ingen plastfrie dagligvarebutikker.

Disse produktene kan du enkelt bytte ut

Bunk har flere tips til erstatninger for unødvendige plastvarer vi bruker mye av i hverdagen. I stedet for plastposer til frukt og grønt anbefaler hun for eksempel å bruke tynne gjenbruksposer i bomull.

Og i stedet for å bruke plastfolie for oppbevaring av rester i kjøleskapet, kan du legge maten i glassbeholdere eller andre bokser med lokk.

– Hva tenker du om gjenbruksbokser i plast, som for eksempel matbokser?

– Vi bruker dem til å ha såpe og fast sjampo i når vi reiser. Det finnes ingen «bra» plast. Men det er bedre å gjenbruke det til andre ting, sier Bunk.

På sine hjemmesider deler miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender også flere tips til hvordan du kan kutte plastforbruket. Der skriver de blant annet at du bør velge skjærefjøler i tre fremfor plast, og bestikk og andre kjøkkenredskaper i metall, tre og keramikk/porselen.

De anbefaler også å slutte å kjøpe syntetiske klær, da dette avgir mikroplast under bruk, og heller velge klær av naturmaterialer som lin, norsk ull og økologisk bomull.

Andre klassiske tips til å bli en bevisst forbruker er å kjøpe og selge brukt, og å reparere både klær og ting i stedet for å kjøpe nytt.

Ikke alltid like populært

Til tross for at plastbekjempelse ser ut til å være en av nåtidens største kampsaker, er det ikke alle som er like fornøyde med alle grepene som blir tatt.

I mars byttet for eksempel McDonald's ut plastsugerørene i alle sine 72 norske restauranter, til fordel for 100 prosent nedbrytbare sugerør i papir.

Selv om kjeden forteller at sugerørene var de beste alternativene til plast på markedet, og at de fleste kundene synes det er bra at de tar miljøgrep, har McDonald's fått enorm kritikk på sosiale medier, både i Norge og i Storbritannia. I sistnevnte land har over 40 000 briter signert en underskriftskampanje for å få tilbake de gamle plastsugerørene.

Det ser likevel ikke ut til å stanse hverken de store mataktørene eller politikerne. For noen uker siden tok Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til orde for å forby plastprodukter som engangsbestikk, sugerør og q-tips innen neste sommer.

EU-parlamentet har også godkjent et forbud mot plast, men dette vil ikke gjennomføres før i 2021.