Kvikk Lunsj: Slik ble den «tursjokoladen»
Både navnet og imaget til Kvikk Lunsj som hele Norges tursjokolade, ble bestemt 50 år før den første Kvikk Lunsj-platen ble produsert på Freia Chokolade-Fabric i 1937. Av en tysk mann.
På sin aller første fottur i Nordmarka, en høstdag i 1887, iført lys dress og sommersko, gikk Johan Throne Holst seg bort. Han skulle imponere en tysk forretningsforbindelse med en tur i norsk natur, men uerfaren som han var, hadde han verken tatt med kart, kompass eller proviant til turen. I boken «Sjokoladekongen» forteller Holst at hans turkamerat var en mye mer erfaren turgåer enn ham selv, og at han beklaget seg over at Holst ikke hadde tatt med seg litt sjokolade til turen – det var nemlig helt vanlig turproviant i tyskerens hjemland. De gikk og gikk og gikk, det var vått og grått og dårlig vær, og da Holst endelig innrømmet at han ikke hadde peiling på hvor de var og hvordan de skulle komme seg hjem utbrøt tyskeren «Und Sie haben nicht einmal keine quick lunch mitgebracht?».
Dette var fem år før Holst kjøpte Freia Chokolade-Fabric på Rodeløkka, og over femti år før han gjorde Kvikk Lunsj til den sjokoladesuksessen det har blitt i dag. Det var nettopp 50 år etter Holsts første fottur at hans eldste sønn kom hjem etter en reise til England med idéen om å lage en norsk variant av en kjekssjokolade han har oppdaget. Episoden med hans tyske turkamerat sto stadig klart for Holst. Og her satt han endelig med det som kunne være en «kvikk lunsj» og den ultimate turprovianten. Kombinasjonen av kjeks og sjokolade og formatet på sjokoladen, gjorde Kvikk Lunsj til en umiddelbar suksess da den ble lansert i 1937.
(Eller det er ikke helt sant; Freia lanserte først en variant av Kvikk Lunsj med mørk sjokolade, som ingen ville ha – de måtte faktisk trekke tilbake partiet og gi det bort til sine ansatte for i det hele tatt å bli kvitt det. Men et klokt hode foreslo at de skulle prøve seg med melkesjokolade istedenfor, og det slo straks an.)
- Det er ikke godt å si akkurat hva det var som gjorde at Kvikk Lunsj straks ble omfavnet som selve tursjokoladen. Men det har nok mye å gjøre med at den ble lansert akkurat da den ble lansert, forteller Trine Kjørven, arkivansvarlig ved Freia.
- Dette var på slutten av de harde tredveårene, folk hadde begynt å arbeide mindre, de hadde mer fritid og det skjedde noe med mentaliteten til folk. De ble opptatt av «en sunn sjel i et sunt legeme» og det ble trendy å gå på tur. Kvikk Lunsj ble fra starten av markedsført som tursjokoladen; på den tiden var det mye fokus på næringsinnholdet og at formatet passer perfekt i anorakklommen. Og fra da og frem til i dag har Kvikk Lunsj vært synonymt med tur. Fjelltur. Skitur. Og kanskje aller helst påsketur, sier Kjørven.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kvikk Lunsj har tatt oppgaven sin som tursjokoladen alvorlig. De har samarbeidet med Den Norske Turistforening helt fra slutten av 60-tallet, og trykket turforslag og fjellvettreglene på innpakningspapiret. Og både på Facebook og hjemmesiden sin deler Kvikk Lunsj alt fra sikkerhetstips til fjellturen til inspirasjon for å komme seg ut og på tur ved å la folk dele bilder og filmer med hverandre.
All produksjon av Kvikk Lunsj foregår fremdeles på fabrikken på Rodeløkka. Der steker de vaffelrøre i store flak. Av disse flakene trykkes det ut avlange biter som limes sammen i tre lag – limet lages blant annet av knust Kvikk Lunsj – og så legges fire og fire biter sammen og trekkes med Freia Melkesjokolade.
Oppskriften har vært uendret siden starten. Annet enn at de har gjort endringer i leverandører av de forskjellige råvarene, blant annet siden melet i vaflene gjorde at de satt seg fast i vaffeljernet, lages Kvikk Lunsj i dag etter samme oppskrift som den ble laget på 1930-tallet.
Den eneste store forandringen Kvikk Lunsj har gått igjennom siden den først ble lansert er endringen av emballasje. I 2005 ble sølvpapir erstattet med lufttett plastikkemballasje, til stor furore blant Kvikk Lunsj-elskere som etablerte egne Facebook-grupper for å få Freia til bytte tilbake til den originale emballasjen. Begrunnelsene for endringen forklarer Kjørven ganske enkelt med at sølvpapir ikke er en særlig miljøvennlig emballasjeform, plastikkforpakningen holder bedre på smaken og holdbarheten, og den gir bedre mattrygghet siden det ikke lenger er fare for at noen fremmedelementer skal forville seg inn i pakken etter at den har forlatt fabrikken.
Det produseres i dag i underkant av 50 millioner plater Kvikk Lunsj i året. Det er minst ni plater per person per år.
Kilder: Trine Kjørven (Arkivansvarlig Freia); Kreativt Forum; Sjokoladekongen – Johan Throne Holst (Erik Rudeng) ; Det store norske leksikon; Regnskogfondet; Et lite stykke Norge: Freia gjennom 100 år (Hilde Ibsen).