Dyrevernalliansen har merket matvarer med trafikklys – møtes av kritikk

En ny guide skal hjelpe oss forbrukere med å ta mer dyrevennlige valg når vi er i butikken. Men guiden møtes av kritikk både av Landbruks- og matdepartementet og noen av landets største matprodusenter. 

Det var kanskje spesielt i kjølvannet av fjorårets Brennpunkt-dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter» at stadig flere av oss forbrukere begynte å stille oss selv spørsmålet: Hvordan har egentlig dyrene jeg får maten min fra hatt det? Og, hvordan jeg kan ta mer dyrevennlige valg i matbutikken? Det har nemlig frem til nå ikke vært noe system for å hjelpe forbrukerne med nettopp dette, skal vi tro Live Kleveland, som er kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

– Etter mange forespørsler fra fortvilte forbrukere, så fant vi ut av vi måtte gjøre noe, sier hun.

Derfor har de nå laget en matguide som rangerer produkter på en trafikklys-skala, og gir dem en score som ender med rødt, gult eller grønt symbol. Maten som er merket med rødt råder Dyrevernalliansen oss til helst å unngå. Blant disse finner vi mange gjengangere i folks daglige handlekurver: Tines melk og guloster, Q-melk, Synnøve Finden og flere av Priors egg- og kyllingprodukter.

Få får godkjent

Vil du ta dyrevennlige valg i butikken når du kjøper meieriprodukter, må du lete godt, ifølge den nye guiden. Det er nemlig svært få produkter som får godkjent-stempel i denne. Det er et lite hakk bedre utvalg når det kommer til kylling og egg.

Kritikken går i all hovedsak ut på boltreplassen dyrene har, eller rettere sagt mangelen av den, samt rasen for kyllinger, kvaliteten på fôret og hvor mye tid utendørs dyrene får.

Meieriene måles også på hvor raskt ku og kalv skilles etter fødsel. Hos de beste i klassen kan ku og kalv være sammen seks uker etter fødsel, mens bransjenormen er at det er tillat å skille morkua og kalven rett etter fødselen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Litt bedre enn andre produkter

Blant produktene som er med i guiden er de som allerede er Dyrevernsmerket med alliansens egne merkeordning. Men også produkter som skiller seg litt ut er med, ifølge Kleveland, som skal være «litt bedre enn andre produkter du finner i butikken». Blant dem finner vi småprodusenter som Rørosmeieriet, Holtekylling, og Stange landkylling.

– Også flere produkter som er merket som økologiske er med i oversikten – hvordan kan disse ikke komme godt ut av det i noen tilfeller?

– Variasjonen i øko-regelverket er så stor at Ø-merket ikke fungerer som noen dyrevelferdsgaranti. Men det er samtidig viktig å si at mange øko-bønder er engasjerte i dyrevelferd, og gjør en ekstra innsats, forklarer Kleveland.

– Så hva velger vi når det er såpass lite å velge mellom?

– Produktene som har Dyrevernmerket er det sikreste valget. Da vet du at produsenten har blitt kontrollert av en uavhengig inspektør. For dem som ikke har blitt med på merkeordningen, så har vi i tilfeller der vi har bransjeinformasjon om at de har gjort noen ekstra tiltak for å gjøre noe mer for dyrene enn normen kontaktet produsentene og bedt dem om informasjon. Dette bruker vi i en matematisk vektingstabell hvor de blir objektivt vurdert ut ifra ulike kriterier. Der vi ikke har noe informasjon om at produsentene gjør noe ekstra ut over minimumskravene for dyrene, har vi automatisk satt dem på rødt. Om det er informasjon vi har gått glipp av, så oppfordrer vi produsentene til å sende oss dette, og så oppgraderer vi dem mer enn gjerne, sier Kleveland.

– Om noen er misfornøyd med at vi ikke har kommet på besøk, så er det fordi vi vet at de driver etter minimumsforskrifter, og da vet vi hvordan det er der, legger hun til.

– Misvisende

En av Norges største matprodusenter, Nortura, med blant annet Prior og Gilde i stallen, mener at kategoriseringen i guiden er misvisende.

– I Nortura har vi flere produktserier hvor vi har pålagt oss selv dyrevelferdskrav utover det norske regelverket – et regelverk som er av de strengeste i verden. Kategoriseringen blir derfor misvisende. Nortura har mer plass og trivselstiltak enn hva regelverket tilsier i Prior Kyllinggården. Alle Prior kylling har trivselstiltak og vi har større plass for gris i Gilde Edelgris-konseptet, sier Ingrid Melkild, fagsjef i Nortura, og legger til:

– Vi har også trivselstiltak på verpehøns. Dette er tiltak som burde blitt synliggjort mer i Dyrevernalliansens guide. Denne skalaen får ikke frem forskjellene hos de ulike produsentene på en god nok måte.

Mener dyrevelferden er blitt bedre

Samtlige av Tines produkter, som melk, oster og andre kjente merkevarer som Litago og Go'morgen-yoghurt, havner i den røde kategorien i den nye guiden. Under meieriprodukter finner du kun ett produkt fra Tine som får gul merking av Dyrevernalliansen, og det er den økologiske melken.

– Alle våre produkter skal være produsert i tråd med det strenge offentlige regelverket vi har, men samtidig iverksetter Tine flere tiltak som går utover rammene av dette, sier Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjef i Tine, til Godt.

– Vi har for eksempel akkurat lansert en dyrevelferdsindikator for alle melkegårdene i Tine. Dette er et verktøy til bruk i arbeidet med kontinuerlig forbedring av dyrevelferden på hvert enkelt gårdsbruk og i Tine samlet sett. Dyrevelferdsindikatoren gir en status for dyrevelferden på hver melkegård i Tine tilbake til 2015. Den viser at dyrevelferden er bedre nå enn den var i 2015. Samtidig synes vi det er bra at det er eksterne miljøer som utfordrer oss. Vi vet jo også at mange forbrukere er opptatt av dette temaet.

Ånonsen forteller at de har en god dialog med Dyrevernalliansen og opplever dem som en konstruktiv samtalepartner.

Han påpeker at det ikke er noen grunn til å unngå norskprodusert mat.

– Vi har noen av verdens friskeste dyr, noe som blant annet illustreres gjennom det som er bortimot den laveste antibiotikabruken i verden (EU-tall). Det er også viktig i forhold til dyrevelferden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Litt merkelig

Hos Q-meieriene setter de også pris på at Dyrevernalliansen er opptatt av god dyrevelferd, noe også deres «277 proffe melkeleverandører og 11.773 Quuule Quuer brenner for», skal vi tro Q-meierisjef Bent Myrdahl egne ord. Så fornøyd er han med tilstanden i egne rekker a han gjerne inviterer forbrukerne inn i sine fjøs.

– At Dyrevernalliansen setter noen av våre produkter på rødt lys er litt merkelig, ettersom de ikke har besøkt noen av våre fjøs. Vi mener at vi har veldig god dyrevelferd, men selvfølgelig kan ting alltid bli bedre. Sånn er det bare i Q. Vi vil også påpeke at Norge har verdens laveste bruk av antibiotika, noe som er en klar indikasjon på godt dyrehold, svarer Myrdahl på kritikken.

Også statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Widar Skogan er enige med produsentenes vurdering av at dyrevern-guiden ikke stemmer overens med den virkeligheten de kjenner til.

– Norge har et omfattende regelverk for velferd for produksjonsdyr og det er blant de mest omfattende i verden, sier han og argumenterer med at norske husdyr er friske og at det brukes svært lite antibiotika i produksjonen.

– Smittsomme dyresykdommer som innebærer store lidelser for produksjonsdyr verden over, er i stor grad utryddet eller forebygget i Norge. I takt med ny kunnskap kommer stadig nye tiltak som skal bedre dyrevelferden, og landbruket følger godt opp. Jeg mener derfor at det ikke gir et riktig bilde når Dyrevernalliansen i praksis tildeler rødt lys til en vesentlig del av norsk husdyrproduksjon, sier han.

Forbrukerrådet positive

Guiden er finansiert av Dyrevernalliansens 11.000 medlemmer, mens Dyrevernsmerket er et nonprofit-prosjekt. Produsentene som er med på merkeordningen betaler kun et administrasjonsgebyr selv, samt kostnader til å få besøk av inspektør.

– Vi ønsker jo selvsagt at alle skal bli vurdert av en inspektør, men enn så lenge – når produsenten ikke ønsker det selv, så er dette vår mulighet til å ta en vurdering. Største ulempen er at vi må stole på at informasjonen vi får hentet inn er riktig, det har vi ingen garanti for.

Forbrukerrådet mener det er fint at forbrukerne nå har fått dette nye verktøyet.

– Vi er opptatt av at forbrukerne skal kunne gjøre informerte valg. Det er mange som er opptatt av dyrevelferd, og synes at de kravene kan være strengere. Det er derfor bra at vi har merkeordninger der dyrevelferden er dokumenterbart høyere enn ellers i næringen, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet til Godt.

– Forholder seg til minimumskrav

Kleveland mener resultatet av matmerkingen speiler hvor lite norsk matvarebransje har tatt inn over seg hvor viktig det er med dyrevelferd.

– Mange forholder seg kun til minimumskrav når det kommer til dyrevelferd – og det er dette vi ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker å øke bevisstheten, sier hun.

For dem var overvekten av de røde symbolene hverken sjokkerende eller spesielt overraskende, de var på forhånd godt kjent med tingenes tilstand.

– Målet vårt er at om fem år så ser alt veldig annerledes ut, sier hun og velger samtidig å se noe positivt i dagens bilde:

– Det er veldig fint å fremheve flere som gule, det betyr at de har gjort noen forbedringer, at dyrene har det litt bedre.

Høy pris ikke alt

Dyrevernalliansen er tydelige i sin beskjed til forbrukerne; det er bedre å betale litt mer for mat fra dyr som har hatt det bedre, og heller spise mindre mengder enn du ellers ville gjort.

– Men er det å betale mer en garanti for bedre dyrevelferd?

– Bedre dyrevelferd koster ofte litt ekstra. Grunnen er for eksempel at et større areal til dyrene er kostnadsdrivende. Norske husdyr er avlet for å vokse fort og produsere mye kjøtt, egg og melk. Intensiv avl og trang plass gir dyrene atferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Når man driver mindre intensivt, får man litt lavere ytelse. Dermed går prisen noe opp, forklarer hun og legger til:

– Samtidig er det viktig å påpeke at høy pris ikke nødvendigvis betyr at dyrevelferden er bra. Derfor råder vi folk til å spise litt mindre animalske produkter, og heller betale skikkelig for at dyrene skal få et liv verdt å leve.

Hun forteller at en undersøkelse Dyrevernalliansen har fått utført, viser at 50 prosent av de spurte tror de er villige til å betale cirka 20 prosent mer for et dyrevernsmerket produkt.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!